Tettstedet Haugesund hadde 46 359 innbyggere (hvorav 9 351 tilhører Karmøy) per 1. januar 2023[6], og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter forHaugalandet samt Sveio ogEtne iSunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.
Haugesund er en by som vokste frem fra midten av1800-tallet som følge av rikesildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status somladested i 1854 ogkjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennomverftsindustri ogshipping.Sjøfartsdirektoratet er siden2006 lokalisert i Haugesund.[7] I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).[8]
Haugesund er en kommune på 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst forSmedasundet samt på øyeneHasseløy,Risøy og deler avKarmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund ogKarmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 46 359 innbyggere per 1. januar 2023[6], og 9 351 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker påHaugalandet.
Byen ligger åpent til vedNordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øyaKarmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnetRøvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsledenKarmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler avBømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.
Tettstedet Haugesund, slik SSB avgrenser det, gulfarget, i 2020Blad 1 avN. S. Krums kart over Haugesund fra 1902Blad 2 avN. S. Krums kart over Haugesund fra 1902
Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ved byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og overSmedasundet går broer til øyeneRisøy (Risøynå) ogHasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.
Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.
Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1987 har Haugesund vært fast vert forFilmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomtSildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.
Nord for sentrum finner vi riksmonumentetHaraldshaugen som ble reist i 1872 til minne omHarald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også iHaraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).
Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.[9]
Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.[10]
Haugesund ble skilt ut fraTorvastad kommune og gitt status somladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i2004. Haugesunds status ble oppgradert tilkjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster avsild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellomStavanger ogBergen varSkudeneshavn på sydspissen avKarmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenterKopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning tilvikingtiden.Harald Hårfagres kongsgård påAvaldsnes ligger påKarmøysiden avKarmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin dødhauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentetHaraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.
Den såkaltebondeparagrafen iGrunnloven medførte på1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egnestortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen medStavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte tilvalgstreikene i Haugesund som startet i 1888. Streikene gjentok seg i 1902, og samme år vedtok Stortinget en grunnlovsendring som gjorde Haugesund til en egen kjøpstadskrets fra stortingsvalget 1903. Haugesund fikk sin første stortingsrepresentant (Hakon Magne Wrangell) i 1904.
Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden avKarmøy, samt de gode havneforholdene iSmedasundet mellom fastlandet og øyeneRisøy ogHasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langsVestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag erKarmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.
Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene varHaugesund Mekaniske Verksted AS (HMV),AS Haugesund Slip ogBrødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnesKnut Knutsen O.A.S.,H.M. Wrangell,Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.
Byens særpregede rosarådhus ble skjenket byen av skipsrederKnut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».
Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger.1. januar1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggendeSkåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen.1. januar1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder iSkåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet erBleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen avKarmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.
Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass erAibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten avHaugalandet.
Haugesund ble i liten grad påvirket avandre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.
På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagensHokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.
Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevetHaugsund, av gårdsnavnetHaug ogsund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk varHougsund,Hochsund,Hoxssund ogHøgssund).Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrivesHokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som erhøkksunn ellerhåkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnetEiker.[11]
Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen erHøgskolen Stord/Haugesund,Aibel,Sjøfartsdirektoratet ogKystverket.Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra iEU.[14]
Varehandelen i Sør-Norge. Kilde: SSB
Kommune
Omsetning per innbygger
0235 Ullensaker
182 163
0542 Nord-Aurdal
136 662
1432 Førde
129 445
1106 Haugesund
126 443
0617 Gol
119 820
Gjennomsnitt Norge
51 992
Gjennomsnitt Rogaland
51 076
Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).[15]
Kommunenstusenårssted er riksmonumentetHaraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne omHarald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.
Debatt om når Haugesund ble grunnlagt - Sverre Melings Dag
Dette tilkjennegis ved debatten rundt byens fødselsdag som ble heftig diskutert;Sverre Meling mente atkjøpstadsrettigheter[16] må regnes som byens fødselsdato,[17] mens andre mente atladestedsrettighetene symboliserer Haugesunds fødedag.[18] Argumentasjonen for ladested kom seirende ut, men bystyret innvilget siden ved ordførerArne-Christian Mohn allikevel dagen for kjøpstadsrettighetene 3. mars som offentlig flaggdag på byens rådhus.[19]
Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by.[20] Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn.
^ab«Dette trekløveret fikk "De fykende måker"».Karmøynytt. 6. januar 2018. Arkivert fraoriginalen 9. august 2021. Besøkt 9. august 2021. «Tordis Rasmussen fikk hederstegnet for sitt store engasjement for lokalsamfunnet, da spesielt Røvær. Der har hun gjennom en årrekke drevet forskjellige aktiviteter som har støttet opp om det lille øysamfunnet. | Kveldens andre mottaker var mangeårig journalist og tidligere politiker Terje Emil Johannessen. Foruten hans journalistiske karriere har han vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Haugesund og har siden ungdommen vært engasjert i samfunnslivet i Haugesund. (---) Det tredje æresbeviset gikk til tidligere stortingsrepresentant og mangeårig bystyrerepresentant for Høyre, Arve Kambe.»
^«Sjøfartsdirektoratet». Forvaltningsdatabasen. Arkivert fraoriginalen 10. juni 2015. Besøkt 7. september 2015. «Regjeringen foreslo i Stortingsmelding nr. 17 (2002–2003), "Om statlige tilsyn", å flytte Sjøfartsdirektoratets hovedadministrasjon fra Oslo til Haugesund. Stortinget vedtok 6. juni 2003 å støtte Regjeringens forslag. Sjøfartsdirektoratet skal være på plass i nytt kontorbygg fra 1.11.2006. | 12. september 2005 blir det bestemt at hovedkontoret skal flyttes fra Oslo til Haugesund. | Sjøfartsdirektoratet er et av mange statlige tilsyn som flyttes fra Oslo til ulike landsdeler. 1. november 2006 åpnes dørene for det nye kontoret i Smedasundet 50.»
^abcdOlaisen, Arnstein (4. januar 2020).«(+) Hva har Vamp, Petter Steen og FKH felles?».Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 9. august 2021. «Disse personene og organisasjonene er siden oppstarten i 1931 blitt tildelt Haugesund bys hederstegn «De fykende måker»:»
^Olaisen, Arnstein (4. januar 2020).«(+) 114-åring får De fykende måker – byens befolkning får skattelette».Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 9. august 2021. «– Det er en stor glede for oss å gi De fykende måker 2020 til Haugesund sanitetsforening. | Hederen er delt ut på ordførerens årlige nyttårsmottakelse i Festiviteten lørdag kveld.»
^Sele, Nils-Tore (15. juni 2021).«Haugesund heidrar bømling».Bømlo-nytt (på norsk nynorsk). Arkivert fraoriginalen 9. august 2021. Besøkt 9. august 2021.
^Klyve, Vilde A. Drevland (19. februar 2022).«(+) Disse to hedres av Haugesund kommune».Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 26. mai 2022. ««De fykende måker» ble tildelt Tor Kyvik og Astri Furumo. – Det er to personer som har bidratt på svært mange og ulike arenaer.»
^«De fykende måker»(PDF). Haugesund kommune. 2022. Arkivert fraoriginalen(PDF) 8. desember 2021. Besøkt 26. mai 2022. «Kyvik hedres for å fremme byens historiske arv som sildabyen. Furumo har hatt nærmere 40 politiske verv og har vært ordfører kandidat. Furumo har også vært engasjert i Sanitetskvinnene, både som styremedlem og styreleder.»
.jpg)
