Hindustani (/hɪndustɑːniː /;हिन्दुस्तानी,ہندوستانی), også kjent somhindi-urdu, er en benevnelse brukt av språkvitere for å beskrive en rekke nærliggende språk i den nordlige, sentrale og nordvestre delen av det indiske subkontinentet. To skriftlige standardiseringer inngår i dette språkområdet, nemligurdu oghindi, men også en rekke dialekter uten skriftlige tradisjoner. De to standardiseringene har en nær identisk grammatikk, og har også det grunnleggende ordforrådet til felles. Før delingen av Britisk India i1947 ble ordene hindustani og urdu brukt om hverandre.[1]
Opprinnelig ble termen «hindustani» («fra Induslandet») brukt av de tyrkiske og persiske mogulene som erobret India omkhariboli, som var dialekten i bruk i Delhi om omlandet. Dette språket mottok som følge av de fremmede,islamske erobrerne store mengder ord fra persisk,arabisk ogtyrkisk. Ettersomstormogulene erobret større deler av India, ble dette språket tatt i bruk som handels- og kommunikasjonsspråk over hele Nord-India. I fire århundrer fungerte dette språket somlingua franca, og oppviste store variasjoner alt etter hvilke lokalspråk det kom i kontakt med. Språket ble også tatt i bruk som litteraturspråk ved mogulhoffet, hvor det var i bruk sammen med persisk. Etterhvert ble det kalturdu(zabān-e Urdu زبان اردو, ज़बान-ए ), «leirspråket» på persisk, avledet fra det tyrkiske «Ordū» «leir»).
Da britene tok kontrollen over de nordindiske slettene på 1800-tallet, brukte de termenehindustani ogurdu om hverandre, og språket ble tatt i bruk som administrasjonsspråk ved siden av engelsk. Dermed var grunnlaget lagt for hindi og urdu som offisielle språk i India og Pakistan.
Da India ble delt i1947 tok de to nye statene i bruk hindustani som offisielt språk. Pakistan tok i bruk perso-arabisk skrift, mens India bruktedevanagari-alfabetet som stammer fra sanskrit. Ordet urdu brukes dermed ikke lenger som synonym med hindustani.
Ordet hindustani har dermed en sammensatt historie, og betyr ulike ting for ulike mennesker. Hindustani er for eksempel en betegnelse for det bevisst nøytrale språket som brukes iBollywood-filmer. Ved å bruke et nøytralt språk, kan Bollywood-filmer selges både i India og Pakistan.
Urdu er nasjonalspråket iPakistan og også et offisielt regionspråk i India. I stateneAndhra Pradesh,Uttar Pradesh,Jammu og Kashmir og iDelhi er urdu et av de offisielle språkene. Ordet kommer frazabān-e Urdu-e mo'alla, som betyr «leirspråket». Ordet urdu har dermed samme opprinnelse som vårt ordhorde, og henspiller på de tyrkiskspråklige forfedrene til stormogulene. Som standardisert skriftspråk utviklet urdu seg ved mogulenes hoff i byer somDelhi,Agra,Lahore ogLucknow.
Urdu skrives med en tilpasning av det arabiske alfabetet, kaltNasta'liq[2]
Del av diktverketRigveda skrevet idevanagari-skrift (tidlig 1800-tall)
Standardiserthindi er Indias offisielle språk, og stammer frakhariboli-dialekten fra Delhi. Forskjellen fra urdu er først og fremst at det skrives med et opprinnelig indisk alfabet, devanagari, og at det finnes langt færre persiske ord. Mange forfattere bruker i dag ensanskrit-inspirert form fra den hellige byenVaranasi, basert på østlige dialekter. Sanskrit er Indias klassiske språk, som ikke snakkes lenger, men som ned igjennom historien har spilt en lignende rolle somlatin i Vest-Europa.
Ordet «hindustani» er som regel ikke i bruk i India, utenom som betegnelse på en type klassisk musikk fra Nord-India. Vanligvis brukes ordet «hindi», uansett hvor mange persiske ord som er i bruk. Brukerne av hindustani kan fordeles på en skala med det sterkt persiskpåvirkede urdu i den ene enden og klassisk, sanskrit-preget Varanasi-hindi på den andre siden. I vanlig språkbruk i India brukes hindi om alle disse variantene foruten standardisert urdu.
Dermed kan ordet «hindi» blant annet bety:
Standardisert hindi, slik som det blir undervist i skoler i hele India.
Formell hindi med en sterk innflytelse fra sanskrit.
Alle dialekter av hindi og urdu som snakkes i India.
Den nøytraliserte, muntlige formen av språket som brukes på fjernsyn og i filmer.
Den mer formelle nøytrale varianten brukt i nyhetssendinger og skriftlige nyhetsreportasjer.
Noen bruker ordet «hindustani» for å distansere seg fra den etnisk-religiøse konflikten som førte til Indias deling i 1947. Dermed er alle ord i hindustani tillatt, enten de er persiske eller basert på sanskrit. Denne ordbruken er spesielt utbredt i sekulære kretser.
Ordet kan også brukes om dagligspråket eller gatespråket, i motsetning til de mer «raffinerte» skriftformene hindi og urdu. Den amerikansk-engelske ordboka Webster kaller dermed hindustanithe principal dialect of Hindi/Urdu, used as a trade language throughout north India and Pakistan.
Talt urdu og hindi kan sees på som dialekter av et felles språk, hindustani. Forskjellene er imidlertid langt større i litterær hindi og urdu. Hindi henter sine kulturord fra de gamle språkene sanskrit ogprakrit, mens urdu henter sine kulturord fra persisk og arabisk. De fleste pronomen, verb, preposisjoner osv er de samme i begge språkene.
Talt, folkelig hindustani er imidlertid svært utbredt i store områder i India som kommunikasjonsspråk,lingua franca.
Dersom man teller hindi og urdu sammen, er det verdens tredje største språk ettermandarinkinesisk ogengelsk.[3]
Urdu, den andre standardiseringen, er nasjonalspråket i Pakistan, hvor også engelsk er offisielt språk. Selv om flertallet i Pakistan snakkerpunjabi og engelsk er i bruk, nyter likevel urdu en høy status. Urdu er også annet offisielt språk i de indiske delstateneAndhra Pradesh,Delhi,Jammu og Kashmir ogUttar Pradesh, samt i Den indiske union. På universiteter som iLucknow,Aligarh ogHyderabad snakkes og lærer urdu som et prestisjespråk.
Hindustani snakkes også utenfor sitt kjerneområde i Sør-Asia, og da av utvandrere og deres etterkommere.
PåFiji erFijiansk hindustani ett av tre offisielle språk. Denne varianten er utviklet av østlige dialekter. Dette språket har utviklet en del særtrekk, men er fremdeles helt forståelig for indere. Nesten alle indo-fijianere snakker dette språket, og de utgjør 38,1% av befolkningen på Fiji.
IKaribia snakkes hindustani av en stor gruppe indisk-karibiske grupper iSurinam,Guyana ogTrinidad og Tobago. Navnet på språket her erkaribisk hindustani. I Surinam er hindustani det nest mest talte språket.
Tadj-Uzbeki er en form for hindustani som snakkes av etterkommere etter indiske utvandrerer på grensa mellomTadsjikistan ogUsbekistan. Denne varianten av hindustani er påvirket av usbekisk, tadsjikisk og russisk.
Hindustani snakkes også av store immigrantgrupper i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Midtøsten. I et land som Mauritius er flertallet av befolkningen av indisk opprinnelse, men deres muntlige variant av hindustani, bjojpuri, taper nå terreng overfor fransk-kreolsk. I Norge gis det morsmålsundervisning iurdu for den store gruppen pakistansk-norske barn. Imidlertid har denne gruppen stort settpunjabi som morsmål.
Asher, R. E. (1994). Hindi. In Asher (Ed.) (pp. 1547-1549).
Asher, R. E. (Ed.). (1994).The Encyclopedia of language and linguistics. Oxford: Pergamon Press.ISBN 0-08-035943-4.
Bailey, Thomas G. (1950).Teach yourself Hindustani. London: English Universities Press.
Chatterji, Suniti K. (1960).Indo-Aryan and Hindi (rev. 2nd ed.). Calcutta: Firma K.L. Mukhopadhyay.
Dua, Hans R. (1992). Hindi-Urdu as a pluricentric language. In M. G. Clyne (Ed.),Pluricentric languages: Differing norms in different nations. Berlin: Mouton de Gruyter.ISBN 3-11-012855-1.
Dua, Hans R. (1994a). Hindustani. In Asher (Ed.) (pp. 1554).
Dua, Hans R. (1994b). Urdu. In Asher (Ed.) (pp. 4863-4864).
Rai, Amrit. (1984).A house divided: The origin and development of Hindi-Hindustani. Delhi: Oxford University Press.ISBN 0-19-561643-X.
Shakespear, John.A Dictionary, Hindustani and English. 3rd ed., much enl. London: Printed for the author by J.L. Cox and Son: Sold by Parbury, Allen, & Co., 1834.
