Lockout (arbeidsstengning, utestengelse) er et middel i en arbeidskonflikt der enarbeidsgiver hindrer ansatte fra å jobbe, i motsetning til enstreik der ansatte nekter å jobbe.
Hensikten med en lockout er en utvidelse og dramatisering av arbeidskonflikten, på samme måte som streik. Utvidelsen medfører gjerne at arbeidere som ikke er i streik, blir permittert. Dermed blir det en interessekonflikt mellom de streikende, som får streikebidrag, og de permitterte, som får dagpenger. Under en lockout vil arbeidsgiverorganisasjonen som går til dette skrittet, gjerne kompensere for tapene de berørte medlemmene får av konflikten, slik som streikende arbeidere får av sin fagforening.
Konflikten blir også kostbar for staten gjennom produksjonsstansen. Resultatet blir gjerne økt press fra staten på partene til å lempe kravene, eller i ytterste konsekvenstvungen lønnsnemnd.
Den største lockouten iNorge var storlockouten i1931, som varte fra februar til august det året.Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) ville sette ned lønnen, noeLO ikke godtok, og NAF svarte med lockout. 60 000 arbeidere ble utestengt fra arbeidsplassene, og 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt. Det kjenteMenstadslaget, en kamp mellom arbeidere og politistyrker påMenstad mellomPorsgrunn ogSkien, var en del av denne lockout-konflikten.[1]
I 1986 ble 102 500 LO-organiserte utestengt fra sitt arbeid ved lockout fraNorsk Arbeidsgiverforening, den første store lockout i norsk arbeidsliv siden 1931.[2] Administrerende direktør i den daværendeNorsk Arbeidsgiverforening,Pål Kraby, måtte gå av.[3]
Transportarbeiderstreiken i 2004 ble kraftig opptrappet ved lockout i andre sektorer.
Heiskonflikten i 2005 er et eksempel på at de tre trinn i prosessen går helt ut:
