Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Keith Richards

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keith Richards
Keef,Ricky,Keef Riff Hard
Født18. des.1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Dartford (Storbritannia)[5]
BeskjeftigelsePlateprodusent,sanger og låtskriver,gitarist,komponist, selvbiograf,skribent,skuespiller, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedWentworth Primary School
Wilmington Grammar School for Boys (19541959)
Sidcup Art College (19591962)
Wilmington Academy
EktefellePatti Hansen (1983–)[6]
Partner(e)
8 oppføringer
Haleema Mohamed (19621963)
Ronnie Spector (19641964)
Linda Keith (19641966)
Anita Pallenberg (19671978)[6]
Uschi Obermaier (19691970)[7]
Jolie Jones (1972–)
Lily Wenglass Green (19781979)[8]
Kari-Ann Moller
FarBert Richards[9]
MorDoris Dupree[9]
BarnMarlon Richards (mor: Anita Pallenberg)
Angela Richards (mor: Anita Pallenberg)
Tara Richards (mor: Anita Pallenberg)
Theodora Richards (mor: Patti Hansen)
Alexandra Richards (mor: Patti Hansen)
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avLittle Boy Blue & The Blue Boys
The Rolling Stones (sologitarist,låtskriver, stiftende medlem)[10]
The Dirty Mac
X-Pensive Winos
Musikalsk karriere
PseudonymKeith Richard,Кит Ричард
SjangerRock,bluesrock,rock and roll,rhythm and blues
InstrumentGitar
StemmetypeBaryton
Aktive år1960
PlateselskapVirgin Records
Nettstedhttp://www.keithrichards.com
IMDbIMDb

Keith Richards (født 1943) er enbritiskmusiker best kjent somgitarist, bakgrunnssanger oglåtskriver iThe Rolling Stones. I tillegg til sin karriere med The Rolling Stones, har han hatt sitt eget sideprosjekt, The X-Pensive Winos. Han har også spilt iThe Dirty Mac sammen medJohn Lennon,Eric Clapton ogMitch Mitchell. Han har også spilt i trePirates of the Caribbean filmer som "Captain Teague", far tilJack Sparrow.

Keith Richards ble født og vokste opp i Dartford, Kent. Han er det eneste barnet til Doris Maud Lydia (født Dupree) og Herbert William Richards. Han gikk på "Wentworth Primary School" sammen med Mick Jagger. De to var naboer til 1954 da familiene Richards og Jagger flyttet. Han studerte ved "Dartford Technical School" og "Sidcup Art College". Etter studiene ble Richards venn med Jagger, Bill Wyman, Charlie Watts og Brian Jones og ble medlem i The Rolling Stones.

Etter at the Rolling Stones signerte en kontrakt medDecca Records i 1963, droppet bandets manager,Andrew Loog Oldham, s'en i Richards etternavn, i den tro at Keith Richard "så mer pop ut". Sent på 1970-tallet, fikk Richards tilbake sin s i etternavnet.

Gitarist

[rediger |rediger kilde]

Richards' gitarspill og personlighet regnes blant de mest betydningsfulle og markante innenrock 'n' roll.[trenger referanse] Selv vokste han opp med å lytte til blant andreChuck Berry,Muddy Waters,Jimmy Reed, alle kjent for sin rytmiske spillestil. Han lyttet også tilBillie Holiday,Louis Armstrong ogDuke Ellington. Selv om han av mange kalles «Mr. Rock 'n' Roll» står han bak mange avThe Rolling Stones' mer kjente ballader, som «Angie» og «Wild Horses». Richards ble av musikkmagasinetThe Rolling Stones Mag kåret til dentiende beste gitaristen noensinne.

Keith Richards tar som regel bort den laveste strengen fra gitaren sin og spiller bare med fem strenger, fordi den laveste strengen bare "er i veien" for Richardss spilling og lar bandets bassist spille de notene.

I1988 kom hans første soloplate;Talk is Cheap, ut, en plate han så seg «nødt» til gi ut fordi Stones var mer eller mindre oppløst. Platen blir fortsatt nevnt i musikkblader som en av de mest undervurderte plater som er utgitt siden1980-tallet. Musikken bærer preg av Richards' mange stilretninger, fracajun ogsoul tilrock 'n' roll ogR&B. En låt som bør nevnes i denne sammenheng, er soul-balladen «Make No Mistake», som senere ble brukt iSopranos-serien.

I 1989 ble Richards innlemmet i "The Rock and Roll Hall of Fame" og i 2004 i "UK Music Hall of Fame" sammen med The Rolling Stones. MusikkmagasinetRolling Stone rangerte Richards som den fjerde beste gitaristen på listen sin over de 100 beste gitaristene i 2011. Magasinet har også fjorten sanger som Richards har skrevet sammen med Jagger på listen sin, "500 Greatest Songs of All Time".

Richards sang i skolekoret, blant annet for Queen Elizabeth II, til han kom i stemmeskiftet. Han har bidratt med bakgrunnssang på alle Rolling Stones albumene. SidenBetween the Buttons (1967), har han sunget førstestemme alene eller sammen med Mick Jagger på minst ett spor på alle Rolling Stones studioalbum unntatt TheirSatanic Majesties Request, Sticky Fingers,It's Only Rock 'n Roll ogBlue & Lonesome.

Mindre hodeskade i 2006

[rediger |rediger kilde]

Richards ble bragt tilNew Zealand med luftambulanse i april2006 etter at han falt ned fra et palmetre påFiji.7. mai 2006 ble det kjent, ifølgeVGnett, at Richards var blitt hjerneoperert, og at fallet skal ha påført ham vesentlig større skader enn først antatt.

Ifølge Rolling Stones' offisielle nettsider skal operasjonen ha vært vellykket.[11] Ulykken førte imidlertid til at Europa-turneen ble utsatt fra mai til juni. Dette førte til at konserten iBergen som var planlagt6. juni, ble flyttet til1. september.

Pirates of the Caribbean

[rediger |rediger kilde]

Keith Richards hadde også en rolle iPirates of the Caribbean: At World's End, hvor han spilte kapteinJack Sparrows far.Johnny Depp, som spilte Jack Sparrow, har sagt at rollefiguren hans var inspirert av Keith Richards. Keith Richards viser seg igjen i oppfølgerenPirates of the Caribbean: On Stranger Tides i samme rolle.

Gitarriff

[rediger |rediger kilde]

Hans mest kjente riff er å høre i «(I Can’t Get No) Satisfaction». Richards skriver i selvbiografien sin at riffet kom til ham mens han sov. Han hadde satt inn en ny kassett i lydopptakeren og våkna midt på natta med gitarriffet i hodet, og han spilte det inn på lydopptakeren. Da han våkna dagen etter, inneholdt den skjelettet til sangen og tretti minutters snorking. I 2011 ble låta utnevnt til den nest beste sangen av magasinetRolling Stone.[12]

Som produsent

[rediger |rediger kilde]

Keith Richards har vært aktiv som musikkprodusent siden 1960-tallet. Han ble kreditert som produsent 1966-albumetToday's Pop Symphony, en av managerAndrew Loog Oldham's sideprosjekt, selv om det har vært tvil om hvor mye Richards har vært involvert. på the Rolling Stones' 1967 album,Their Satanic Majesties Request, ble hele bandet kreditert som produsenter, men siden 1974, har Richards og Mick Jagger ofte produsert både Rolling Stones album og for andre artister som The Glimmer Twins, ofte sammen med andre produsenter.

I 1973, fikk Jagger og Richards en interesse for bandet Kracker, noe som endte i en avtale der bandets andre album skulle distribueres utenfor Amerika avRolling Stones Records, noe som gjorde Kracker til det første bandet på det plateselskapet.

Siden 1980-tallet har Richards har Richards deltatt på produksjoner av andre artisters prosjekter, inkludertAretha Franklin, Johnnie Johnson, ogRonnie Spector, og hans egne album med "X-Pensive Winos". På 1990-tallet co-produserte Richards og la på gitar og sang på innspillingen av nyabinghi Rastafarian sang og tromming på "Wingless Angels", av bandet med samme navn, utgitt på Richards's eget plateselskap, Mindless Records, i 1997.

Plateutgivelser

[rediger |rediger kilde]

Studioalbum

  • Talk is Cheap (1988)
  • Main Offender (1992)
  • Crosseyed Heart (2015)

Livealbum

  • Live At the Hollywood Palladium (live,1991)

Samlingsalbum

Singler

  • «Run Rudolph Run» / «The Harder They Come» (1978)
  • «Take It So Hard» / «I Could Have Stood You Up» (1988)
  • «You Don't Move Me» (1988)
  • «Struggle» (1989)
  • «Wicked as It Seems» (1992)
  • «Eileen» (1993)
  • «Run Rudolph Run» / «Pressure Drop» (2007)
  • «Trouble» (2015)
  • «Heartstopper» (2015)

Andre utgivelser

  • «Silver & Gold» (sammen medBono ogRonnie Wood fra albumetSun City (1985)
  • «Oh Lord, Don't Let Them Drop That Atomic Bomb on Me» fra albumetWeird Nightmare: Meditations on Mingus (Charles Mingus cover) (1992)
  • «You Win Again» (Hank Williams cover (2001)
  • «Hurricane» (veldedighetssingel, opprinnelig kreditert The Rolling Stones) (2005)

Livealbum i samarbeid med andre artister

  • Sheryl Crow and Friends: Live from Central Park (medSheryl Crow) (gitar og sang på Rolling Stones-låten «Happy») (1999)
  • The Faces' Final Concert (medFaces) (2000)
  • Stars & Guitars (medWillie Nelson & Friends) (gitar og sang på «Dead Flowers») (2002)
  • Outlaws and Angels (medWillie Nelson & Friends) (gitar og sang) (2004)
  • The First Barbarians: Live from Kilburn (medRonnie Wood & Friends) (gitar, keyboard og sang) (2007)

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Gemeinsame Normdatei, GND-ID11860032X, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^Babelio, Babelio forfatter-ID113410[Hentet fra Wikidata]
  3. ^GeneaStar, GeneaStar person-IDrichardsk[Hentet fra Wikidata]
  4. ^Roglo, Rogio person-IDp=keith;n=richards[Hentet fra Wikidata]
  5. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^abpeople.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^nypost.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^abGenealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ besøkt 8. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^Rolling Stones' offisielle nettsider
  12. ^Rolling Stone: 500 Greatest Songs of All Time

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Studioalbum
Amerikanske
studioalbum
1964–1967
EP-plater
Samlealbum
Konsertalbum
Konsertalbum
Arkivutgivelser 2011–2012
ABKCO album
og samlebokser
Andre album
Film og video
Relaterte personer
Relaterte artikler
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Keith_Richards&oldid=25015331»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp