Louis Althusser (1918–1990) var en franskmarxistiskfilosof. Han er fremfor alt kjent som grunnleggeren avstrukturalistisk marxisme og teorien om detepistemologiske bruddet.
Althusser vokste opp somkatolikk, og sluttet seg i 1937 til den katolske ungdomsbevegelsen i Frankrike. Da Frankrike ble invadert avTyskland i 1940, meldte han seg til militærtjeneste, og ble kort tid etter arrestert. I fengselet kom han i kontakt med detkommunistiske miljøet og begynte å nærme seg dette. I 1948 sluttet han seg tilFrankrikes kommunistiske parti, og samme år fullførte han utdannelsen sin i filosofi ved prestisjefylteÉcole normale supérieure.
Krigen og fangenskapet hadde bidratt til å svekke Althussers psykiske helse, og han skulle hele livet plages av depresjoner. I 1980 førte dette til at han tok livet av sin kone siden 1946,Hélène Rytman, og ble erklært utilregelig i gjerningsøyeblikket.[trenger referanse]
Althussers filosofi, som fremfor alt reflekteres i verkeneÅ lese kapitalen, skrevet sammen medÉtienne Balibar,Lenin og filosofien ogFor Marx, er basert på en forståelse av atKarl Marx i 1845–1846 gjennomgikk det Althusser kalte for etepistemologisk brudd. Dette bruddet innebar at Marx brøt medHegels tenking til fordel for et vitenskapelig syn på historien. I denne fortolkningen av Marx blir motsetningsforholdet mellom subjekt og objekt opphevet, og Althusser inntar en posisjon der han forkaster enhver idé om at det er mulig å forklare enproduksjonsmåte eller etakkumulasjonsregime uten å undersøke hvordan dette har oppstått. Derfor kan heller ikke marxistisk økonomisk teori sammenlignes med andre økonomiske teorier. Han forkaster også det rigide skillet mellombasis og overbygning, som har en sentral posisjon innen mange marxistiske retninger. Tvert imot legger han heller vekt på økonomisk, ideologisk og politisk praksis som sammen utgjør en helhet som ikke kan skilles.
Det er når det oppstår motsetninger mellom de ulike formene for praksis at nyeproduksjonsforhold kan oppstå. Althusser knytter dette opp motLenins revolusjonsteori om kjedens svakeste ledd. Slike motsetninger kan dermed ikke sees adskilt fra den større helheten, en sammenheng Althusser kalleroverdeterminasjon, et begrep som er påvirket både avMao Zedong ogSigmund Freud. Det betyr ikke at han likestiller de ulike formene for praksis – som for Marx ogEngels er det i siste instans den økonomiske praksisen som er avgjørende fordi det er i denne sfæren det materielle grunnlaget for samfunnet skapes. Derfor er det også avgjørende at ideologisk og politisk praksis er innrettet på å påvirke den økonomiske praksisen.
Individuell praksis er imidlertid ikke frivillig. Althusser skiller mellom hegemoni, som handler om politisk makt, og ideologi, som handler om hvordan mennesket ubevisst skaper et system det kan erkjenne seg selv i. Ideologien reproduseres gjennom såkalteideologiske statsapparater, som blant annet inkluderer familien, medier, religiøse organisasjoner, utdanningsvesenet og de ideene disse står for. Ideologien har dermed en materiell eksistens. Menneskets identitet, og dermed menneskenes praksis, opparbeides ved at individene ser seg selv og sine samfunnsmessige roller i materielle ideologiers speilbilde.
Politisk var Althusser kritisk tilNikita Khrusjtsjovs avstalinisering i Sovjetunionen, og han snudde seg dermed i retning av Kina og Mao Zedong. Støtten han uttrykte tilkulturrevolusjonen i Kina fikk ham nesten ekskludert fra partiet. Han var også en markant kritiker aveurokommunismen som utviklet seg i partiet, og i 1978 publiserte han et omfattende angrep på partiet i avisaLe Monde. Året etter søkte han audiens hos paven, uten å lykkes. I 1983 ble han erklært for å være tilstrekkelig frisk og slapp ut av den psykiatriske behandlingen han var dømt til etter mordet på kona. Etter dette levde han et tilbaketrukket liv før han døde av hjertestans i 1990.
Montesquieu, la politique et l'histoire, PUF, 1959; réédition en coll. «Quadrige»
Pour Marx, Maspero, coll. «Théorie», 1965; réédition augmentée (avant-propos d'Étienne Balibar, postface de Louis Althusser), La Découverte, coll. «La Découverte/Poche», 1996
Norsk:Althusser, Louis (1969).For Marx. Oversatt av Engelstad, Fredrik; Østerberg, Dag.Oslo:Ny Dag. Besøkt 11. oktober 2024.CS1-vedlikehold: Flere navn: oversetterliste (link)
Lire le Capital (en collaboration avec Étienne Balibar, Roger Establet, Pierre Macherey et Jacques Rancière), Maspero, coll. «Théorie», 2 volumes, 1965; rééditions coll. «PCM», 4 volumes, 1968 et 1973; puis PUF, coll. «Quadrige», 1 volume, 1996
Lénine et la philosophie, Maspero, coll. «Théorie» 1969; réédition augmentée sous le titre Lénine et la philosophie (suivi de Marx et Lénine devant Hegel), coll. «PCM», 1972
Réponse à John Lewis, Maspero, coll. «Théorie», 1973
Philosophie et philosophie spontanée des savants (1967), Maspero, coll. «Théorie», 1974
Ce qui ne peut plus durer dans le parti communiste, Maspero, coll. «Théorie», 1978
L'avenir dure longtemps (suivi de Les faits), Stock/IMEC, 1992; réédition augmentée et présenté par Olivier Corpet et Yann Moulier-Boutang, Le Livre de poche n° 9785, 1994 ; édition augmentée: Flammarion, coll. «Champs Essais», 2013
Journal de captivité (Stalag #4 1940–1945), Stock/IMEC, 1992
Écrits sur la psychanalyse. Freud et Lacan, Stock/IMEC, 1993; réédition Le Livre de poche, coll. «Biblio-essais», 1996
Sur la philosophie, Gallimard, coll. «L'infini», 1994
Philosophie et marxisme: entretiens avec Fernanda Navarro (1984–1987)
La Transformation de la philosophie: conférence de Grenade, 1976
Écrits philosophiques et politiques 1, textes réunis par François Matheron, Stock/IMEC, 1994, 588 p.
Sur la reproduction, PUF, coll. «Actuel Marx Confrontations», 1995
Écrits philosophiques et politiques 2, textes réunis par François Matheron, Stock/Imec, 1995, 606 p.
Machiavel et nous (1962–1986), Stock/Imec, 1994; Tallandier, 2009
Solitude de Machiavel, présentation par Yves Sintomer, PUF, coll. «Actuel Marx Confrontations», 1998
Lettres à Franca (1961–1973), Stock/Imec, 1998
Politique et Histoire de Machiavel à Marx – Cours à l'École normale supérieure 1955–1972, Seuil, coll. «Traces écrites», 2006
Lettres à Hélène, préface de Bernard-Henri Lévy, Grasset/IMEC, 2011
«Repères biographiques, avertissement aux lecteurs du livre I du Capital et rudiments de bibliographie critique», préface à Karl Marx, Le Capital (livre I), Paris, Garnier-Flammarion, 1969, p. 5–30
Cours sur Rousseau (1972), préface d'Yves Vargas, Le temps des cerises, 2012
Initiation à la philosophie pour les non-philosophes, PUF (collection Perspectives critiques), 2014
Etre marxiste en philosophie, PUF (collection Perspectives critiques), 2015
Des rêves d'angoisse sans fin: Récits de rêves (1941–1967), suivi de Un meurtre à deux (1985), Grasset/Imec, 2015
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Louis-Althusser, besøkt 9. oktober 2017, «"Louis Althusser, (born October 16, 1918"»[Hentet fra Wikidata]
^Gemeinsame Normdatei, GND-ID118502298, besøkt 27. april 2014, «Bloß Jahr: "Lebensdaten: 1918-1990"»[Hentet fra Wikidata]
^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID2020[Hentet fra Wikidata]
^abProleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID7182[Hentet fra Wikidata]
^Front matter "Elemente der Selbstkritik" (1975), side(r)2, «"Louis Althusser wurde 1918 in Birmandreis (Algerien) geboren:"»[Hentet fra Wikidata]
^abcNouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r)71, bind1[Hentet fra Wikidata]
^ Encyclopaedia Herder person IDAlthusser,_Louis, «"nacido en Birmandréis (Bir Mourad Raïs), cerca de Argel"»[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Louis-Althusser, besøkt 9. oktober 2017, «"Louis Althusser, ([...] - died October 22, 1990, near Paris, France)"»[Hentet fra Wikidata]
^Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID0003125[Hentet fra Wikidata]
^ Encyclopaedia Herder person IDAlthusser,_Louis, «"Hizo sus estudios en Argel, Marsella, Lyon y en la École Normal Supérieure de París."»[Hentet fra Wikidata]
^abDet tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID118502298, besøkt 1. august 2024[Hentet fra Wikidata]
^ Encyclopaedia Herder person IDAutor:Althusser,_Louis, «"provocado por estrangulamiento, en 1980, la muerte de su mujer, la socióloga Hélène Rytmann,"»[Hentet fra Wikidata]
^ Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Louis-Althusser, «"In November 1980 Althusser suffered a mental breakdown and strangled to death his wife of some 30 years, Hélène Rytmann."»[Hentet fra Wikidata]
^ GND-ID1014157536, «"Person[:] Althusser, Hélène [...] Andere Namen[:] Rytmann, Hélène [...] Beziehungen zu Personen[:] Althusser, Louis (Ehemann)"»[Hentet fra Wikidata]
^Front matter "Elemente der Selbstkritik" (1975), side(r)2, «"Seit 1948 lehrt er Philosophie an der Ecole Normale Supérieure in Paris und seit dem gleichen Jahr ist er Mitglied der Französischen Kommunistischen Partei."»[Hentet fra Wikidata]
^ Encyclopaedia Herder person IDAutor:Althusser,_Louis, «"el mismo año [1948], se incorpora al partido comunista francés e ingresa"»[Hentet fra Wikidata]
^ Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Louis-Althusser, «"In 1948 he joined the French Communist Party (PCF); [...]"»[Hentet fra Wikidata]
^ SNAC Ark-IDw6258xh3, «"Nationality: French"»[Hentet fra Wikidata]
_(cropped).jpg)
