| Lars O. Meling | |||
|---|---|---|---|
 Mowinckels tredje regjering (1933–1935). Fra venstre: 1.Jens Isak Kobro, 2.Arne Sunde, 3. Lars O. Meling, 4.Håkon Five, 5.statsminister Mowinckel, 6.Ole Monsen Mjelde, 7.Per Berg Lund, 8.Knut Liestøl, 9.Trygve Utheim | |||
| Født | 8. mai1876[1][2] Haugesund (Stavanger amt) | ||
| Død | 12. mai1951[3] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges handelsminister | |||
| 1924–1926 | |||
| Regjering | Mowinckel I | ||
| Forgjenger | Johan Henrik Rye Holmboe | ||
| Etterfølger | Charles Robertson | ||
| Norges handelsminister | |||
| 1933–1935 | |||
| Regjering | Mowinckel III | ||
| Forgjenger | Ivar Kirkeby-Garstad | ||
| Etterfølger | Alfred Madsen | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1922–1924, (vara) 1925–1927, 1937–1945 | |||
| Valgkrets | Kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker | ||
| Haugesunds ordfører | |||
| 1916–1917 | |||
Lars Olai Meling (1876–1951) var ennorskskipsreder ogpolitiker (V). Han var statsråd for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri (handelsminister) i periodene 1924–1926 og 1933–1935 i toMowinckel-regjeringer.
Meling ble som 16-åring ansatt iHakon Magne Wrangells handels- og rederivirksomhet. Han gikk gradene i firmaet til han ble Wrangells kompanjong i 1910. Meling var sentral i handels- og skipsfartsmiljøet i Haugesund i mange år, og var blant annet initiativtaker til byensbørs, formann i Haugesunds Rederiforening 1932–1933, og styremedlem i flere banker og forsikringsselskaper.
Meling ble valgt inn i Haugesund bystyre i 1910, og satt fem perioder. Han var ordfører i perioden 1916–1917. På det rikspolitiske plan ble Meling vararepresentant påStortinget i 1922, og møtte fast iPost- og telegrafkomiteen ogJustiskomiteen. Han fikk fast plass perioden etter, og ble formann i Post- og telegrafkomiteen. I perioden 1937–1945 satt Meling iFinans- og tollkomiteen og i Post- og telegrafkomiteen.[4]
Meling var del i Svaldbardkommisjonen i forbindelse med etablering avSvalbardtraktaten.[5] Handel var den primære argumentasjon for norsk overtagelse.[6] Traktaten trådte i kraft 14. august 1925.[7]
Fra og med 1925 begynte kronens verdi å stige i forhold til utenlandske valutaer, til dels meget brått på grunn av spekulantoppkjøp og fordi forventningene om ytterligere stigning drev eksportørene til å omsette sine valutabeholdninger så raskt som mulig, mens importørene ventet lengst mulig med å skaffe seg valuta. Det ble nå et viktig spørsmål om man bevisst skulle drive kroneverdien ytterligere opp for å kunne gullfeste den på førkrigsnivået.[8]
En god del av rederiets fartøy var befraktet ut tilNortraship underandre verdenskrig. Dampskipet PROFIT ble minesprengt og senket 17. April 1941 ved BS Buoy, Barrow Deep ved Themsenmunningen mens hun var på reise fra Southend, England til Hull, England i ballast. 12 mann omkom. 5 mann ble berget av eskortejageren HMS Wallace.[9]
Sammen med blant annet skuespillerenHenrik Børseth stiftet Meling Haugesunds første dramatiske selskap, der Meling var aktiv som både skuespiller og tekstforfatter. Meling sto for[klargjør] byens første revy, som hadde tittelenDampskibsfeber.[6] Han skrev blant annet "På silda bein e’ byen lagt" og "Ongane på Risøynå"[10][11] som er snere gjengitt iJan Toft sitt debut albumEt minne om deg.[12]
Meling-familien hadde tidligere eierskap iHaugesunds Avis.[17][18]
Dette tilkjennegis ved debatten rundt byens fødselsdag som ble heftig diskutert; Sverre Meling mente atkjøpstadsrettigheter[19] må regnes som byens fødselsdato,[20] mens andre mente atladestedsrettighetene symboliserer Haugesunds fødedag.[21] Argumentasjonen for ladested kom seirende ut, men bystyret innvilget siden ved ordførerArne-Christian Mohn allikevel dagen for kjøpstadsrettighetene 3. mars som offentlig flaggdag på byens rådhus.
|title= (hjelp);Manglende eller tom|url= (hjelp)