| Gustav Indrebø | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des.1889 Samnanger | ||
| Død | 3. aug.1942[1][2] (52 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist,filolog,oversetter, bibeloversetter | ||
| Søsken | Ragnvald Indrebø | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Bergen | ||
Gustav Ludvig Indrebø (født17. november1889 iSamnanger, død3. august1942) var en norskfilolog og historiker som skrev mye omstedsnavn.[3]
Etterexamen artium i 1908 og eksamen fra lærerskole i 1910 var han lærer i tre år, studerte så filologi vedDet Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania som ga encand.philol. i 1917 på en avhandling omFagrskinna, et skrift om diverse konger fra 1200-tallet. Han bleamanuensis (en som foreleser) vedRiksarkivet, studerte i København og Berlin, før han i 1921 bledosent i norrøn filologi. Samme året grunnla han et arkiv over norskestedsnavn sammen med professoreneMagnus Olsen ogEdvard Bull d.e.. En avhandling om navn på innsjøer i Oppland ga ham en doktorgrad i 1925. I 1930 ble han professor vedBergens Museum i vestnorsk språkgranskning. Han varmålmann og leder forNoregs Mållag fra 1930 til 1932. Fra 1923 til 1929 hadde han vært formann i forlagetDet Norske Samlaget. Med sin bror biskopRagnvald Indrebø utferdiget GustavDet Norske Bibelselskaps oversettelse avBibelen tilnynorsk som kom ut i1938, den såkalte «Indrebøbibelen».[4]
Gustav Indrebø var sønn av overlærer Ludvig Johannes Indrebø (1864–1921) og Severine Malene Frøysland (1861–1943). Gustav giftet seg i 1918 med lærer Astrid Ruth Louise Olsen (1885–1956). Han var bror til biskopRagnvald Indrebø (1891–1984).