Klaudios Ptolemaios (gresk: Κλαύδιος ΠτολεμαίοςKlaudios Ptolemaios;latin:Claudius Ptolemaeus) (født ca.100, død168) var en gresk-romersk borger avEgypt som skrev på gresk.[1] Han var astronom, geograf og matematiker, og som mange andre lærde i antikken ogsåpoet, skjønt kun ett enkeltepigram er bevart iGresk antologi,[2] hvor han ynket seg over sin egen dødelighet.[3] Han var den som i antikken beskrevdet geosentriske verdensbildet mest utfyllende, det kalles derfor også ofte fordet ptolemeiske verdensbilde. Dette synet forble det rådende fram til1600-tallet.
Han levde iAlexandria under romersk styre, og det er antatt at han ble født i byenPtolemais Hermiou i den egyptiske provinsenThebais. Denne teorien, fremmet av Theodore Meliteniotes, kan være riktig, men den er av sen opprinnelse (ca. 1360) og har ingen annen bekreftelse.[4] Det er ingen grunn til å anta at han noen gang levde andre steder enn iAlexandria,[4] hvor han døde en gang rundt 168 e.Kr.[5]
Klaudios Ptolemaios var forfatter av flerevitenskapelige avhandlinger, minst tre av dem av vedvarende viktighet for senereislamsk og europeisk vitenskap. Den første var enastronomisk avhandling i dag kjent somAlmagest (gresk: Ἡ Μεγάλη Σύνταξις, «Den store avhandling», opprinnelig Μαθηματικὴ Σύνταξις, «Matematisk avhandling»). Her framsetter han teorien om at nattehimmelen utgjør en perfekt halvkule medjorda i sentrum.Stjernene er festet til ulikesfærer som roterer omkring jorda.Planetene beveger seg i episykler, sirkelformede baner omkring et sentrum, som i sin tur tegner en perfektsirkel rundt jorda. Han utviklet kompliserte matematiske formler for å forklare de observerte planetbevegelsenes avvik fra teorien. Ifølge Ptolemaios var jorda i ro. Om den ikke var det, ville skyer og fugler forsvinne. Som den vanlige antagelsen i greskkosmologi skilte også Ptolemaios mellom en ufullkommen og foranderlig verden undermånens bane, og en fullkommen og uforanderlig verden fra månens bane og utover. Jorda hadde dermed lavest verdi. Ptolemaios gjorde nye beregninger av avstanden fra jorda tilsola og månen.Almagest inneholder også enstjernekatalog. Mange av de kjente stjernebildene, somOrion ogLøven, har fått sine navn av Ptolemaios.
Den andre varGeographia (ellerGeografike hyfegesis), som var en gjennomgående diskusjon av dengeografiske kunnskapen i den gresk-romerske verden. Her innfører han mer presisekartprojeksjoner, men nøyaktigheten i kartene hans lider av at han opererte med feil mål på jorddiameteren.
Den tredje var enastrologisk avhandling tidvis kjent på gresk somApotelesmatika (Ἀποτελεσματικά), mer vanlig på greskTetrabiblos (Τετράβιβλος, «Fire bøker»), og pålatin somQuadripartitum (eller fire bøker). Her forsøkte han å tilpassehoroskopiskastrologi til samtidensaristoteliske fysikk ognaturfilosofi. Han skrev også omoptikk ogmusikk. HansHarmonika er en av de viktigste kildene til antikkens musikkteori.Kanon basileion er en historisk kronologi fraNabonassar tilAntoninus Pius.
Episykler. En ekstra sirkelbevegelse, episykel, bidro til å forklare planetenesretrograde bevegelser.Gravering av en bekronet Klaudios Ptolemaios som blir ledet av musen Astronomi,Margarita Philosophica by Gregor Reisch, 1508.[6]
FornavnetKlaudios ellerClaudius er etromersk navn. Det faktum at han bar det, indikerer at han levde under romersk styre i Egypt med de privilegier og politiske rettigheter som hørte tilromersk statsborgerskap. Det ville ha vært en egnet skikk om den første i hans familie ble en borger (om han eller stamfar) som toknomen fra en romer kalt Claudius som var ansvarlig for å innvilge statsborgerskap. Om, slik som det ofte var, dette var keiseren, ville borgerskap ha blitt gitt mellom41 e.Kr. og68 e.Kr. (daClaudius, og deretterNero, var keisere). Astronomen vil også ha hatt et romerskpraenomen, som i hans tilfelle har forblitt ukjent for ettertiden. Det kan ha værtTiberius, som var vanlig blant de familier som ble gitt statsborgerskap av disse keiserne.
Ptolemaios (Πτολεμαῖος) er et gresk navn. Det opptrer en eneste gang igresk mytologi, og er avhomerisk form.[7] Det var vanlig i denmakedonske adelen på tiden tilAleksander den store, og det var flere med dette navnet i Aleksanders hær; en av dem gjorde seg selv til konge av Egypt i323 f.Kr.:Ptolemaios I av Egypt. Alle kongene etter ham, fram til Egypt ble en romersk provins i år 30 f.Kr., het også Ptolemaios.
Kanskje for ingen annen grunn enn navnets assosiasjoner, antok enpersiskmuslimske astronom fra800-tallet,Abu Ma'shar, at Klaudios Ptolemaios var et medlem av Egypts kongeslekt, og hevdet at de ti kongene i Egypt som fulgte Aleksander den store var kloke «og inkludert Ptolemaios den kloke som skrev bokenAlmagest». Abu Ma'shar nedtegnet forestillingen om at et annet medlem av denne kongeslekten «skrev boken om astrologi og tilskrev den til Ptolemaios». Det er beviselig historisk forvirring om dette punktet fra Abu Ma'shars følgende bemerkning: «Det er noen ganger sagt at den meget lærde mannen som skrev boken om astrologi også skrev bokenAlmagest. Det korrekte svaret er ikke kjent.»[8] Om hans avstamning er det få tilgjengelige bevis, bortsett fra hva som kan bli avledet ut fra hans navn (se over). Imidlertid har moderne forskere referert til Abu Ma’shars redegjørelse som feilaktig,[9] og det er ikke lenger betvilt at astronomen som skrevAlmagest også skrevTetrabiblos som densastrologiske motpart.[10]
Bortsett fra at han ble betraktet som et medlem av Alexandrias greske samfunn, er det få detaljer om Ptolemaios’ liv som det finnes sikker kunnskap om. Han skrev på gresk, og det er kjent at han benyttet seg avbabylonske astronomiske data.[11][12] Han var en romersk borger, men de fleste forskere betrakter ham sometniskgreker,[13][14] skjønt endel antyder at han muligens varhellenisertegypter.[13][15][16] Han var ofte kjent i senere arabiske kilder som en fraØvre Egypt, noe som antyder at han hadde sin opprinnelse i sørlige Egypt.[17] Senere arabiske astronomer, geografer og fysikere refererte til ham ved hans arabiske navn, بطليموس,Batlaymus.[18]
^Pecker, Jean Claude (2001):Understanding the Heavens: Thirty Centuries of Astronomical Ideas from Ancient Thinking to Modern Cosmology, Springer,ISBN 3-540-63198-4. s. 311
^Selv omAbu Ma'shar trodde Ptolemaios var en av fra det kongeligePtolemeerdynastiet som styrte Egypt etter Aleksander den stores død, er tittelen «kong Ptolemaios» generelt sett på som en markering av respekt for ham som en opphøyd størrelse i vitenskapen.
^Πτολεμαῖος, Georg Autenrieth,A Homeric Dictionary, hos Perseus
^Abu Ma’shar:De magnis coniunctionibus, red. og overs. K. Yamamoto, Ch. Burnett, Leiden, 2000, 2 bind (arabisk & latin tekst); 4.1.4.
^Heilen, Stephan (2010): «Ptolemy’s Doctrine of the Terms and Its Reception» i: Jones, Alexander:Ptolemy in Perspective, s. 68.
^Robbins, Frank E. (red.) 1940):Ptolemy Tetrabiblos, ‘Introduction’; s. x.
^Aaboe, Asger (2001):Episodes from the Early History of Astronomy, New York: Springer, s. 62–65.
^Jones, Alexander: "The Adaptation of Babylonian Methods in Greek Numerical Astronomy," i:The Scientific Enterprise in Antiquity and the Middle Ages, s. 99.
^abKatz, Victor J. (1998):A History of Mathematics: An Introduction, Addison Wesley,ISBN 0-321-01618-1. s. 184.
^"Ptolemy." Britannica Concise Encyclopedia. Encyclopædia Britannica, Inc., 2006. Answers.com 20. juli 2008.
^Sarton, George (1936): «The Unity and Diversity of the Mediterranean World» i:Osiris2, s. 406–463 [429].
^Parry, John Horace (1981):The Age of Reconnaissance, University of California Press.ISBN 0-520-04235-2. s. 10.
^Bernal, Martin (1992): «Animadversions on the Origins of Western Science» i:Isis83 (4), s. 596–607 [602, 606].
^Rahman, Shahid; Street, Tony; Tahiri, Hassan (red.) (2008): «The Birth of Scientific Controversies, The Dynamics of the Arabic Tradition and Its Impact on the Development of Science: Ibn al-Haytham’s Challenge of Ptolemy’sAlmagest» i:The Unity of Science in the Arabic Tradition.11. Springer Netherlandsdoi=10.1007/978-1-4020-8405-8. s. 183–225 [183]. DOI:10.1007/978-1-4020-8405-8.ISBN 978-1-4020-8404-1.