Kongens første nei refererer til daKong Haakon VII istatsråd10. april1940 ikke ville etterkomme kravet fra den tyske invasjonsstyrken om total overgivelse og utnevnelse avVidkun Quisling somNorges statsminister. Dokumentet som viser avslaget er en del avNorges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie.[1] Det er en nasjonal utgave avUNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World).
Utdypende artikler:Angrepet på Norge i 1940 ogFlukten fra Oslo 9. april 1940
Etter krigsutbruddet 9. april flyktet kongen, regjeringen og stortingsrepresentantene fra Oslo. Om kvelden 9. april holdt Stortinget påElverum folkehøyskole sitt siste møte på fem år.Elverumsfullmakten ble vedtatt, og ga regjeringen myndighet til å gjøre alle vedtak mens krigen pågikk, og så lenge Stortinget ikke kunne møtes. På Elverum ble det også etablert en samlingsregjering med tre konsultative statsråder fra de øvrige partier. Endelig ble det utnevnt en forhandlingsdelegasjon på tre personer som sammen med utenriksminister Koht eventuelt skulle etablere kontakt med tyske myndigheter.[2][3]
Omkring 100 tyske soldater var sendt mot Elverum for å ta konge og regjering til fange. Den tyske styrkene møtte liten motstand på veien over Romerike og mot Hamar, men ble natt til 10. april rundt klokken 3:00 stanset av en liten norsk styrke ved Midtskogen (senere kjent somkampene på Midtskogen) rett vest for Elverum. De tyske soldatene trakk seg tilbake og returnerte til Oslo. Kongen og regjeringen flyktet videre til Nybergsund.[4][5]
Den tyske diktatorenAdolf Hitler hadde gitt ordre om at sendemannenCurt Bräuer (den tyske ambassadøren) skulle samtale med kongen alene, men kongen ville ha utenriksministerHalvdan Koht med dersom vesentlige spørsmål skulle drøftes. Koht ble igjen på Elverum for å møte Bräuer. Kongen returnerte til Elverum hvor han og Koht samt tre stortingsrepresentanter møtte Bräuer 10. april i folkehøyskolens bygg. Kongen møtte først Bräuer alene, deretter hadde Bräuer møte med Koht og Kongen sammen, og til slutt de tre stortingsrepresentantene. Bräuer hadde allerede møtt Koht til om morgenen 9. april straks etter at invasjonen var i gang. Den 10. april var kravet fra Bräuer fortsatt at de måtte overgi seg og dessuten at kongen måtte utnevne Quisling til statsminister.[6][7][8][9]
Kravet fra Bräuer ble behandlet i statsråd i Nybergsund. Regjeringen vedtok etter kong Haakons sterke anbefaling på nytt å avvise det tyske ultimatum, herunder kravet om å utnevne enregjering ledet avVidkun Quisling. Det tyske kravet ble avvist uten dissens. Kongens appell til regjeringen var sterkt følelsesladet og han truet med å abdisere om regjeringen gikk med på de tyske kravene.[7][8] Denne episoden omtales som «Kongens nei» eller «Kongens første nei».[10]
Tyske fly bombet Elverum ogTerningmoen midt på dagen 11. april: tettstedet blir ødelagt og 35 personer mistet livet. Det er uklart om angrepet var en hevnaksjon for Kongens nei eller om det var militærstrategisk motivert for å sikre forbindelsen Oslo-Trondheim gjennomØsterdalen. Elverum hadde militær forlegning som kunne ta imot mobiliserte soldater til kamp mot invasjonsstyrken.[11][12] Folkehøyskolen ble ikke ødelagt under bombingen.[9]
Dokumentet som viser kongens første nei er på bare én side, og undertegnet av kong Haakon, statsministerJohan Nygaardsvold og statsrådssekretærBredo Rolsted. Det ble medregjeringen til Storbritannia under krigen og kom tilbake som en del av regjeringens arkiver i 1945. Det ble limt til omslaget i ryggen i statsrådsprotokollen, men ligger nå løst etter slitasje. Det ble da brukt som bevismateriale med dokumentnummer 1 underrettssaken mot Quisling, og er derfor ikke bundet inn sammen med andre kongelige resolusjoner. I forbindelse med rettssaken ble det påført enkelte merker med rød tusj. Dokumentet ble returnert og overlevertRiksarkivet i 1949. Riksarkivet eier dokumentet i dag, og det er fritt tilgjengelig.[13][14]
