Referanseløs: Denne artikkelen inneholder enliste over kilder, litteratur ellereksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikkeverifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebasertereferanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Jena er en by i dentyske delstatenThüringen. Den har omkring 100 000 innbyggere (2008) og ligger i elvenSaales dalføre omkring 70 kilometer sørvest fraHalle (Saale).
Gjennom byens sydligste deler gårautobahn A4, som går fraAachen ogKöln i vest tilDresden ogGörlitz i øst og krysser autobahn A9 omtrent 20 kilometer øst for Jena. A9 går fraMünchen ogNürnberg i sør tilLeipzig ogBerlin i nord. Jena er også etjernbaneknutepunkt og har derfor gode forbindelser med øvrige deler av forbundsrepublikken.
Reformasjonen kom til Jena i1523 med den radikale teologenMartin Reinhardt som ble fordrevet etterMartin Luthers inngripen1524.1525 ødela bønder og deler av byens befolkning karmelittklostret ogdominikanerklostret. Etter nederlaget iden schmalkaldiske krig1546–1547 tapte ernestinerne kurfyrsteverdigheten og Jena tilhørte igjen hertugdømmet Sachsen. En følge av dette ble at man grunnla en høyere skole i dominikanerklostret som erstatning foruniversitetet i Wittenberg som var en forgjenger til dagens universitet, Friedrich-Schiller-Universität Jena, som ble grunnlagt1558.
Boktrykkerkunsten, som var drevet siden begynnelsen av1500-tallet, blomstret opp med universitetet og Jena ble på 1700-tallet det viktigste boktrykkerstedet etterLeipzig. Universitetet forble etter statsdelingen1572 under ernestinsk beskyttelse mens byen havnet under hertugdømmetWeimar. I en kort periode (1672–1690) var Jena hovedstad i det selvstendige fyrstedømmetSachsen-Jena hvis hertuger bodde i det1471 bygdeslottet som bygdes ut1662. Deres embetsverk skulle delvis finnes i Jena fram til1809.
Byens økonomi fikk en tilbakegang da vindyrkingen, antall studenter og boktrykkervirksomheten ble på 1700-tallet.1788 kom byens finanser under tvangsforvaltning. I hertugenCarl Augusts regjeringstid1775–1828 og hans ministerJohann Wolfgang Goethe kom en ny blomstringstid under Weimars innflytelse til universitetet i Jena. Goethe hadde interesse for Jena og her startet hans vennskap medFriedrich Schiller som fra1794 virket i Jena somprofessor og levde i byen til1799. IGeorg Wilhelm Friedrich Hegels tid som lærer ved universitetet (1801–1807) utviklet Jena seg til den tyskeidealistiske filosofiens sentrum. Jena ble et viktig sted for den tidligeromantiske litteraturen. Byens renommé steg gjennom utgivelsen av tidsskriftetAllgemeine Literatur-Zeitung1785–1803 og Jena ble sett som enliberalt orientert by. Jenas rykte sank raskt fra år1800 da de berømte lærerne forlot byen.
Den14. oktober1806 beseiretNapoléon Bonaparte deprøyssiske og saksiske arméer vedslaget ved Jena-Auerstedt. Slaget som ble holt på høydene over byen forårsaket store skader i byen og på universitetet. En sterk motstand ble vekt mot Napoleons styre, spesielt blant byens studenter der flere gikk inn i den frivillige hærenLützowsches Freikorp.
I1815 studentbevegelsenUrburschenschaft grunnlagt. Denne jobbet for en nasjonalt samling av de tyske landene.
Universitetet spilte en viktig rolle for byens økonomi sammen med boktrykkeriet og vin-, hage- oghumledyrking og åkerbruk som vokste. Fra 1800 begynte det å bli opprettet mindreindustrielle virksomheter i Jena,1820 ble det startet et ullgarnspinneri som1840 hadde 100 ansatte og som1864 begynte å anvendedampmaskiner i produksjonen. I1830 hadde Jena 5491 innbyggere. Jena ble etjernbaneknutepunkt da Saalbanen (Saalbahn) ble bygd mellomGroßheringen ogSaalfeld1874 og linjenGera-Weimar1876. Industrialiseringen av Jena fortsatte med grunnleggingen av enpianofabrikk (pianoforte)1843, enovnsfabrikk1859, ensementfabrikk1886 og1895 en måleinstrumentfabrikk.
De for byen viktigste industrier ble grunnlagt på samme tid.Carl Zeiss grunnla sine optiske verksteder1846, og fra å ha hatt tyve medarbeidere1820 vokste det til en storindustri og internasjonalt foretak underErnst Abbes ledelse hva gjelder finmekanikk ogoptikk. Samarbeidet medOtto Schott og dennes glassfabrikk gav impulser til oppgangen og1886 produserte man 10 000mikroskop.1889 ble stiftelsen Carl-Zeiss-Stiftung stiftet, og denne kom til å gi store bidrag til universitetet som på samme tid hadde en av sine mest berømte lærere,zoologenErnst Haeckel. År1841 tokKarl Marx sin doktorgrad i Jena. I1908 ble en ny hovedbygning for universitetet bygget. Antallet studenter steg fra 500 til 2 000 mellom1880 og1914. Først og fremst ble de naturvitenskapelige og medisinske institusjonene bygget ut. ForlageneGustav Fischer ogEugen Diederischs beriket byen. År1879 begyntedomstolenOberlandesgericht sin virksomhet i Jena for alla stater iThüringen.
Den19. mars1901 ble byenselektrisitetsverk innviet, og1. april fulgte med pomp og prakt innvielsen avsporveien. I samband med sammenslåelsen av de ulike deler av Thüringen ble Jena1920 hovedstad i delstatenThüringen. Byen Jena ble1922kretsfri by og samtidig ble Landkreis Jena opprettet. UnderKrystallnatten(novemberpogrome)1938 ble det gjort antijødiske angrep ogjødiske butikker ble boikottet og den jødiske befolkningens situasjon ble kraftig forverret.
Underandre verdenskrig bombet de allierte byen, med høyest intensitet i februar og mars1945, som ledet til stor ødeleggelse av Jena. I sammenheng med at byen ble beskutt av amerikanskartilleri11. april1945 ble 40 mennesker drept. Den13. april 1945 okkuperte amerikanske tropper Jena uten stridigheter. Den1. juli 1945 fulgte overtakelsen avsovjetiske tropper. Underkrigen ble 14 prosent av Jena ødelagt og 800 mennesker omkom under luftangrepene.
Den15. oktober1945 var Jenas universitet det første universitet i Tyskland som begynte sin virksomhet igjen etter krigen. I1946 ble Zeiss- og Schott-verkene demontert, de ble demontert til 94 prosent og 300 spesialister fra verkene ble ført tilSovjetunionen for der å bygge opp verkene på nytt. I1950 bleJenapharm grunnlagt. Jena hørte iDDR-tiden tilBezirk Gera (1952–1990).
I forbindelse med arbeideropprøret17. juni1953 protesterte 30 000 av innbyggerne i Jena mot DDR-regjeringens tiltak. Demonstrantene krevde frie valg, Tysklands gjenforening og DDR-regjeringens avgang. For å slå ned opprøret, ble det satt inn sovjetiske tanks.Unntakstilstand ble innført og flere hundre personer ble pågrepet. Den18. juni 1953 ble en av byens verksarbeidere Alfred Diener henrettet. Han hadde sammen med to andre fremmet kravene tilSED:s lokalavdeling. Diener ble henrettet i den sovjetiske kommandobygningen iWeimar. Andre demonstranter fikk lange fengselsstaffer.
I1957 ble det innledet bygging av nye boligområder ibetong. I årene1965–1975 ble det store området Jena-Lobeda-West utbygd og i1971–1983 fulgte området Jena-Lobeda-Ost. På slutten av1960-tallet skapte man en ny bykjerne da man rev den historiske bykjernen rundt Eichplatz og bygde flerehøyhus, bl.a. tilhørende universitetet.
I1975 ble Jena DDRs fjortende storby i og med at antallet innbyggere oversteg 100 000. I1989 fant den største demonstrasjonen i Jenas historia sted da 40 000 deltok på et innbyggerforum i sentrum i Jena.
