| Herman Wilhelm Bissen | |||
|---|---|---|---|
 Litografi av Herman Wilhelm Bissen | |||
| Født | 13. okt.1798[1][2][3][4]  Slesvig by | ||
| Død | 10. mars1868[1][5][2][4] (69 år)København | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Barn | Vilhelm Bissen[6] Rudolf Bissen | ||
| Nasjonalitet | dansk | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård[7] | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenens hederstegn (1860)[8] Ridder av Dannebrogordenen (1841)[8] | ||
| Aktive år | 1818–1868 | ||
| Felt | Billedhugger | ||
| Utdannelse | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Periode | Den danske gullalder | ||
| Kjente verk | «Den danske landsoldat»,«Istedløven» | ||
| Inspirert av | Bertel Thorvaldsen | ||
| Inspirerte | Blant annet sønnenVilhelm Bissen | ||
Herman Wilhelm Bissen (født13. oktober1798 iSlesvig by, død10. mars1868 iKøbenhavn) var en danskbilledhugger, professor vedDet Kongelige Danske Kunstakademi og akademiets direktør 1850–1853.[11] Han var far tilRudolf ogVilhelm Bissen.
Tre skulpturer utmerker seg som hans hovedverk: «Den tapre landsoldat», som står iFredericia, «Frederik 6.», som kan betraktes iFrederiksberg Have og«Istedløven», som fra 1945 til 2011 var plassert iTøjhusmuseets gård i København.
Faren var innfødtholsteiner, mens moren var fra den dansktalende delen avSønderjylland. Foreldrene snakket plattysk seg imellom. Motsetningsforholdet mellom dansk og tysk som preget Danmarks historie på 1800-tallet skulle få stor betydning for Bissens verk.[12]Etter kort tid i snekkerlære ble det samlet inn penger fra venner og familie slik at han kunne reise til København for å utdanne seg til maler.[12] 21 år gammel vant han Akademiets store sølvmedalje for en modelltegning.[12] Imidlertid var han mer og mer blitt opptatt av billedhuggerkunsten og valgte å gå inn for det.
I 1821 vant han Akademiets lille gullmedalje for relieffet «Jakob, som modtager Josefs blodige kjortel» og to år etter den store gullmedaljen for «Jesus helbreder Jairis datter», også dette et relieff.[12]
I 1824 mottok Bissen reisepengene som fulgte med gullmedaljen og la ut på reise gjennomEuropa med kurs forVenezia ogRoma. I Roma arbeidet han iBertel Thorvaldsens atelier. Samarbeidet deres varte i 10 år, og Bissen utførte i denne peiode en rekke kunstverk som ble forsynt med Thorvaldsens signatur. Bissen vendte tilbake tilKøbenhavn i 1834.
Hans første store arbeide etter hjemkomsten fra Roma var den 44,6 meter lange frisen til riddersalen påChristiansborg, som fremstilte «Bacchus og Ceres, som bringer civilisationens gaver til menneskene». Dette relieffet gikk tapt i slottsbrannen i 1884. Både denne frisen og «Paris med Æblet» viser en klar påvirkning fra Thorvaldsen.
I 1840 fikk han bestilling på atten kvinnelige skulpturer med motiver franordisk oggresk mytologi og historien til dronningens trapp på Christiansborg. Alle disse arbeidene ble utført igips. En del av frisen og seksten av kvinneskulpturene finnes iNy Carlsberg Glyptotek.
Gjennom testamente ga Thorvaldsen Bissen i oppdrag å ha tilsyn medThorvaldsens Museum og å utføre de arbeidene han ikke fikk ferdigstilt, blant annetkvadrigaen på taket av museet.
Krigen i Slesvig, de liberale politiske strømningene og den nasjonale bevegelsen mot midten av århundret virket sterkt på Bissen og fikk store konsekvenser for hans kunst.[12]
Han startet arbeidet med «Den danske landsoldat» kort tid etterslaget ved Fredericia 6. juli 1849 og skulpturen ble avduket 6. juli 1858. På denne tiden var det nærmest uhørt å fremstille en menig, en mann av folket som symbol for en nasjonal begivenhet slik Bissen gjorde her.[12]
Bissen utførte flere portrettstatuer av samtidens kjente personer, blant annet avAnders Sandøe Ørsted,Johanne Luise Heiberg ogAdam Oehlenschläger. Statuen avFrederik VI iFrederiksberg Have fremstiller kongen uten kongelig pomp og prakt.N.L. Høyens tanker om det nordiske og det nasjonale som emner for kunsten spilte en stor rolle for tilblivelsen av flere av Bissens verk fra denne perioden.[11]
I tillegg står Bissen bakrytterstatuen av Frederik VII foran Christiansborg, fullført av sønnen etter Bissens død.
Utdypende artikkel:«Istedløven»
«Istedløven» ble utformet i perioden 1859-60, til minne omslaget på Isted Hede i 1850. Den ble opprinnelig plassert på kirkegården iFlensborg, men i 1864 ble den erobret som krigsbytte av prøyssiske soldater og ført tilBerlin. Ved tyskernes nederlag i andre verdenskrig sørget den dansk-amerikanske soldaten Henrik V. Ringsted for å ta statuen tilbake og bringe den til København, hvor den siden ble stående utenfor Tøjhusmuseets gård.
Det ble flere ganger reist krav om at løven måtte sendes til Flensborg igjen, men der var det en sterk, tysk opinion som ikke ønsket å få den gjenoppsatt på kirkegården.[13]
«Istedløven» ble vedtatt flyttet til Flensborg[14][15] hvor den ble avduket i september 2011.
Bissen hadde stor innflytelse på den danske billedhuggerkunsten og i tillegg til sin professorgjerning ved Kunstakademiet hadde han atelier med flere studenter og ansatte.
Bissen giftet seg med Emilie Hedvig Møller i 1836 og i dette ekteskapet ble sønnenVilhelm født. Hun døde i 1850 og han giftet seg 2 år senere med Marie Cathrine Sonne, søster av malerenJørgen Valentin Sonne.[11]
Bissen ble ridder avDannebrogordenen i 1841 og mottokDannebrogordenens hederstegn i 1860.[16]