Krypton er en ikke-giftigedelgass med karakteristiske grønne og orangespektrallinjer. I gass- og væske-form er den fargeløs, men i fast form er krypton hvit med kubisk flatesentrertkrystallstruktur, noe som er en vanlig egenskap for edelgassene. Ved kunstig fremstilling kan krypton sammen medfluor danne den ustabile forbindelsen kryptondifluorid (KrF2), som er det sterkeste kjente oksidasjonsstoffet.
Forskere vedHelsingfors universitet har forsket på edelgass-kjemi, og greide i 2001 å fremstille flere krypton-forbindelser som er stabile i temperaturer opp til 40 °K (-233 °C)[1]
Naturlig forekommende krypton består av 6 stabileisotoper:78Kr (0,35 %),80Kr (2,28 %),82Kr (11,58 %),83Kr (11,49 %),84Kr (57,%) og86Kr (17,3 %). I tillegg er 26 kunstig fremstilte ustabile (og dermedradioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er81Kr med halveringstid 2,293 × 105 år,85Kr med halveringstid 10,756 år og79Kr med halveringstid 35,04 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[2]
Krypton inngår ikke naturlige stabilekjemiske forbindelser med noen andre stoffer, og den finnes derfor kun i ren form iatmosfæren. Konsentrasjonen iluft er 1,12ppm, og krypton fremstilles ved destillasjon av flytende luft.
Krypton brukes sammen medargon ilysstoffrør. Krypton brukes også i spesiallamper for høyhastighetsfotografering og som fyllgass i litt dyrereglødelamper (kryptonlamper).
