| John X. Merriman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1841[1][2][3][4] Street | ||
| Død | 1. aug.1926[5] Stellenbosch | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Diocesan College Radley College | ||
| Parti | South African Party | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
John Xavier Merriman (født15. mars1841 iStreet iEngland, død1. august1926 iStellenbosch i Sør-Afrika) var den sistestatsminister iKappkolonien førUnionen Sør-Afrika ble opprettet i1910.
Han ble født iSomerset. Hans foreldre var Nathaniel James Merriman og Julia Potter. Han emigrerte til Kappkolonien med sine foreldre i1849 da han var åtte år gammel. Han utdannet seg vedDiocesan College iRondebosch iCape Town og senere vedRadley College i England.
Han startet i politikken i 1869 etter først å ha vært landbruker og oppmåler. Han representerte først distriktetNamaqualand, såWodehouse og til sluttVictoria West. Etter at Kappkolonien fikk en ansvarlig regjering i 1872, tjente han i regjeringen ledet av dens første statsminister,John Molteno, fra 1875 til 1878, så iScanlen–regjeringen fra 1881 til 1884. Han var finansminister underCecil Rhodes fra 1890 til 1893. Han gjorde slutt på sin tilknytning til Rhodes etterJameson-raidet i desember 1895.
Deretter ble han motstander av gruveinteressene og britiskimperialisme i detsørlige Afrika. Dette gav ham sympatien og samarbeidet tilAfrikander Bond ledet avJan Hendrik Hofmeyr. Han var medlem av Kappkommisjonen som hadde ansvaret for etterforskningen av Jameson–raidet og var ansvarlig for å skrive rapporten om det. Han tjente igjen som finansminister i Kapp i regjeringen tilWilliam Philip Schreiner fra 1898 til 1900. Han forsøkte, men mislyktes i, å forhindreandre boerkrig.
HansSouth African Party sammen med Afrikander Bond vant kontrollen over forsamlingen i 1908, og han fungerte som statsminister i Kappkolonien fra 1908 frem til opprettelsen av Unionen Sør–Afrika den31. mai1910.
Han var en ledende personlighet i nasjonalkonvensjonen som førte til at unionen ble opprettet. Det ble antatt at han kunne bli den første statsministeren i den nye unionen.Herbert Gladstone, den førstegeneralguvernøren, ba derimot denafrikandiske statsmannenLouis Botha om å danne regjering. Merriman takket nei til en post i den først unionsregjeringen.
Han fortsatte å tjene iSør-Afrikas parlament hvor han først representerte valgkretsen Victoria West og senereStellenbosch. Han var i jevnlig korrespondanse medJan Smuts som konstant advarte ham om mulighetene for opprør og borgerkrig med afrikanderseksjonen i den hvite befolkningen som protesterte mot sørafrikansk samarbeid med Storbritannia motTyskland iførste verdenskrig, særlig mot den sørafrikanske invasjonen avTysk Sørvest–Afrika, nåNamibia. Han var en av få medlemmer av parlamentet som motsatte seg loven om de innfødtes land, en lovgivning som ble introdusert i 1913 som drastisk begrenset afrikansk eierskap av landområder.
Han døde, 85 år gammel, i Stellenbosch i Sør–Afrika i 1926.