Gregers Winther Wulfsberg | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 26. okt.1780[1]![]() Tønsberg | ||
Død | 23. sep.1846[2][3]![]() Moss | ||
Beskjeftigelse | Jurist,politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Jacob Wulfsberg | ||
Søsken | Niels Wulfsberg | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Ridder av Nordstjerneordenen | ||
Gregers Winther Wulfsberg (født26. oktober1780 iTønsberg, død23. september1846 iMoss) var en norskjurist og politiker. Han var en av medlemmene avRiksforsamlingen påEidsvoll som skrevNorges Grunnlov den17. mai1814.
Gregers Winther Wulfsberg ble født iTønsberg som sønn av handelsmannen og byfogdenJacob Wulfsberg (1751–1826) og Inger Helvig Seeberg (1752–1797). Han var bror av presten og avisgrunnleggerenNiels Wulfsberg. I 1811 giftet han seg med Johanne Iverine Friborg. De er besteforeldre til dommeren, amtmannen og statsrådenGregers Gram. Han var også svigerfar til sorenskriverenHarald Gram og dommerenChristopher Hansteen.[4]
Wulfsberg tok privatexamen artium i 1801, og senere studerte juridikum vedKøbenhavns Universitet, og tok i 1804 juridisk embetseksamen. Han var byfogd iMoss fra 1811, og fra 1822 var han også sorenskriver i Moss.[4]
Wulfsberg ble valgt som delegat fra Moss tilRiksforsamlingen påEidsvoll i 1814. Hans forslag om at regjeringens ministre skulle oppnevnes avStortinget fikk bare en stemme (hans egen), mens forsamlingen gikk inn for hans andre forslag om at to brødre eller far og sønn kunne ikke på samme tid være medlem av regjeringen («Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme tid have Sæde i Statsraadet»).[5]
Hans bolig i 1814 var en to-etasjers trebygning i Værlegaten i Moss. Bygningen gikk med i den store bybrannen i 1858.[6]
Wulfsberg ble valgt inn som representant for Moss påStortinget i 1824 og 1827. I tillegg var han suppleant til Stortingene i 1814, 1830, 1833, 1836 og 1839.[7]Han varfylkesmann forSmaalenenes Amt fra 1831 til sin død.[8]
Wulfsberg ble utnevnt til ridder av den svenskeNordstjerneordenen i 1826. Han døde i september 1846 i Moss.[4] Hans dagbøker fra 1814 er publisert iYngvar NielsensBidrag til Norges Historie i 1814, Volume I (1882).[8]