Flagg for den lokalpatriotiske «Republiken Jämtland». Merket er Jemtland segl, gitt avMagnus Lagabøte i 1274, med Norges riksvåpen kantet med hermelin.
Jämtland grenser i vest tilTrøndelag iNorge, i nordøst tilLappland, i øst tilÅngermanland og i sør tilHärjedalen ogMedelpad. Landskapet omfatter mesteparten avlenetJämtland, men også deler avVästernorrland ogVästerbotten. Med et areal på 34 009km² er Jämtland det nest største landskapet i Sverige, og utgjør 8,2 % av landetsareal. Jämtland har omkring 113 000 innbyggere, der flertallet bor i de tettbefolkedeStorsjöbygdene, hvorav 44 000 i byenÖstersund. Jämtland er blant landskapene med størst befolkning på landsbygda.
Historisk, sosialt og politisk harJämtland og Härjedalen vært et grenseland mellom Norge og Sverige. Jämtlands forbindelser med omverdenen har gått i østlig–vestlig retning. Jemtene har tradisjonelt ikke tenkt på seg selv somnorrlendinger. Landskapets historiske og kulturelle egenart er bakgrunnen for dels humoristiske begreper som «Republikken Jemtland» og «Øst-Trøndelag».[2]
Östersund er en tidligeregarnisonsby, ogMittuniversitetet har flyttet inn i militærets gamle lokaler. Blant landskapets fremste turistattraksjoner er Jämtlands läns museumJamtli,Frösö zoo og vintersportsstedetÅre. Næringslivet domineres av småbedrifter, og viktige bransjer er trevareindustri, turisme, varehandel og næringsmiddelindustri. Jordbruk og offentlig administrasjon og tjenesteyting sysselsetter også mange. Jämtland er en stor eksportør avvannkraft.
Fra 1200-tallet bleJemtlandverdslig underlagt dennorske kronen som et såkalt skattland[3], men var gjennommiddelalderengeistlig underlagt Uppsala erkebispedømme. Runesteinen fraFrösön og andre kilder tyder på at området ble kristnet fra svensk side.[4] Herjedalen kom underNidaros bispedømme.[5]
Jämtland var fra 900-tallet en selvstendig bonderepublikk med et egetting,Jamtamot.[6] IFrostatingslovens utfarebolk (regler om reise mellom land) omtales markedet på Frösön i Jämtland som å ligge utenfor Norge. Magnus Lagabøters landslov nevner ikke Jämtland og jemtene, de hadde heller ikke utsendinger (nevndarmenn) tilFrostatinget. På 1300-tallet begynte den kongelige lovgivningen å ta hensyn til spesielle forhold i Jämtland.[4] Ikong Sverres regjeringstid (1177-1202) var Jämtland politisk under den norske kongen.[3]
Etterden nordiske syvårskrig ogfreden i Stettin i 1570 ble landskapet lagt administrativt under Trondhjems stift. Jämtland ble okkupert av svenske styrker underKalmarkrigen 1611-1613.[3] Området ble okkupert av svenske styrker underHannibalfeiden, og annektert av Sverige vedfreden i Brömsebro i 1645. Jämtland ble forsøkt gjenerobret underKrabbefeiden i 1657. En styrke på 2500 trøndere under ledelse avJørgen Bjelke rykket i september 1657 over grensen vedMeråker og ved Sul (gjennom Verdalen). Etter seks ukers kamp og beleiring av Frösö skanse ga de svenske styrkene opp. Bjelke vurderte å gå videre motFalun for å erobre kobberverket, men returnerte til Norge for å møte svenske styrker som hadde gått inn iBåhuslen.[7] Vedfreden i Roskilde året etter må den danske kongen oppgi både Jämtland og hele Trondheims len.[8] Underden skånske krig ble Jämtland i 1677 besatt av norske styrker som ble møtt som befriere av jemtene. Da en militær styrke ble satt opp på svensk side trakk de norske styrkene seg etter ordre fra København tilbake uten kamp i november 1677.[4] Vedfreden i Lund i 1679 måtteDanmark-Norge levere tilbake områdene som ble besatt.
Etter at Jämtland ble en del av Sverige begynte en politikk for assimilering der restene var «försvenskades». Mange jamter valgte å forbli norske.[klargjør] I perioden etter freden i Brømsebro flyttet en del familier og bosatte seg på den andre siden av grensen. Flere gårder, blant annet på Helgeland, har navn som Jamtli og Jamtjord etter de nyryddere som kom fra Jamtland.[trenger referanse] Etter overføringen til Sverige skiftet skriftspråket fra dansk til svensk. Til sammenligning med intensive forsvenskingstiltak i Skåne, Blekinge og Halland var det lite forsvensking i Jämtland og Herjedalen på slutten av 1600-tallet.[9]
Jämtlands dialekter har likhetstrekk med dialektene i Trøndelag og forskerne er ikke enige om jemtsk bør regnes som norsk eller svensk. Pronomenet je kommer av gammelsvensk jak, til forskjell fra trøndske dialekter der pronomenet kommer av gammelnorsk ek (e, æ, æg). På jemtsk heter det sopp og bratt (som på norsk) til forskjell fra svensk svamp og brant.[5] Som itrøndsk er det vanlig medapokope, noe sjeldnere øst i landskapet. Jemtske dialekter har også bevart gamlediftonger (stein, geit) som i mange trøndske dialekter samt iVemdalen i Herjedalen. Ordforråd tilkommet etter 1645 har en god del innslag av norsk for eksempel avis (i stedet for svensk tidning) og blyant (i stedet for blyertspenna).[10][11] Jemtsk har ikkepalatalisering av "nn" og "ll" som er vanlig i trøndsk.[5] Noen kilder beskriver trøndsk-jemtsk-herjedalsk som ett språkområde.[12]
Bull, Edvard (1970).Jemtland og Norge (på svensk) (2 utg.). Östersund: Wisénska bokhandelns förlag.
Ekerwald, Carl-Göran (1980).Jämtarnas land. Med illustrationer av Berta Hansson (på svensk). Stockholm: Liber.ISBN91-38-05250-4.
Ekerwald, Carl-Göran (2004).Jämtarnas Historia intill 1319 (på svensk). Östersund: Jengel, Förlaget för Jemtlandica.ISBN91-88672-12-3.
Egervärn, Erik Arthur og Järnankar, Frans (1993).Jämtlands och Härjedalens historia (på svensk). Hjo: Sandtorp Consult.ISBN91-972122-0-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Johansson, Ruben, Lindberg, Lars Olov og Rolén, Mats (2007).Jämtland (på svensk). Stockholm: Bilda förlag.ISBN978-91-574-7939-6.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Persson, Margareta og Persson, Per-Lennart (red.) (1986).Dä glöm fell int jamska (på svensk). Bräcke.ISBN91-7810-650-8.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Rumar, Lars (1998).Historia kring Kölen. En bok om Jämtland, Härjedalen och Trøndelagen (på svensk) (2 utg.). Östersund: Jamtlis förlag.ISBN91-7948-142-6.
Thomasson, Lars (2002).Ur jämtlandssamernas nutidshistoria en mer än hundraårig kulturkamp (på svensk). Östersund: Gaaltije.ISBN978-91-631-2771-7.
Welinder, Stig (2008).Jämtarna och samerna kom först (på svensk). Östersund: Jamtlis förlag.ISBN978-91-7948-220-6.
Åsling, Nils G. (2008).Bondeliv i samverkan (på svensk). Östersund: Jamtlis förlag.ISBN978-91-7948-222-0.