Denne artikkelen handler om kommunevåpen i Norge. For den norske stats og statlige institusjoners og tilsvarende våpen, seVåpengalleri/Statlige våpen i Norge.
Kommunevåpen har ofte motiv fra tradisjonelle primærnæringer, lokalt dyreliv og planteliv, eller lokal historie. Her trelauvkniver fraVik, et furutre fraBeiarn og en skålvekt som symbol for lov og rett, fraEidsvoll.
Kommunevåpnene i Norge er merker som blir brukt av kommuner som kjennetegn og symbol. Mange byer fikk tidlig byvåpen, oglandkommuner ogfylkeskommuner særlig fra 1960-årene. De fleste norske kommunevåpen fra nyere tid erheraldiske våpen med enkle figurer (én eller flere) i et skjold, uten noe tillegg utenfor skjoldet. De følger heraldisk tradisjon og er utenperspektiv, skygge eller fargenyanser, og stilen omtales som «flatestilen».[1] Mange av de større byene har over skjoldet enborgkrone, som er dannet av en ringmur mellom borgtårn. Noen få kommuner bruker varianter av eldre bysegl eller liknende som kommunevåpen, selv om de ikke er våpen i heraldisk forstand.
Fra 1898 til 2018 ble kommunevåpen godkjent avkongen i statsråd, fra 1930-årene etter innstilling fraRiksarkivet. Etter 2018 bestemmer kommunene dette selv.[2]
Det gamle byvåpenet tilHønefoss, med murkrone på toppen av skjoldet. Motivet er for detaljert til at det kunne ha blitt godkjent etter regelverket for kommunevåpen før 2018.
Norske byvåpen med figurer satt inn i en skjoldform er ikke påvist førreformasjonen, men enkelte bysegl er senere blitt forenklet og har fått farger. Slike merker blir fremdeles brukt som kommunevåpen i Bergen, Oslo, Trondheim og Halden. Trondheim har innpasset seglets motiver i et skjold. Flere gamle bysegl har figurer som senere er fargelagt, forenklet og anbrakt i våpenskjold, for eksempelDrammen,Fredrikstad,Kongsberg,Sarpsborg,Skien ogStavanger. Byvåpen ble tidlig gitt eller bekreftet av kongene, blant annet forKristiansand i 1643,Halden i 1665,Kristiansund ogMolde i 1742,Risør i 1891,Holmestrand ogLillehammer i 1898, Hønefoss i 1902 ogPorsgrunn i 1905. Disse våpnene følger ikke heraldisk tradisjon og kan ha flere farger og figurer, blant annet med naturalistiske motiver fra sjø og land.
I 1930-årene førte utgivelsen av en oversikt over norske kommunevåpen til at mange kommuner forserte arbeidet med å skaffe seg kommunevåpen. Det ble da innført strengere krav om at våpnene skulle ha en enkel heraldisk form. Dels ut fra praktiske behov for å ha våpen som moderne kjennetegn, dels ut fra tidsaktuell stilsans og dels på bakgrunn av heraldikken fra middelalderen. Dette ble gjort etter initiativ fra fagfolk i Riksarkivet, særlig av førstearkivarHallvard Trætteberg. Han begrunnet den nye retningen i flere faglige artikler gjennom 1930-årene, og han sto også for forenklingen og nytegningen avNorges riksvåpen i 1937.
Den norske regjeringen godtok at Riksarkivet begynte å stille de nye strenge kravene for å godkjenne kommunevåpen i kongelig resolusjon. Mange kommuner var kritiske og ville ikke legge seg under slik styring. Det finnes derfor flere kommunevåpen som er tatt i bruk uten godkjenning fraRiksarkivet og uten kongelig resolusjon, blant annetMøre og Romsdal fylkeskommune,Asker,Meldal,Ullensaker ogVennesla. Kravet om enkel heraldisk form har likevel vært hovedregelen helt frem til 2018. Gjennom sist halvdel av 1900-tallet ble det lagd stadig flere nye kommunevåpen, foreslått av kommunene, godkjent av Riksarkivet og vedtatt ved kongelig resolusjon. Særlig fra 1970-årene og utover fikk herredskommunene egne kommunevåpen. Resultatet er at det i dag er i bruk flere våpenskjold i Norge enn noen gang tidligere.
Sammenslåing av kommuner med ulike våpen førte til endringer i kommunevåpnene. Noen steder ble ett av våpnene ført videre etter sammenslåingen, som Hortens gamle våpen etter sammenslåing med Borre. Andre ganger har nye kommuner fått helt nye våpen etter sammenslåing, slik som Larvik etter sammenslåingen i 1988 medBrunlanes, Hedrum,Stavern ogTjølling, hvorav de fleste hadde egne kommunevåpen. En annet løsning ble valgt da kommunen Ølen ble slått sammen med Vindafjord. Den nye kommunen overtok motivet fra våpenet tilØlen, men byttet til fargene i våpenet tilVindafjord. Å kombinere våpenfigurene til flere kommuner i ett og samme skjold ville som regel ikke ha blitt godkjent av Riksarkivet før 2018, siden hovedregelen var å ha bare ett figurmotiv (eller flere av samme) i et kommunevåpen. Riksarkivet ved Hallvard Trætteberg brøt imidlertid selv med denne regelen da de i 1966 foreslo og fikk vedtatt nye våpen for Sarpsborg og Fredrikstad. Begge byer fikk både borg og bjørn i samme skjold, siden begge var arvtakere etter middelalderbyenBorg. Bjørnen var våpenmerket tilAlv Erlingssøn, som i 1285 fikk tittelen jarl (eller greve) av Sarpsborg.Våler i Østfold fikk i 1986 etkløvd våpen, med skjoldet delt loddrett. Dette var våpenet til adelsslektenBolt fra Våler. Flere kommuner valgte å bruke våpen som hadde tilhørt lokale adelsslekter i middelalderem, somSørum i Akershus.
Fra 1930-årene til 2018 kunne ikke kommunevåpen endelig vedtas av kommunen selv, men det vanlige var å søke om fastsettelse vedkongelig resolusjon. Forslag til kommunevåpen fra kommunestyret ble da sendt tilKommunal- og moderniseringsdepartementet som la saken frem forRiksarkivet til vurdering. Et vilkår for å få godkjenning var at våpenet fulgte de heraldiske reglene somRiksarkivet hadde praktisert siden slutten av 1930-årene. Disse reglene var strengere enn de hadde vært frem til 1930, og strengere enn reglene i de fleste andre land. Disse reglene ble ikke fulgt i byvåpen godkjent forLillehammer (1898), Horten (1907) ogKongsberg (1926).
Kjernen i de nå underkjente norske reglene var kravet til enkel utforming. Våpen skulle normalt bare ha ett figurmotiv, én farge (rød, blå, svart eller grønn) og ett metall (sølv eller gull). Figurene i våpnene skulle være generelle og ikke avbilde bestemte ting, bygninger, personer eller liknende. Det skulle være mulig å lage et bilde av figurene i rene fargeflater, uten perspektiv og skyggelegging, slik at figurene kunne gjenkjennes bare ut fra silhuetten. Farger og figurer skulle være stiliserte, slik at våpenet var klart og tydelig på avstand og i lite format. Våpenet var definert ikke i form av en tegning, men av en kort beskrivelse ellerblasonering.
Nye kommunevåpen skal fremdeles være ulik andre våpen som de ellers lett kan forveksles med. Vedtak ved kongelig resolusjon ble gjort i form av en blasonering, for eksempel «På gull bunn en oppvoksende sort bondestridsøks» forTelemark fylkeskommune i 1970. Med vedtaket fulgte også en godkjent tegning av våpenet i skjold og flagg som eksempel på riktig heraldisk avbildning. Men tegningen var ikke definisjonen av våpenet – det kunne fremstilles på mange ulike måter, så lenge det entydig svarte ti blasoneringen. Eksempelvis erNorges riksvåpen heraldisk korrekt i alle offisielle utgaver siden 1844, både de som kom i 1905, 1937 og senest iStortingets versjon fra 2016.
Etter utenlandsk skikk brukte byer i Norge ofte en borgkrone på øvre skjoldkant, men den inngikk ikke i blasoneringen som definerte våpenet ved kongelig resolusjon.
Under følger et galleri over kommunevåpen i Norge som er i bruk i dag. For kommunevåpen brukt av tidligere norske kommuner, setidligere kommunevåpen i Norge.
4203Arendal En sølv krysseiler på tre sølv bølger mot blå bakgrunn. Tremasters 1700-talls skipstype brukt iborgervæpning, og ble motivbyfogdens segl på 1800-tallet. Kommunen tok det i bruk til 200-årsjubileet i 1923.[3]
4216Birkenes I grønt en oppvoksende sølv bjørkekvist med tre blader.[4] Grønnfargen symboliserer landbruk.
4220Bygland På grøn grunn ei oppspringande gullgaupe.[5]Setesdal som porten mellom jord- og skogbrukslandskap i lavlandet til eit villere og mer fjellrikt landskap.[6]
4202Grimstad Enbrigg i gull på blå bunn som fører alle seil unntattstorseilet. Basert påbyfogdens segl fra første halvdel av 1800-tallet. Motivet viser sjøfartens betydning.[12]
4218Iveland I grønt en skråstilt sølv hammer.[15] Viser til betydningen av bergverk, forekomst og utvinning av flere hundre typer sjeldne mineraler.[16]
4204Kristiansand fra byens segl fra 1643, motto pålatinCAUSA TRIUMPHAT TANDEM BONA (den gode sak seirer til slutt).[17]
4215Lillesand I blått tre sølv ankere forent i trepass.[19] Anker for tilknytningen til havet og sammenslåing av kommunene Lillesand,Vestre Moland ogHøvåg.
4201Risør En svart holme med et svart og sølv festningsverk mot en blå bakgrunn, samt to sølv stjerner.Holmen i Risør var et kystforsvarsverk brukt fra 1650-årene tilnapoleonskrigene 1807–14.
4217Åmli På blå grunn ein oppreist sølv bever med hovudet vendt bakover.[32] Dabeveren var utryddningstruet på 1800-tallet, var Åmlirefugium for en av Europas få gjenværende stammer.[33]
4224Åseral På grøn grunn ein sølv hestesko.[34] Arbeidshest var nyttig framkomstmiddel hele året. Hestesko symboliserar dessuten hell og lykke.[35]
3301Drammen Sølv søyle på sølv fjellgrunnkorslagt med sølv nøkkel – symbol for tro, og sverd – symbol for rettferd, mot en blå bakgrunn. Under ses mottoetIN FIDE ET JUSTITIA FORTITUDO (i tro og rettferd ligger styrke).
3303Kongsberg På grønn bunnguden Janus i romersk imperatordrakt, stående frontalt, hele figuen av sølv, og med et gull sverd og en gull vekt i hendene. Motiv fra byens eldste segl, kjent fra 1689 og viser tilKongsberg sølvverk.
3318Krødsherad I blått et gullandreaskors.[59] Viser til kryssende kommunikasjon fra nord-syd og øst-vest,Krydsherred.
3312Lier På rød bunn 5 sølv roser (epleblomster) og 5 sølv knopper på stilker fra et midtpunkt.[60] Viser til fruktdyrking.
3322Nesbyen Liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre, mot rød bakgrunn. Tett- og kirkestedet på et nes vedHallingdalselva har gitt navn til kommunen.[62] Inspirert av sagn omkong Hadding.
3338Nore og Uvdal Venstre skrådelt, første felt har et grøntstabbur mot en gull bakgrunn, andre felt har et gullvannhjul mot grønn bakgrunn. Jordbruk og skogbruk.
3305Ringerike En gull ring mot rød bakgrunn. Området var kjent høvdingesete isagatiden, og ringen både tegn på høvdingverdighet og kommunenavnet.
5601Alta I blått en sølv spydspiss.[68] Symboliserer bådeKomsakulturen og gjennom likhet til minebor, bergverksdrift.
5630Berlevåg Delt av gull og blått vedflammesnitt.[69] Forestiller havet og bølger mot stranden. Symboliserer avhengighet av havet.
5632Båtsfjord I blått en sølv fiskekrok.[70] Utforming inspirert av arkeologiske funn frayngre steinalder gjort vedHamningberg. Symboliserer fiske (og fiskeindustriens) betydning.
5626Gamvik I rødt tre skråstilte gull garnnåler.[71] Redskap for bøting avgarn.
5616Hasvik I blått en oppflyvende måke i sølv.[72]Måse er en svært vanlig fugl i området.
5610Karasjok I rødt tre femtungede gull flammer.[73] Bålet er samlingspunkt i livet påvidda. Tre bål symboliserer fellesskap mellom personer medsamisk,finsk og norsk opphav.
5628Tana I rødt tre gull båter.[82] Symboliserer elvebåters betydning som framkomstmiddel påTana og fredelig sameksistens mellom tre folkeslag.[83]
5607Vadsø På rød bunn et sølv reinbukkhode.[84]Reinsdyr er symbol for fylket ettersom Vadsø har vært fylkets administrasjonssentrum.[85]
5634Vardø Oppgående sol bak to båter på sjøen og en torsk under i kant samt en bord rundt i nasjonalfargene, med svart skrift mottoVARDØENSIS INSIGNIA URBIS. CEDANT TENEBRÆ SOLI pålatin («Byen Vardøs segl. Mørket skal vike for Solen») og årstallet da byen fikk kjøpstadsprivilegier1787. Våpenet ble tegnet til byens hundreårsjubileum i 1887.[86]
3430Os I grønt tre gullbjeller.[111] Samklang og samhørighet mellom de tre delene av kommunen.[112]
3424Rendalen I blått to sølv reinsdyrhoder.[113]Rein er vanlig i kommunen, og de to dyrene symboliserer at kommunen er sammenslått av to kommuner før 1965.
3439Ringebu I rødt en oppvoksende tretunget gull flamme.[114] Symboliserervarder og ildtenning i krigstid.
1535Vestnes I raudt med to gullspissar mot venstre.[170] Skal ligne på stilisert kommunekart.
1577Volda På blå bakgrunn pennesplitt og to ljåblad.[171] Sammenstilling av Voldas tidligere kommunevåpen som symboliserte utdanning ogHornindals gamle våpen med produksjon avljåblader.
1520Ørsta I blått tre sølv spissruter.[172] Fremstiller fjell som speiler seg i sjøen.
0301Oslo Oslo byvåpen viser skytshelgenenSt. Halvard på en trone med løvehoder, med kvinnen han reddet liggende foran føttene og med det latinske mottoetUNANIMITER ET CONSTANTER (Enig og standhaftig) som randinnskrift. Byvåpenet er en nytegning fra 1924 av Oslosmiddelaldersegl.
1149Karmøy I rødt et sølv gitterkryss.[225] Knuten symboliserer øyas rolle som kommunikasjons- knutepunkt, «karmen» i kommunenavnet og korset påAvaldsnes kirke.
4020Midt-Telemark Tre feler i gull på blå bakgrunn. Våpenet er en sammestilling av gamleBø ogSauherads våpen. Viser til spelemanns- og felemakertradisjon.
4010Siljan I grønt tre opprette sølv sagblad.[250] Viser til tradisjonsnæringene tømmerfløting og sagbruk.
4003Skien Ski ogskistav er i kors med sekskantet stjerne i krysningen samtrosetrær påskjoldfot av gull, alt i gull på rød bunn. Basert på byens eldste segl kjent fra 1609, og den (feilaktige?) oppfatningen av at navnet stammer fra ordet for ski.
4026Tinn I sølv fem blå dråper.[251] Vannkraftkommune, hvor spesieltVemork har hatt stor betydning.
4034Tokke På gull grunn ein gåande svartbjørn.[252] Området har bjørn, og dyret symboliserer mot og styrke.
5526Sørreisa I rødt 3 seksoddete gull stjerner, to over en.[276] Motivet er fra lensmannssegl fra 1700-tallet. Stjernene symboliserer vilje, visdom og kjærlighet.
5054Indre Fosen Blått med en innbøyd spiss i sølv som ender i etkløverblad og symboliserer samspill mellom sjø og land. Den blå fargen symbolisererTrondheimsfjorden, og det sølvfargede feltet kan både ses som en båtstavn eller skog.
5042Lierne I blått tre stående sølv ryper, to over en.[290] Illustrerer småviltjakt av fjellryper som har sterke tradisjoner i kommunen. De tre rypene står for de tre bygdene Lierne består av:Tunnsjøen,Nordli ogSørli.
5031Malvik I gull en svarttiur.[291] Symboliserer natur og naturopplevelser.
5059Orkland Den grønne tinkturen i våpenet symboliserer jordbruk og skogbruk. Den sølvfargede bølgeformen symboliserer sjø, elv og vann. Tannhjulet i midten symboliserer gammel og ny industri, og inkluderer også havbruk.[299]
4613Bømlo Et sølv sjøblad på rød bunn. Forestiller bladet av en vannlilje som er utbredt i mange tjern og vann. Trekløveret symboliserer sammenslåingen avBremnes,Moster og (gamle)Bømlo i 1963.
4649Stad En halv hvit hest og et kvinnehode i hvitt mot blå bakgrunn. Viserfjordhestens tilknytning til kommunen. Kvinnehodet erSt. Sunniva, som fikk helgenkultus med utgangspunkt iSelje kloster.
4618Ullensvang Tre franske liljer med stolpe i kvitt på blå bakgrunn. De tre tidligere kommunene og medFolgefonna mellom, fargene er blått for fjord og hvitt for bre, snø og fruktblomster.
4620Ulvik På raud grunn åtte gull spissruter irosett.[344] Henspiller på folke- og husflidskunst.
3124Aremark I sølv to blåelger i skrå rekke venstre høyre.[348] Skogskommune med elgjakt.
3107Fredrikstad På rød bunn en oppreist gull bjørn foran en gull borg.[349] Basert på byens eldstesegl fra 1610, fra før byen hadde noen festning. Bjørnen ble forstørret ved nytegning av våpenet i 1967.
3101Halden Mann i rustning med et blottet sverd, stående på klippe. Viser tilFredriksten festning og betydningen ikrigene mot Sverige. Motivet fra segl fra 1707, og hatt nåværende form siden 1927.
3112Råde En gull skråbjelke på grønn bunn. Skråbjelken symboliserermorenen som går gjennom Råde, mens grønnfargen står for det frodige landskapet i kommunen.
3105Sarpsborg På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg.[354] Basert på byens middelaldersegl. Bjørnen var symbol på jarlenAlv Erlingssons merke. SlagordNon debellicata (Ikke overvunnet).[355]
3116Skiptvet I rødt en opprett sølvlindorm.[356] Baser på et sagn om endrage som la seg ved kirka hver morgen for så å bli skutt av en forgiftet pil.[357]
De årlige utgavene avNAF Veibok har beskrivelse og forklaring av kommunevåpen i faktaboksen om hver kommune. Disse kapitlene er kvalitetssikret av kommunene, og er brukt som kilde for symbologi hvor ikke annet er oppgitt.
^Riksarkivet (2017).«Kommunevåpen» (på norsk). Arkivverket. Besøkt 9. februar 2020.
^«Grimstad kommunevåpen - Grimstad kommune».www.grimstad.kommune.no. Arkivert fraoriginalen 1. oktober 2023. Besøkt 10. september 2023. «Motivet i kommunevåpenet er en brigg seilende mot heraldisk høyre (tilskuers venstre) på tre heraldiske bølger. Briggen fører jager og indre klyver (forseil). På fortoppen føres bramseil, mersseil, mens storseilet er beslått. Videre føres mesan.»
^«Kristiansand kommune». Riksarkivet. 8. desember 1909. «Både innholdet og den ovale formen stammer fra byens første segl, fastsatt 1643. Det er vanlig å tolke treet som en furu. Løven er hentet fra riksvåpenet, og kronen tilhører Christian 4. Omskriften betyr ”den gode sak seirer til slutt”. Bystyret vedtok våpenet 08.12.1909.»
^«Sirdal kommune, våpen». Riksarkivet. 17. januar 1986. «I eldre tid var rypefangst en viktig tilleggsnæring for sirdølene. I dag er de vidstrakte Sirdalsheiene et eldorado for jakt og friluftsliv, noe som gjør kommunen til et ettertraktet feriemål.»
^«Tvedestrand kommune, våpen». Riksarkivet. 4. april 1986. «Makrellternen er en langfarende trekkfugl, som kommer til Norge i mai og drar i september eller tidligere. Den passer altså godt som våpenmotiv for en kystkommune med yrende sommerliv.»
^«Vennesla kommune». Riksarkivet. «Trærne står for skog og skogsdrift. De bølgende strekene representerer elva Otra, og tannhjulene viser at Vennesla er kjent for å være en industribygd. - Kommunen bruker krone over våpenet.»
^Britt Glosvik (9. mars 2011).«Ugla i Elverum» (på norsk). Kommunal rapport. Besøkt 7. april 2024. ««[Ugla] er et symbol for visdom og undervisning, og peker på Elverum som skolesenter. De fleste ugler er skogsfugler, og ugla kan også representere våre ville dyr og fugler, og dermed symbolisere skogens og utmarkas betydning for Elverum før og nå.»»
^«Os kommune, våpen».Digitalarkivet. Riksarkivet. 7. februar 1993. «De tre husdyrbjellene viser til både tradisjonelt og moderne næringsliv i fjellbygda Os, og samtidig skal motivet signalisere fremtidshåp. Tre bjeller i samklang er et bilde på samhold og på samarbeidet mellom de tre hoveddelene av kommunen.»
^Stange kommune (16. mars 2022).«Visuell identitet og kommunevåpen» (på norsk). Besøkt 7. april 2024. «Landbruksredskapet ard viser til Stange kommune som jordbrukskommune. Arden er en forløper for plogen, og den ble også mye brukt til potethypping etter at den ellers hadde gått ut av bruk.»
^«Tynset kommune, våpen».Digitalarkivet. Riksarkivet. 18. oktober 1985. «Kommunen har en stor elgstamme, og en nærliggende mulighet var å velge et elghode som våpenmotiv. Her er hodet oppvoksende, og i denne utførelsen er motivet dessuten blitt helt forskjellig fra elghodet til Namsos.»
^«Våler kommune, våpen».Digitalarkivet. Riksarkivet. 8. juli 1987. «Sagnet forteller at Olav den hellige kristnet Solør, men det var uenighet om hvor kirken skulle ligge. Da skjøt kongen ut en pil, og der den falt ned, ble den første kirken bygd. At pilen har V-form, passer godt for Våler.»
^«Åmot kommune, våpen». Riksarkivet. 26. februar 1988. «I flere hundre år har skogsdrift sammen med jordbruk vært det viktigste næringsgrunnlaget i kommunen. Øksen som er gjengitt, kalles kjøreøks eller smaløks. Den brukte tømmerkjørerne når de skulle lenke sammen stokkene for transport.»
^«Tustna kommunevåpen».foto.digitalarkivet.no. 10. juli 1988. «Klippfiskprodusjonen i Norge hadde sin begynnelse i Tustna i Aure i 1690-årene. Frem til etter andre verdenskrig ble klippfisken tørket på holmer og berg. - Kommunen ble fra 01.01.2006 slått sammen med Aure kommune, og den nye kommunen fikk navnet Aure. Med andre farger er Tustnas våpen ført videre av Aure.»
^«Lund kommunevåpen». Riksarkivet. 14. desember 1984. Besøkt 7. april 2024. «Eik finnes i flere stedsnavn og gårdsnavn i kommunen. Eika står for det gamle, solide og tradisjonelle, og nøtten – frøet – for fremtiden.»