Luft er en samling gasser, partikler og dråper som utgjøratmosfæren rundtjorden. Menneskene er avhengig av luftensoksygen for å kunne puste, i likhet med andre pattedyr. Planter omsetter luftenskarbondioksid ifotosyntese. For de fleste planter er dette den eneste kilden tilkarbon.
Ordet er relatert tilnorrøntlopt, loft som iloft og som kunne betyluft eller luftlag. Ordet er i norrønt relatert til å være i høyden eller løftet opp.[1][2] Luft som et stoff (en gass) ble tidligere omtalt somvind.[3]
~0,40 % av hele luftsøylen, typisk 1-4 % ved bakken
Ved en temperatur av 40°C kan luft inneholde 0-7 % vanndamp. Andelen vanndamp avhenger av temperatur og tilgjengelig fuktighet begrenset oppad til vannetsmetningstrykk. Vanndampinnholdet og overgangen mellom vann i gassfase, væskefase og fast form er vesentlig forværet.
Andelenkarbondioksid varierer. I nærheten av vegetasjon vil det være en sterk døgnlig variasjon. Når den døgnlige variasjonen er midlet ut er variasjonen over året omkring 6,5 ppmV (milliondel av totalvolumet). Dessuten øker mengden med 1,2–1,4 ppmV årlig. Gjennomsnittlig konsentrasjon var nådd 410 ppmV (0,041 %) i 2019, fra førindustrielt nivå 278 ppmV, 315 ppmV i 1958, 330 ppmV i 1974 og 353 ppmV i 1990. Dennedrivhusgassen er viktig for englobal oppvarming av planeten.
Metan er en annen viktigdrivhusgass som også øker: 0,800 ppmV i førindustriell tid, 1,585 ppmV i 1985, 1,676 ppmV i 1996 og 1,87 ppmV i 2019.
Sammensetningen av atmosfæren varierer med høyden. Luften sammensetning varierer spesielt vedrespirasjon: luft som pustes ut har et høyere innhold av vanndamp og karbondioksid enn luft som pustes inn. Frostrøyk forekommer når metningstrykket er overskredet.
Tørr luft harmolar masse (molmasse) 28,9644 g/mol (standardatmosfæren). Da molmassen avvanndamp bare er om lag 18 g/mol er fuktig luft lettere enn tørr.
Vekten av en tenkt vertikal luftsøyle betegner istatikkenlufttrykk. Lufttrykket varierer etter hvor på jordoverflaten det blir målt. Beskrivelsen av variasjonene i lufttrykk utgjør en viktig del avden meteorologiske forståelsen. Lufttrykket over en kvadratmeter av jordoverflaten tilsvarer en vekt av omkring 10 000 kg. Ved hjelp avDaltons lov kanpartialtrykketfor hver av gasskomponentene i luften bestemmes.
Målet på hvor mye vanndamp det er i luften kan angis enten som relativ luftfuktighet, absolutt luftfuktighet eller spesifikk luftfuktighet. Mengden vanndamp er begrenset av vannetsdamptrykk, slik atduggpunkt også kan benyttes for å tallfeste luftfuktigheten.
Brytningsindeksen i luft er under normalforhold omtrent 1,00029 forsynlig lys. Brytningsindeksen avhenger først og fremst av luftfuktigheten, og i mindre grad av trykket, temperaturen og luftens øvrige sammensetning.
Forekomsten av skadelige eller uønskede stoffer utgjørforurensningen av luft. Begrepsmessig forekommer luftforurensning på ulike skalaer: Innendørs forurensning, lokal luftforurensning, regional eller langtransportert luftforurensning, global luftforurensning. På hver skala er det fokus på ulike stoffer, og det blir benyttet ulike virkemidler for å redusere forurensningene.
Utslippene av nitrogenoksider og flyktige organiske forbindelser danner sammen med sollys bakkenærozon som i høye konsentrasjoner er helseskadelig og skader planter.
Utslippene av nitrogenoksider og svovel gir etter omdannelse i skydråpenesur nedbør som skader spesielt vannlevende organismer i områder som ikke har tilstrekkeligbufringskapasistet.
Utslippene av nitrogenoksider gir en gjødslingseffekt som i utsatte områder utgjør et bidrag tilovergjødsling.
Utslipp avklorfluorkarboner har ført til nedbryting av stratosfærisk ozon og en tilhørende økt skadelig innstråling i de berørte områdene.
Utslipp avdrivhusgasser har ved sittstrålingspådriv ført til en økning i jordens midlere temperatur ved overflaten og en tilhørende økt dynamikk i været.
.svg)