Klassisk latin er den formen forlatin som ble brukt avantikkens Roma til det som regnes som «klassisk»latinsk litteratur. Den klassiske latinen var i bruk i Gullalderen ilatinsk litteratur, det vil si i det1. århundre f.Kr. og i begynnelsen av det1. århundre e.Kr., med forekomster inn i Sølvalderen, i det første og andre århundre.
Det som i dag kalles «klassisk latin» var et svært stilisertskriftspråk brukt ilitteraturen konstruert ut ifragammellatin. Språket er en rekonstruksjon av gammellatinen medattisk gresk som forbilde. Klassisk latin skiller seg fra den gamle latinen, som sett hosCato den eldre,Plautus og delvisLucretius, både iordforråd ogmorfologi; de gamle andredeklinasjonsendelsene-os og-om i henholdsvis nominativ og akkusativ entall ble til de karakteristiske-us og-um.
Talespråket til det romerske folk kalles, særlig fra100-tallet, forvulgærlatin. Vulgærlatinen skilte seg fra klassisk latin både i ordforråd og grammatikk, og med tiden også i uttale.
«Gullalderen» ilatinsk litteratur (latinitas aurea) er perioden fra omtrent75 f.Kr. til ca.14, altså de siste årene tilden romerske republikk og regjeringstiden tilAugustus. Dette regnes ofte som høydepunktet i latinsk litteratur, og latinen fra denne perioden er normen for undervisning verden over fortsatt.
Lucretius regnes som den tidligste gullalderdikteren, særlig for sitt diktDe rerum natura omepikurismen.Catull skrev litt senere, og pilte en avgjørende rolle når det gjaldt å ta i bruk greskeversemål på latin. Gresk versekunst øvde stor innflytelse på den latinske diktning helt til kristendommens fremvekst krevde nye former. De greske tendensene i klassisk latinsk dikting nådde nye høyder medVergilsAeneiden, som var et episk dikt i stil medHomer. Liknende trekk synes hosHorats. Hansoder ogsatirer alle fulgte greske forbilder i formen. På samme måte skrevOvid sin lange dikt ommytologiske emner og sinArs Amatoria -Kunsten å elske. OgsåTibull ogProperts hadde greske forbilder for sin diktning.
Gullalderprosaens fremste eksempler erCommentarii de Bello Gallico (Kommentarer til gallerkrigen) avJulius Cæsar, med sin lakoniske, presise, militære stil, ogMarcus Tullius Cicero, hvis rettstaler og politiske taler, og da særlig talene motCatilina, i mange hundre år ble regnet som de beste eksempler på latinsk prosa.
Historieskrivingen var også en viktig del av gullalderens litteratur, ikke minstLivius'Ab urbe condita (Fra byens grunnleggelse), et stort verk om Romas historie fra grunnleggelsen i753 f.Kr. og frem til augusteisk tid).
Klassisk latin skiller seg fra vulgærlatin gjennom den omfattende bruken avkasus fremforpreposisjoner.