Haugalandet er etdistrikt og enhalvøy iRogaland fylke. Haugalandet har omkring 100 000 innbyggere per 2020.
Halvøya ligger mellomBømlafjorden iVestland ogBoknafjorden iRogaland, avgrenset i øst av det 9 km lange eidet mellomØlensfjorden ogSandeidfjorden. Den nordlige delen (Sveio ogEtne) ligger i Vestland fylke.
Resten av halvøya og øyene sør og vest for denne utgjør distriktet Haugaland, med til sammen 100 317 innbyggere[1] og et areal på 1 402 km²[2] fordelt på de seks kommuneneBokn,Haugesund,Karmøy,Tysvær,Utsira ogVindafjord. Vindafjord omfatter fra 2006 ogsåØlen, som til 2002 var en kommune tilhørendeSunnhordland.
Regionsenteret på Haugalandet er byenHaugesund. På indre Haugalandet er det et mindre regionsenter i Ølen, med de fleste sentrumsfunksjonene. De andre byene i området erKopervik,Åkrehamn ogSkudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune.
Haugalandet omfatter også Sveio og Etne kommune og kommunene "innenfor", som bruker Haugesund som regionssenter.
Haugalandet har tradisjonelt vært regnet som en del avRyfylke, men den betegnelsen brukes nå bare om områdene lenger østover. OrdetHaugalandet ble antagelig oppfunnet avIvar Aasen i diktet «Haraldshaugen». Aasen skrev diktet etter å ha besøktHaraldshaugen, og det ble først publisert iFolkevennen (1853).[3]
Navnet ble mye brukt fra omkring 1900, særlig av demotkulturelle mål-, avholds- og arbeiderbevegelsene. Det var vanlig å føye til enr:Haugarlandet. Borgerskapet i Haugesund foretrakkHaugesund halvø. Aasen hadde ikke bruktr, og den gikk etter hvert ut av bruk. Fra 1970-årene erHaugalandet også blitt brukt i offentlig forvaltning.[3]
Haugalandet er inndelt i seks kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² | Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1106 |  | Haugesund Haugesund | Haugesund | 38 292 | 72,67 | Bokmål | Arne-Christian Mohn | Ap |
| 1145 |  | Bokn Bokn | Føresvik | 883 | 47,17 | Nynorsk | Tormod Våga | Sp |
| 1146 |  | Tysvær Tysvær | Aksdal | 11 570 | 425,41 | Nynorsk | Sigmund Lier | Ap |
| 1149 |  | Karmøy Karmøy | Kopervik | 43 306 | 229,90 | Nøytral | Leiv Arne Marhaug | H |
| 1151 |  | Utsira Utsira | Utsira | 215 | 6,32 | Nøytral | Marte Eide Klovning | UF |
| 1160 |  | Vindafjord Vindafjord | Ølensjøen | 8 938 | 620,59 | Nynorsk | Ole Johan Vierdal | Sp |
I 1838 ble området inndelt i kommuneneSkjold,Nedstrand,Avaldsnes,Torvastad,Skudenes ogVikedal. Fra Skjold bleTysvær utskilt i 1849, ogVats i 1891. Fra Nedstrand bleSjernarøy utskilt i 1868. Fra Torvastad bleHaugesund utskilt i 1854,Skåre i 1881 ogUtsira i 1924. Fra Skudenes bleBokn utskilt i 1849,Skudeneshavn i 1857 ogÅkra i 1892. Fra Avaldsnes bleKopervik utskilt i 1866 ogStangaland i 1908. Fra Vikedal bleImsland ogSandeid utskilt i 1922. I 1958 ble Skåre innlemmet i Haugesund. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1965 ble Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra slått sammen tilKarmøy kommune. Deler av Avaldsnes ble innlemmet i Tysvær kommune, sammen med deler av Skjold og hele Nedstrand. Resten av Skjold ble slått sammen med Imsland, Sandeid, Vats og Vikedal tilVindafjord kommune. I 2002 bleØlen kommune (seSunnhordland) overført fra Hordaland til Rogaland, og i 2006 ble Ølen innlemmet i Vindafjord. Sjernarøy ble innlemmet i Finnøy kommune (seRyfylke) i 1965.
Tabellen viser befolkningsutviklingen på Haugalandet i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[4]
| Kommuner | 1769 | 1801 | 1855 | 1900 | 1950 | 2001 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Bokn | 242 | 306 | 1 017 | 789 | 791 | 766 |
| Haugesund | 843 | 917 | 2 668 | 10 664 | 23 865 | 30 705 |
| Karmøy | 3 717 | 4 545 | 10 773 | 12 662 | 19 311 | 37 083 |
| Tysvær | 1 902 | 2 306 | 5 463 | 4 733 | 5 265 | 9 026 |
| Utsira | 86 | 94 | 264 | 325 | 428 | 235 |
| Vindafjord | 1 980 | 2 412 | 4 821 | 4 345 | 4 655 | 4 822 |
| Haugalandet | 8 770 | 10 580 | 25 006 | 33 518 | 54 315 | 82 637 |
Tettsteder på Haugalandet per 1. januar 2023.[5]
| Tettsted | Innbyggertall | Kommune(r) |
|---|---|---|
| Haugesund | 46 359 | Haugesund (37 008), Karmøy (9 351) |
| Kopervik | 11 690 | Karmøy |
| Åkrehamn | 7 955 | Karmøy |
| Førdesfjorden | 3 973 | Tysvær |
| Skudeneshavn | 3 332 | Karmøy |
| Avaldsnes | 2 879 | Karmøy |
| Skre | 1 631 | Karmøy |
| Ølensjøen | 1 303 | Vindafjord |
| Grinde | 951 | Tysvær |
| Skjold | 933 | Vindafjord |
| Ferkingstad | 732 | Karmøy |
| Sandeid | 679 | Vindafjord |
| Aksdal | 740 | Tysvær |
| Vikedal | 490 | Vindafjord |
| Ølensvåg | 475 | Vindafjord |
| Sandve | 326 | Karmøy |
| Østenstad | 308 | Tysvær |
| Slåttevik | 299 | Tysvær |
| Nedstrand | 250 | Tysvær |
| Bokn | 289 | Bokn |
Haugesund fikkbystatus først somladested i 1854 og ble oppgradert tilkjøpstad i 1866. Skudeneshavn ble ladested i 1857 og Kopervik i 1866, men begge mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1996. Åkrehamn fikk bystatus av kommunen i 1996.