| Finsk spets | |||
|---|---|---|---|
| karelsk-finsk laika | |||
 | |||
| Hundetype | spisshunder,laikaer | ||
| Opprinnelse |  Finland | ||
| Egenskaper | jakthund (treskjeller) | ||
| Livsløp | 9–12 | ||
| Størrelse | liten/middels (7–13kg) | ||
| Passer for | alle, aktive | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 5 sek. 2[1] (FCI #049) | ||
| AKC | Sjekk! | ||
| CKC | Sjekk! | ||
| KC | Sjekk! | ||
| UKC | Sjekk! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Finsk spets (FCI #049) ellerkarelsk-finsk laika er en meget allsidig liten til mellomstorspisshund av typentreskjellendejaktlaika. Den stammer opprinnelig fraKarelen.Rasestandarden er finsk og ble etablert alt i1892. Finsk spets ble videre i 1979 erklært somFinlands nasjonalhund, og på finsk heter densuomenpystykorva. Etter avtale mellom den finske og den russiske kennelklubben, datert5. juli2006, kan karelsk-finsk laika opptre som finsk spets på FCIs utstillinger og jaktprøver.
Som hunderase må finsk spets sees i nær sammenheng med karelsk-finsk laika, som er en russisk variant av samme rase. Det er klart at typen oppsto påKarelen, men det er uvisst på hvilken siden av grensen mellom Finland og Russland at det skjedde. Den finske kennelklubben har imidlertid ansvaret for rasestandarden.
Som type er dette enurhund, men hvor gammel den egentlig er vet man lite om. I fordums tid ble den brukt somjakthund påpelsvilt somekorn ogmår,skogsfugl,elg ogbjørn. Den er fortsatt en populær jakthund, men nå jakter man helstfugl med denne praktfullehunden.
Den opprinnelige rasestandarden er fra 1892, den gang under navnetfinsk fuglehund. Fra1897 har den imidlertid gått under navnetfinsk spets i Finland. FCI anerkjente rasen i1935, og i1979 ble den anerkjent som Finlands nasjonalhund.
Akkurat når rasen kom tilNorge vet man ikke, men den kan ha kommet så tidlig som med den finske innvandringen tilFinnskogtraktene. Den norske spesialklubben ble dannet i1985.
Finsk spets er en liten mellomstor hund med en kvadratisk form og stolt reisning. Hodet er mellomstort, tørt og kileformet, og det gir hunden et revelignende utseende. Tydelig markert stopp, spisse stående og meget rørlige ører. Dyp brystkasse, noe opptrukket buklinje, kraftig rett rygglinje. Muskuløse bein og relativt små runde labber. Halen bæres ringlet over lende, med tuppen pekende mot låret.
Pelsen er kort på hodet og beinas framsider, rett og noe lenger langs sidene, på halen og beinas baksider. Enda lengre over skuldrene (spesielt hanner). Underullen er kort, tett og myk, og gjerne en del lysere enn grunnfargen. Grunnfargen er rødbrun eller gyllenrød, i skiftninger fra lysere nedover beina og i buken, til mørkere over ryggen. Små hvite tegninger tillates på labbene. Likeså en hvit stripe i brystet. Innslag av sorte hår er også tillatt langs rygglinjen og rundt munnen.
Hannene blir ca. 44–50 cm i skulderhøyde og veier normalt 12–13 kg. Tispene blir ca. 39–45 cm i skulderhøyde og veier normalt 7–10 kg.
Finsk spets er en allsidigbrukshund og en ypperligfamiliehund. Som jakthund er den å regne somtreskjeller. Den brukes i dag først og fremst til jakt påskogsfugl, men den har også utmerkede egenskaper for å jaktestorvilt, for eksempelelg,hjort ogbrunbjørn. I tillegg kan den med fordel brukes til en rekke former forhundesport. Rasen er også en habilvakthund og varsler lett, og en spennendeutstillingshund.
Finsk spets er en livlig, modig og glad hund. Den har faktisk et mangfold av lyder (den jodler) som kan minne ogbasenji ogny-guinea syngehund. Den er ofte litt mistenksom overfor fremmede. Man kan godt bo på i en liten leilighet i byen og ha en slik hund, men da må man påregne å tilbringe mye tid ute. Den trenger forholdsmessig mye mosjon, og bør dessuten få en del psykiske oppgaver om den skal trives maksimalt. Den trenger bestemt, men varsom dressur og den vil ikke respondere godt på hard behandling.[2]
Rasen regnes som sunn og er svært renslig av seg. Pelsen trenger normalt vedlikehold.
