Halfdan Hegtun | |||
---|---|---|---|
Født | 8. okt.1918![]() Raufoss | ||
Død | 25. des.2012![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker,journalist,skribent ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Halvor Hegtun | ||
Parti | Venstre Det Liberale Folkepartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Halfdan Anthony Hegtun (1918–2012)[1] var en norskhistoriker,filolog,journalist,forfatter,politiker og kringkastingsmann.
Han arbeidet forBBC 1948–1949, og gikk deretter over tilNRK, hvor han senere bleprogramdirektør for NRK radio (1973–1981).[2] Han varstortingsrepresentant for Akershus i to perioder 1965–73.
Halfdan Hegtun blecand.mag. i 1941, og i 1946 ble hancand.philol. medhovedfag ihistorie. I fagkretsen hadde han også norsk og engelsk.[3]
Fra 1946 til 1948 arbeidet han som lektor ved Hegdehaugen skole, og deretter var han ansatt ved BBCs norske avdeling i London 1948–1949.[3][4]
Da Hegtun i 1949 kom tilbake fra London, begynte han som programsekretær i NRKs dagsnytt- og aktualitetsavdeling.[3] I 1956 ble han ansatt som redaksjonssekretær i NRKs utenriksavdeling.[3]
Gjennom sine mange år i NRK ble Hegtun kjent for både reisereportasjer og sportsjournalistikk, men også som humorist.
Som sportsjournalist i NRK rapporterte han fraOL i Melbourne i 1956, hvor han rapporterte påkortbølgeradio om Norges første OL-gull ifriidrett på 36 år. Prestasjonen i Melbourne varEgil Danielsens gullmedalje ispydkast. Hegtun kommenterte også under800 m-konkurransen i samme OL, derAudun Boysen tok bronsemedalje.
UnderVinter-OL 1952 i Oslo kommenterte Hegtunalpine øvelser sammen medJakob Vaage, oglangrenns- og skihoppøvelser sammen medRolf Kirkvaag.[2]
På 1950-tallet skapte Hegtun en rollefigur for det direktesendte radioprogrammetRundtomkring som han døpte «Even Brattbakken».[5] Som Brattbakken opptrådte han deretter hyppig i radio ved siden av sitt «egentlige» arbeid i NRK, og senere ble figuren også brukt i underholdningsinnslag på TV.[3] Brattbakken ble en kjent og populær figur rundt om i Norge med sin brede totendialekt og sine særegne betraktninger om stort og smått både lokalt og globalt.[4]
I det norske oppslagsverketKringla Heimsins (1958) omtales Hegtuns arbeid i NRK slik: «Hegtun er meget allsidig i sitt programarbeid, hans reisereportasjer, sportsreportasjer, og ikke minst hans humørfylte "Even Brattbakken", har vunnet anerkjennelse i vide kretser.»[3] Hegtun tok også oppdrag som «Even Brattbakken» utenom sitt virke i NRK, som frilansunderholder blant annet ved jubileer og festmiddager.[6][7] Han utga dessuten to bøker underpseudonymet «Even Brattbakken».
Hegtun ble innvalgt påStortinget for partietVenstre i 1965. Etter Venstres opprivende årsmøte påRøros i 1972 i forbindelse med striden omEF-avstemningen, fulgte HegtunRøiseland-fraksjonen og var med på å stifte Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn tilDet Liberale Folkepartiet (DLF). Hegtun satt på Stortinget sammenhengende i perioden 1965–1973; fra 1972 som representant for DLF. Han gikk senere tilbake til Venstre, og representerte partiet i kommunestyret iBærum.
Opp gjennom årene utga Hegtun en rekke bøker; emnene spente fra sport via verdenspolitikk og historie til humoristisk «hverdagsfilosofi» ført i pennen av hansalter ego Even Brattbakken.
Hegtun ble tildeltKongens fortjenstmedalje i gull den 2. februar 2010.[15]
Halfdan Hegtun giftet seg i 1948 med Ellen Mustad (født i 1927). Han var derfor svigersønn avSigbjørn Mustad, som var stortingsrepresentant fra 1937 til 1945.[16]
Ellen og Halfdan Hegtun var foreldre til journalisten og forfatterenHalvor Hegtun.