| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker i Midtøsten (og i Norge) |
ca. 2 millioner–10 000 f.Kr. ca. 10 000–8 000 f.Kr. ca. 8 000–4 000 f.Kr. |
Komsakulturen er en tidligere betegnelse på noe som ble antatt å være en særskilt nordnorskeldre steinalderkultur. Begrepet ble innført avarkeologenAnders Nummedal (1867–1944) etter de første boplassfunnene han gjorde vedKomsafjellet iAlta i 1925.[1] Senere forskning har påvist en sterk diversitet i dette området, og begrepet gikk ut av bruk på 1980-tallet.
BenevnelsenKomsakulturen ble første gang benyttet avarkeologenAnders Nummedal i et foredrag han holdt i 1926.[1] Han benyttet den ikke ved senere anledninger, men brukte andre navn somFinnmarkskulturen,Finnmarksfunnene,Le Finnmarkien, etc.[2][3][4][5][6][7]
I årene senere ble det funnet flere boplasser iFinnmark, de ble publisert i verketLe Finmarkien, skrevet av Nummedal ogJohs. Bøe i1936. Her tolker de funnene slik at komsakulturen har et østlig opphav, og at det dreier seg om en særskilt innvandring like etteristiden, og som har kommet inn til Nord-Norge over nåværendeFinland ogRussland. Dette begrunnet de bl.a. med at det ikke var funnet noen tilsvarende steinalderboplasser mellom de nordre delene av Troms og søndreHelgeland. De mente også å se en brå slutt på komsakulturen, og forsøkte å forklare det med at disse menneskene fikk vansker med å tilpasse seg et varmereklima.
Temaet ble satt under livlig debatt fra første stund. Særlig ble det pekt på at dersom innvandringen hadde kommet østfra, burde det være mulig å finne boplasser også langs den veien menneskene skulle ha fulgt. Det viste seg imidlertid å være vanskelig; det var svært få vel definerte boplasser fra denne tiden i Finland og Nord-Russland. Likevel ble betegnelsen «komsakulturen» brukt, om enn motvillig, av noen forskere, helt til ut på 1980-tallet. Da kom betegnelsen under kraftig kritikk fra flere hold, noe som resulterte i at begrepet i dag er praktisk talt ute av faglitteraturen. Kritikken gikk blant annet ut på at nyere forskning påviser en sterk diversitet ned gjennom tid i dette området. Dessuten er det nå påvist et stort antall steinalderboplasser, også frapionerbosetningen, i hele det området som Bøe og Nummedal mente var funntomt. Og ikke minst: Ved å bruke samlebegrepet «komsakultur», gis det innrykk av at det er tale om en statiskarkeologisk tilstand i området, noe som er ganske feilaktig.
Betegnelsen «komsakultur» brukes fremdeles i diversepopulærvitenskapelig sammenheng, men blir nok etter hvert sjeldnere også på dette feltet.