| John M. Clayton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. juli1796[1][2][3] Dagsboro[4] | ||
| Død | 9. nov.1856[1][2][3] (60 år) Dover | ||
| Beskjeftigelse | Advokat,politiker,diplomat,dommer | ||
| Utdannet ved | Yale University Litchfield Law School | ||
| Parti | Whig Party | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Accademia delle Scienze di Torino (1849–)[4] | ||
| Senator fra Delaware | |||
| (1) 1829–1836 (2) 1845–1849 (3) 1853–1856 | |||
| Forgjenger | (1)Presley Spruance (2)Richard H. Bayard (3)Henry M. Ridgely | ||
| Etterfølger | (1)Joseph P. Comegys (2)John Wales (3)Thomas Clayton | ||
| 18. utenriksminister i USA | |||
| 1849–1850 | |||
| President | Zachary Taylor | ||
| Forgjenger | James Buchanan | ||
| Etterfølger | Daniel Webster | ||
| Signatur | |||
 | |||
John Middleton Clayton (1796–1856) var enamerikansk advokat og politiker fraWhig-partiet. Han var føderal senator fra Delaware i tre perioder samt landets 18. utenriksminister.
Clayton ble født inn i en innflytelsesrikkvekerfamilie i Dagsboro i Delaware, hvor han blant annet ble nevø av guvernørenJoshua Clayton og fetter av politikerenThomas Clayton. Han studerte siden vedYale University, hvor han ble uteksaminert i 1815. Etter å ha studert rettsvitenskap vedLitchfield Law School innledet han i 1819 sin karriere som praktiserende advokat iDover i Delaware. I 1822 giftet han seg med Sally Ann Fisher, som var datter av tidligere guvernørGeorge Truitt, og fikk to sønner sammen med henne. Sally Ann døde for øvrig like etter den siste fødselen, og overlot dermed foreldreansvaret til Clayton alene.
I begynnelsen av mars 1829 ble Clayton valgt inn påSenatet som det yngste medlemmet, og der satt han helt frem til september 1839, hvor han gjennom perioden utmerket seg som en respektert og veltalende taler samt for sin motstand mot administrasjonen til presidentAndrew Jackson. Han deltok også som leder av den juridiske komiteen ved både den 23. og 24. kongressen. Etter at Clayton var ferdig med sin første periode i Senatet returnerte han til Delaware hvor han tok seg av familien, og hvor han fra midten av januar 1837 ble utnevnt til hoveddommer ved Delaware Superior Court som erstatter for sin fetter Thomas.
Clayton var hoveddommer ved Delaware Superior Court frem til september 1839 da han gikk av for å gi sin støtte til Whig-partiets presidentkandidatWilliam Henry Harrison førpresidentvalget i 1840, uten at han fikk igjen en posisjon for arbeidet. Han ble igjen valgt inn til Senatet i mars 1845, hvor han da utmerket seg med å være imot både annekteringen avTexas ogden meksikansk-amerikanske krigen. Han fungerte som senator frem til slutten av februar 1849, da han takket ja til presidentZachary Taylors invitasjon om å bli hans neste utenriksminister.
I rollen som utenriksminister fullførte han blant annetClayton–Bulwer-traktaten mellom USA ogStorbritannia i 1850. Denne traktaten garanterte nøytraliteten for reisende gjennomPanamaeidet og la grunnlaget for byggingen av den kommendePanamakanalen. Da president Taylor døde i begynnelsen av juli 1850 gikk han av og ble erstattet avDaniel Webster. Clayton ble igjen valgt til Senatet for tredje og siste gang i mars 1853, hvor han satt frem til sin død i november 1856. I denne siste perioden var han med på å foreslåKansas-Nebraska Act, samt erfare oppløsningen av Whig-partiet. John M. Clayton døde ved sitt hjem iDover i Delaware den 9. november 1856 i en alder av 60 år.
