| Jens Haugland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. apr.1910[1] Bjelland kommune (Lister og Mandals amt) | ||
| Død | 2. mai1991 (81 år) Marnardal kommune (Vest-Agder) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,advokat, dagbokskriver | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Arbeidernes ungdomsfylking | ||
| Norges kommunalminister | |||
| 25. september 1963–12. oktober 1965 | |||
| Regjering | Gerhardsen IV | ||
| Forgjenger | Bjarne Lyngstad | ||
| Etterfølger | Helge Seip | ||
| Norges justisminister | |||
| 1. november 1955–28. august 1963 | |||
| Regjering | Gerhardsen III | ||
| Forgjenger | Jens Chr. Hauge | ||
| Etterfølger | Petter Mørch Koren | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1954–30. september 1973 | |||
| Valgkrets | Vest-Agder | ||
Jens Haugland (1910–1991) var en norskjurist, advokat ogArbeiderpartiet-politiker fraMarnardal/Kristiansand. Han varstortingsrepresentant forVest-Agder i fem perioder 1954–1973,justisminister 1955–1963 ogkommunalminister 1963–1965.
Haugland var sønn av Nils Haugland (1879–1967) og Anna Mjaaland (1888–1981).[2] Han beskrev sin far som «småbruker ogtømmermann». Bruket het Bjønnevollen. På nabogården Bjønnjorda bodde morbroren Søren, som varskolemester og engasjert iVenstre. I familien Haugland var det ikke mye lesestoff, men iblant kjøpte deUkenytt (ukeutgaven avAftenposten), og Jens Haugland lånte bøker fra folkeboksamlingen som holdt til isakristiet iBjelland kirke. Som fjortenåring hadde han lest alt avHenrik Ibsen og skrev selv dikt i et kladdehefte på låven.[3]
Selv planla Haugland å få utdannelse og ta underoffisersskolen iKristiansand. Men da han var gammel nok til å søke, 18 år, ble skolen stengt. Siden begynte han i 2. klasse på latinlinjen pålandsgymnaset på Hornnes, etter å ha lestpensum til mellomskolen hjemme. I 1932 tok hanartium som russeformann og redaktør forrusseavisen han hadde gitt navnetDombasunen. Her kritiserte hanmellomkrigstidens styre, medkonkurser ogarbeidsledighet, og oppfordret til samling om en reform av samfunnet.[3]
Våren 1933 ba han velstående lokale bønder om et lån på kr 500 til å studere for. Det fikk han ikke, siden han ikke kunne stille noen garanti. Men siden kom en onkel hjem fra Amerika og lånte ham beløpet, mot garanti stilt av hans far og en morbror. Etstatsstipend på kr 400 var til god hjelp. Haugland leste for det meste hjemme på Bjønnevollen, men var i Oslo i eksamenssemesteret, og kom flere ganger i slagsmål med folk fraFedrelandslaget. Høsten 1936 tok hanjuridisk embedseksamen, og i januar 1937 begynte han som advokatfullmektig iStavanger. Her meldte han seg inn i det lokaleAUF og agiterte for norskopprustning, med tanke påHitlers pågående opprustning av Tyskland.[3]
Haugland varadvokat iKristiansand fra 1943 oghøyesterettsadvokat fra 1951. Han var legasjonssekretær iStockholm i siste del avandre verdenskrig.
Haugland tilhørte Arbeiderpartiets venstreside, og var tidlig ute med å ta opp til debatt overvåkingen på politisk grunnlag som fant sted på1950-tallet. Størst oppsikt vakte Haugland med memoarbokenDagbok frå Kongens Råd (1986), hvor han offentliggjorde private dagboksnotater fra tiden som minister, og blant annet avslørte at rykter om kongOlav Vs privatliv var tatt opp på regjeringsnivå.
Haugland ønsket å modernisereGrunnloven til et mer moderne norsk, men nådde ikke fram med sitt syn. Han var også talsmann for en mer rettferdig valgordning medutjevningsmandater, dette ble innført i 1989, 16 år etter at Haugland hadde forlatt Stortinget. Han var også talsmann for en sammenslåing av de toAgder-fylkene. Haugland var imot norsk medlemskap i EF. Han kjempet sammen medArne Treholt ogJens Evensen motmilitærjuntaen iHellas.
| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Bergen | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Bergen | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||