Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Mårfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mårfamilien
Mår (Martes martes)
Nomenklatur
Mustelidae
Fischer,1817
Populærnavn
mårfamilien,[1]
mårdyr
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
Gruppemårlignende rovpattedyr
Økologi
Antall arter:57
Habitat:terrestrisk,limnisk,marin
Utbredelse:kosmopolitisk, unntattAntarktis ogAustralia
Inndelt i

Mårfamilien (Mustelidae) er den mest tallrike ogmangfoldige familien blantrovpattedyrene (Carnivora). Familien, som inngår i gruppenmårlignende rovpattedyr (Musteloidea), består av nærmere sekstiarter. Tidligere regnet man ogsåstinkdyrene (Mephitidae) til denne familien, men disse er nå skilt ut i sin egen familie. Mårdyrenes nærmeste nålevende slektninger erhalvbjørnene (Procyonidae), som trolig utgjørsøstergruppen.

Taksonomi

[rediger |rediger kilde]
Snømus (Mustela nivalis) er det minste mårdyret og har hvit vinterpels
Røyskatt (Mustela erminea) ertypearten for mårfamilien

Analyser av mårfamilien indikerer, at detbiologiske mangfoldet i gruppen oppsto iEurasia, fra hvor arter senere koloniserteAfrika ogNord-Amerika (senere ogsåSør-Amerika) ved flere anledninger.[2] Familien er nærmest beslektet med halvbjørner, som de trolig delte forfedre med for omkring 29 (27,5–31) millioner år siden.[2]

Biologi

[rediger |rediger kilde]
Kjempeoter (Pteronura brasiliensis) blir lengst blant mårdyrene
Havoter (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene

Mårdyrene finnes naturlig på alle kontinenter, unntatt iAntarktis og deler avOseania (Australia). INorge finnes åtte arter, hvorav sju naturlig og en som utilsiktet har blitt utsatt her. De sju naturlige artene errøyskatt,snømus,ilder,mår,jerv,grevling ogoter.[3] Arten som utilsiktet ble utsatt her ermink, som naturlig hører hjemme iNord-Amerika. Minken ble opprinnelig innført hit forpelsdyrfarming.[3]

Mårdyr er langstrakte og slanke med korte, men kraftfulle lemmer. Labbene er relativt store og utstyrt med kraftige klør, og noen arter har ogsåsvømmehud mellom tærne. Grevlinger og jerv har en litt mer kompakt kroppsbygning enn de andre artene. Alle har glansfulledekkhår, som varierer i utfarging med arten. Hårstrukturen er relativt lik mellom artene, men deakvatiske ogsemi-akvatiske artene har tettest pels, spesielt på høye breddegrader. På høye breddegrader utvikler imidlertid også de terrestriske artene tett, isolerendeunderull i vinterhalvåret, og noen får også hvit vinterpels.

Flesteparten av artene erterrestriske, menotere harlimnisk ellermarin tilpasning og tilbringer gjerne mye av tiden i nær tilknytning til vann. Marine arter trenger imidlertid tilgang på ferskvann for å rense pelsen for salt. Noen arter har lettvintersøvn, som for eksempel noen grevlinger.

Størrelsen varierer mye mellom artene.Snømusa er minst og veier typisk cirka 20–100 gram på våre breddegrader. Den er faktisk verdens minste rovpattedyr.Havoteren (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene og veier normalt 14–45 kg. Lengst blir imidlertidkjempeoteren (Pteronura brasiliensis), der kroppen kan bli opp mot 1,7 m lang og halen cirka 70 cm.

Mårdyr har såkaltembryonisk diapause. Hunnen kan altså pare seg, men utsette atembryoet utvikles til etfoster, for eksempel til forholdene (tilgang på føde, klimaforhold og lignende) er ideelle for gjennomføre graviditeten. Den embryoniske diapausen kan således variere.

Utbredelsen er tilnærmetkosmopolitisk, unntatt iAntarktis ogAustralia. Den finnes heller ikke påMadagaskar og oseaniske øyer, men har blitt introdusert tilNew Zealand.

Fylogeni

[rediger |rediger kilde]

Aner

[rediger |rediger kilde]

En studie fra 2011 antyder athalvbjørnfamilien (Procyonidae) og mårfamilien (Mustelidae) skilte lag for cirka 27,6 millioner år siden, og at de tidligste mustelidene (kronegruppen) oppsto for omkring 24 millioner år siden.[4]

Fylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold tilWesley-Hunt og Flynn (2005)[5]

   Arctoidea   
   

Hemicyonidae



Ursidae




Pinnipedia

Enaliarctidae



   

Phocidae



   

Otariidae



Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae



   

Mephitidae



   

Procyonidae



Mustelidae







Underfamilier

[rediger |rediger kilde]

Nyere genetisk forskning antyder at mårfamilien bør deles inn i åtte underfamilier,[2][4] men forholdet mellom gruppene har ikke avklart. Det var tidlig enighet om atTaxidiinae var den første linjen som splittet fra hovedlinjen.[4] Likeledes synes det å være enighet om at Lutrinae ogMustelinae ersøstergrupper.[4] I tillegg er delgruppenGalictinae nylig byttet ut medIctonychinae, ogMartinae medGuloninae.[6]

   Mustelidae   






 Lutrinae



 Mustelinae




 (Galictinae)Ictonychinae




 Helictidinae




 


 (Martinae)Guloninae



 Melinae





 Mellivorinae




 Taxidiinae



Inndeling

[rediger |rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Satoet al. (2004)[7], Fulton & Strobeck (2006)[8] og Law, Slater & Mehta (2018)[6]. Norske navn på artene er nødvendigvis ikke offisielle, siden ikke alle arter er navngitt på norsk.

Treliste

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Artsdatabanken: ArtsnavnebasenArkivert 7. mars 2010 hosWayback Machine. Gruppens norske navn ble fastsatt til «mårfamilien» september 2009
  2. ^abcKoepfli, Klaus-Peter; Deere, K.A.; Slater, G.J.; Begg, C.; Begg, K.; Grassman, L.; Lucherini, M.; Veron, G.; Wayne, R.K. (February 2008).Multigene phylogeny of the Mustelidae: Resolving relationships, tempo and biogeographic history of a mammalian adaptive radiation.BMC Biology6: 10. doi:10.1186/1741-7007-6-10
  3. ^abBevanger, Kjetil (2015) Mårfamilien Mustelidae Fischer, 1817. Norsk institutt for naturforskning, 21.04.2015.https://artsdatabanken.no/Pages/185068
  4. ^abcdYu L, Peng D, Liu J, Luan P, Liang L, Lee H, Lee M, Ryder OA, Zhang Y. 2011. On the phylogeny of Mustelidae subfamilies: analysis of seventeen nuclear non-coding loci and mitochondrial complete genomes.BMC Evol Biol. 2011 Apr 10;11:92. doi:10.1186/1471-2148-11-92
  5. ^Wesley-Hunt, Gina D., and John J. Flynn (2005). Phylogeny of the Carnivores.Journal of Systematic Palaeontology3: 1-28. Besøkt 2014-08-21
  6. ^abLaw, C. J.; Slater, G. J.; Mehta, R. S. (2018-01-01). "Lineage Diversity and Size Disparity in Musteloidea: Testing Patterns of Adaptive Radiation Using Molecular and Fossil-Based Methods".Systematic Biology.67(1): 127–144. doi:https://doi.org/10.1093/sysbio/syx047 PMID28472434.
  7. ^Sato JJ, Hosoda T, Wolsan M, Suzuki H: Molecular phylogeny of arctoids (Mammalia: Carnivora) with emphasis on phylogenetic and taxonomic positions of ferret-badgers and skunks.Zool Sci 2004,21:111-118. doi:https://doi.org/10.2108/0289-0003(2004)21[111:MPOAMC]2.0.CO;2. Manglende eller tom|tittel= (hjelp)
  8. ^Fulton TL, Strobeck C: Molecular phylogeny of the Arctoidea (Carnivora): effect of missing data on supertree and supermatrix analyses of multiple gene data sets.Mol Phylogenet Evol 2006,41:165-181. doi:https://doi.org/10.1016/j.ympev.2006.05.025
  9. ^Bo Li, Mieczyslaw Wolsan, Dan Wu, Wei Zhang, Yanchun Xu, Zhaohui Zeng. 2014-08-14. Mitochondrial genomes reveal the pattern and timing of marten (Martes), wolverine (Gulo), and fisher (Pekania) diversification.Molecular Phylogenetics and Evolution. ScienceDirect. DOI:10.1016/j.ympev.2014.08.002. Besøkt 2014-08-21

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]


Fissipedier
Pinnipedier
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mårfamilien&oldid=24640761»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp