Ketil Stokkan | |||
---|---|---|---|
![]() Ketil Stokkan i 1986 | |||
Født | 29. apr.1956![]() Harstad | ||
Beskjeftigelse | Sanger,gitarist,lærer,komponist,sangtekstforfatter ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | ZOO Ketil Stokkans popband | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Popmusikk | ||
Instrument | Vokal | ||
Nettsted | http://www.ketilstokkan.no/ | ||
Ketil Stokkan (født 1956) er en norsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er kjent som frontfigur i gruppaZoo tidlig i 1980-årene, samt som deltaker iMelodi Grand Prix.
I midten av 1970-årene var Stokkan medlem i gruppa Nexus. I 1977 ble han medlem i gruppa Zoo påStokmarknes, og ble der den viktigste låtskriveren og vokalisten. Etter to album på engelsk fikk Zoo suksess med fire album på norsk og sanger som«Evig ung», «Vent, ikkje legg på» og «Ola Nordmanns sexualliv» – alle tre sangene skrevet og sunget av Ketil Stokkan.[1][2] Per 2025 er Ketil Stokkan pensjonert som adjunkt, men i arbeid ved Nordkjosbotn videregående skole[3].
Zoo ble oppløst i1983, og Ketil Stokkan fortsatte som soloartist. Samme året deltok han for første gang iMelodi Grand Prix og ble nummer 2 i den norske finalen med sangen «Samme charmeur». Året etter ga han ut sitt første soloalbum,Gentlemen's Agreement. I1986 vant Ketil Stokkan den norske finalen iMelodi Grand Prix med sangen «Romeo». Iden internasjonale finalen ble sangen nummer 12 av 20 deltakere.
I 1989 samlet Stokkan gruppa Nexus igjen, som trio. Gruppa skiftet etter hvert navn tilStokkan Band. I 1990 vant Ketil Stokkan igjen den norske finalen iMelodi Grand Prix, med sangen«Brandenburger Tor» som handlet omBerlinmurens fall. Iden internasjonale finalen kom bidraget på delt sisteplass sammen med Finland. I1994 ga Stokkan Band ut albumetTo the Bone. Han har også spilt sammen med broren Hugo Stokkan under navnet Stokkan Bros.
Ketil Stokkan flyttet tilbake til Harstad igjen i 1997. Han utdannet seg til lærer vedLærerhøgskolen i Tromsø (2001–2005) og startet å jobbe som lærer påHarstad ungdomsskole i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag, religion og musikk.[1] Her sluttet han etter semesteret 2006–07 og flyttet tilNordkjosbotn. ZOO ble samlet igjen i 1999, og Ketil Stokkan spiller stadig konserter med ZOO og sitt eget band, mest det siste.
I 2011 ga Ketil Stokkan ut albumetTa mæ, som også inneholder nyinnspillinger av alle MGP-låtene (i alt 15). I 2014 komIkkje legg på, ei samling av de mest kjente låtene fra tiden med ZOO, tolkninger av andres låter («Glir førrbi» avOnklP, «Hvil under stjerna» avUnit Five ogTore Hansen og noen nye låter. Samme året ga Stokkan ut ei dobbel bluesplate med tittelenFrom L2C to the Bone. Den ble markedsført under navnetKetil Stokkan – The Blues Edition. Plata består av konsertopptak fra 1992 og 1993 samt en lydforbedret versjon av låtene fraTo the Bone (1994).
Per 2025 jobber Ketil Stokkan som lærer påNordkjosbotn skole. Stokkan lager fortsatt musikk, med nyutgivelser somBursdag (2016) ogForza arctic race (2017) og Nu kjør' vi (2018).
Ketil Stokkan er også et aktivt medlem iOdd Fellow-ordenen og en hyppig bidragsyter til ordenens magasin.[4]
Utmerkelser og prestasjoner | ||
---|---|---|
Forgjenger | Norge i Eurovision Song Contest 1986 | Etterfølger |
Forgjenger | Norge i Eurovision Song Contest 1990 | Etterfølger |