Jakob I av Aragón, også kaltJakob erobreren (katalansk:Jaume I d'Aragó,Jaume I el Conqueridor; født2. februar1208, død27. juli1276) varkonge avAragón fra 1213 til 1276. Jakob laBalearene ogValencia underAragóns krone og ved dette la han grunnlaget for Aragóns storhetstid. I tillegg til tittelen konge av Aragón, førte han fra 1229 tittelen konge av Mallorca og fra 1238 tittelen konge av Valencia. Jakob var ogsågreve av Barcelona.
Den fire år gamle Jakob havnet i korsfarerlederenSimon de Montforts varetekt. Etter at han ble frigitt i 1214, ble han anerkjent som konge av Aragón ogCatalonia. Han ble tatt under beskyttelse avTempelridderordenen og fikk sin utdannelse av den. Ettersom Jakob var mindreårig, var grandonkelenSancho av Roussillon regent inntil 1218, da han gikk av som følge av opprør. I 1227 overtok Jakob statsstyret.[9]
Jakob førte en ekspansiv politikk og deltok aktivt ireconquista mot de muslimskemaurerne. Etter at han overtok statsstyret i 1227 gikk han i gang med erobring avBalearene. Mallorca var en viktig havn for maurerne, gjorde skipstrafikken utrygg, samtidig som øya var utgangspunkt for tokt mot kysten av Den iberiske halvøy, der det ble røvet gods og tatt slaver.[10] Øyene var strategisk viktige for Aragón og Catalonia, særlig med tanke på at de kontrollerte handelsruter og skipsfarten iMiddelhavet med overfarten tilNord-Afrika.[11]Mallorca ble erobret i desember 1229 og øvrige øyer ble deretter tatt inntil den siste,Ibiza, ble erobret i 1235. Balearene ble gjort til et eget rike, kongeriket Mallorca.[9]
Aragón konkurrerte også medCastilla om å vinne land på det iberiske fastlandet. I 1233 gikk Jakob i krig mot det muslimsketaifariketValencia. ByenValencia falt til Jakob i 1238. Ytterligere land ble vunnet i årene som fulgte. Også Valencia ble gjort til et eget kongerike under Aragóns krone.[9]
Både Balearene og Valencia ble befolket av katalanere ogkatalansk språk spredte seg som følge av Jakobs erobringer til disse områdene.[10]
Sammen med kongen av Castilla erobret JakobMurcia, men vedAlmizra-traktaten av 1244 ble dette området kastiljansk.[10] Traktaten trakk opp grensene mellom de to rikene i de nyerobrede områdene. I 1266 hjalp Jakob svigersønnen kongAlfonso X av Castilla med å slå ned et maureropprør iMurcia.[9] Med erobringen av Valencia og avtalen med Castilla om grensene, fantes det ikke lenger ekspansjonsmuligheter for Aragón på Den iberiske halvøy. Videre ekspansjon fant sted østover i Middelhavet etter Jakob Is tid.
I september 1269 la han ut påkorstog tilDet hellige land. Flåten kom imidlertid ut av kurs på grunn av uvær og kongen avbrøt korstoget.[12]
Kong Jakob forbedret forholdet til statene iNord-Afrika og styrket handelen med dem.[9]
Jakob bila striden med Frankrike gjennomCorbeil-traktaten av 1258, der Aragón oppga sitt krav på områder nord forPyreneene mot atLudvig IX av Frankrike oppga sitt krav påMarca Hispanica, altså Catalonia. Med dette forlot Jakob den tradisjonelle ambisjonen Aragón hadde hatt om å gjøre seg gjeldende på begge sider av Pyreneene.[9] Denne politikken ble påbegynt avRamón Berenguer og fortsatt under Alfonso II, Jakobs bestefar, som kalte seg «konge av Pyreneene».[13] Besittelsene nord for Pyreneene var gått tapt som følge av nederlaget Jakobs far led under albigenserkorstoget og områdene kom under kontroll av Frankrikes konge.[10] Gjennom Corbeil-traktaten anerkjente Jakob dette tapet.[10]
Jakobs regjeringstid var preget av strid mellom kongemakten ogadelen. Hans første oppgave ble å gjenopprette kongemaktens autoritet etter den uorden farens død hadde medført, en politikk som i stor grad lykkes.[10] Ved å vinne nytt land for kronen, kunne han opprette nye gods og skaffe seg inntekter fra nye kilder.[14]
Kong Jakob styrket kongemakten og etablerte forvaltningsinstitusjoner.[12] Jakob fikk innført en representativ forsamling, kalt Cortes, og egne byforvaltninger ble innført i viktige byer.[9]