| Lauritz Sømme | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. mars1931[1] (94 år) | ||
| Beskjeftigelse | Entomolog | ||
| Ektefelle | Randi Sømme (skilt) | ||
| Far | Iacob Dybwad Sømme | ||
| Mor | Aslaug Sverdrup Sømme | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Lauritz Sverdrup Sømme (født 1931) er ennorskentomolog. Hans arbeidsfelt har værtinsekter ihus og lagredematvarer, men særlig om enkelteleddyrsovervintring ogkuldetoleranse. Sømme har vært med på flereekspedisjoner tilAntarktis, hatt feltopphold påSvalbard og ellers besøkt flere steder på jorden i sine undersøkelser omkring leddyr og kuldetoleranse.
Sømme erredaktør for fagtidsskriftetNorwegian Journal of Entomology og han har utgitt flere bøker. Han er æresmedlem iNorsk entomologisk forening. Fra 2011 er Sømme fagansvarlig for virvelløse dyr iStore norske leksikon.
Sømme har undervist i entomologi vedUniversitetet i Oslo, fra grunnkurs og oppover. En del av undervisningen har vært på feltstasjonen på Finse og iNy-Ålesund. Sømme ble pensjonert i 1998.
Han var tidligere gift med professorRandi Sømme.[2]
Lauritz Sømme tok sitthovedfag (cand. real.) ved Universitetet i Oslo i 1958[3] på resistens mot insektmidler (DDT) hosstor husflueMusca domestica.[4] I norskefjøs fant Sømme ut at det ikke var særlig mange husfluer. Derimot var det mange andre arterfluer, somloftsfluer og den blodsugendeparasittenvanlig stikkflueStomoxys calcitrans, enstikkflue i slekt medtsetsefluen. Både denne og husfluene var resistente mot DDT.
Etter hovedoppgaven begynte Sømme å arbeide som stipendiat vedStatens plantevern påÅs. Her var han i 12 år, hvor han arbeidet særlig med insekter i hus og lagrede matvarer og insektenes resistens mot insektmiddel.
I 1962 var Sømme et år iCanada, og studerte kuldetoleranse hos insekter, vedCanada Agriculture Research Station iLethbridge,Alberta. Sømmesdoktorgrad handlet om kuldetoleranse hos insekter.[5]
I 1970 skiftet Sømme arbeidssted fra Statens Plantevern, til Universitetet i Oslo, hvor han bledosent i entomologi. Senere, i 1985, ble hanprofessor i faget. Han fortsatte nå sine studier på kuldetoleranse hosbiller,spretthaler ogmidder. Særlig nyttig for han ble den nylig opprettede forskningsstasjonen påFinse. Det ble studert kuldetoleranse hos midder og spretthaler på avblåste og snøfrie rabber i høyfjellet.FjellbladbilleChrysomela collaris hadde et underkjølingspunkt ved minus 40°C før kroppsvæsken frøs og dyret døde. På Finse ble det også oppdaget atløpebillenPelophila borealis kunne la seg totalt innfryse i is over en lengre periode. Billens underkjølingspunkt er bare minus 5°C, men dette er trolig nok da den overvintrer under snø, som isolerer. Stedene den overvintrer er av og til fuktige og våte, og billen kan risikere å fryse helt inn i is. Det ble observert at den kunne overleve i et miljø uten ny tilgang på oksygen (anoxia).
Lauritz Sømme har fra 1977 vært med på flere norske forskningsekspedisjoner til Antarktis. Hans oppgave var å undersøke faunaen av leddyr (midder ogspretthaler) påBouvetøya ogDronning Maud Land. Dyrene her hadde de samme overlevelsesmekanismer som Sømme tidligere hadde funnet i det norske høyfjellet, på Finse.
På Bouvetøya finnes 8-10 arter midder og spretthaler. Øya ligger 2 000km fra nærmeste kontinent. Den ligger øst forSør-Shetlandsøyene og vinden i området er ofte fra vest. Det er derfor naturlig å tenke seg at både dyrene og floraen på øya har kommet medfugler som har krysset havet.
I Antarktis er det bare funnet et par artertovinger, utenom spretthaler og midder. Det er noen småfjærmygg som lever på egnede steder langs kysten. Det største landlevende dyr er enspretthale (Collembola) som er omtrent 2mm lang. På Antarktis finnes ikkeisbjørn ellerfjellrev, ogsel ogfugler regnes ikke til de landlevende dyrene.
Sømme har også deltatt i britiske ekspedisjoner tilSør-Georgia ogSigny Island.
IAndesfjellene fant Sømme engresshoppe som tålte den store temperatursvingningen mellom dag og natt. Om natten var det minus 5 °C og gresshoppen frøs til is. Om morgenen tinte den opp og levde nomalt. Dagtemperaturen kunne bli over 20 varmegrader.
Lauritz Sømme har hatt kortere turer til flere steder i verden for å studere leddyrs kuldetoleranse. Blant annet iAtlasfjellene,Mount Kenya, iAfrika. Han har også fra 1988 vårt engasjert på Svalbard. Her var han med på å finne ut at enkelte dyr kan la seg «tørke ut» om høsten. Når kulden kommer har de så lite vann i kroppen at de overlever til våren utenfrostskade. Om våren økes kroppens væskeinnhold igjen. Dette gjelder noen jordlevende smårundormer (Enchytraidae), og spretthalenOnychiurus arcticus.
Lauritz Sømme har oversatt flere bøker i faglitteratur til norsk. Han har skrevet flere bøker og en rekke kortere artikler om sitt fagområde på norsk. Han har som fagperson skrevet vitenskapelige publikasjoner i en rekke fagtidsskrift. Sømme har fungert som redaktør og bidratt for fagtidsskriftetNorwegian Journal of Entomology over flere år.
Hans fullstendige liste over vitenskapelige publikasjoner teller 143 artikler, fra1958 og frem til mai2007.[6] Listen over mer mer populærvitenskapelige artikler teller 94 artikler,[7] Sømme har også bidratt med flere mindre artikler eller rapporter.
Sømme har fåttFramkomiteens Nansenbelønning for sitt arbeide ipolare områder.
Sømme ble medlem iNorsk Entomologisk forening i 1955. Han har flere perioder bak seg i styret. I2006 innstilte styret i Norsk entomologisk forening enstemmig at Sømme skulle utnevnes til æresmedlem av foreningen, noe som skjedde på foreningens årsmøte13. februar2007. Æresmedlemskapet fikk han ikke for sitt yrkesaktive liv som entomolog, men for sin innsats for foreningen med fagtidsskriftetNorwegian Journal of Entomology hvor han har vært redaktør fra 1966 til 1978, og fra 1999. Og ikke minst fordi han skrev norsk entomologis historie og utgav den i en 326 sider bok, da Norsk entomologisk foreningen rundet 100 år i 2004.