| Gotfred Hølvold | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. apr.1903[1] Vardø | ||
| Død | 28. juli1979[1] (76 år) Finnmark[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,redaktør,sjømann | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hildur Hølvold | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gotfred Johan Hølvold (1903–1979) var en norsk politiker (Norges Kommunistiske Parti) fraSør-Varanger.
Underandre verdenskrig var han flyktning iSovjet, arbeidet medKomintern-oppgaver ogRadio Moskvas norske sendinger. Senere var hanordfører i Sør-Varanger 1946-1947 ogstortingsrepresentant forFinnmark i perioden1954–1957.[2]
Hølvold var opprinnelig sjømann og i en årrekke en markant representant forNorges Kommunistiske Ungdomsforbund og NKP. Mellom 1928 og 1931 var hanKUNMZ-student vedKominterns kaderskole iMoskva, den såkalteLenin-skolen eller Arbeideruniversitetet.[3]
Tilbake i Norge ble han innvalgt i kommunestyret og formannskapet iSør-Varanger. Han var også aktiv i Arbeidsløses forening.
Tidlig i 1932 var hanKirkenes-lokalredaktør for NKPs avisFinnmark Fremtid, en avis partiet ga ut i Vardø. Fra januar til oktober 1933 hadde han stillingen som redaktør for denne avisen.[4] Da sluttet han for å overta redaktørstillingen i partiets avisNordlands Arbeiderblad,[5] en stilling han hadde fra desember 1933 til juli 1936.
Da de tyske okkupantene rykket inn i landet var Hølvold og kommunistene i nord utsatt.Gestapo hadde tatt over de norske politiarkivene, der Hølvold og sentrale NKP-ledere var registrert. Sammen med flere andre partifolk besluttet han tidlig på høsten 1940 å dra østover med familien og søke tilflukt iSovjet.
På flukten fikk Hølvold-familien og deres to små barn blant annet følge avHildur Hølvolds brorGunnar Berg og kona hansSolveig Berg. I månedsskiftet august/september gikk flyktningene i land påFiskerhalvøya i Sovjet. Det sovjetiske grensepolitiet fengslet ofte folk som kom, og behandlet dem i utgangspunktet som potensielle spioner. Hølvolds posisjon som en kjent og betrodd NKP- og Komintern-mann bidro sannsynligvis til at hans flyktningegruppe fikk en blidere mottagelse. Nordmennene ble snart fraktet sørover, og bosatt i et jordbrukskollektiv ved tettstedetApatity om lag midt påKolahalvøya. Der ble det etablert en «norsk koloni», som etter hvert var på vel 70 folk. Der fødte også kona Hølvold-familiens tredje barn, en liten jente.[6]
Etter ankomsten til Sovjet skilte Gunnar Berg lag med gruppa, da han var blant dem som ble vervet som partisan. På oppdrag forDen røde armés etterretningstjeneste reiste han tilbake til Norge. I 1941 døde han i kamp med tyske styrker. Kona Solveig fulgte Hølvold-familien og resten av den norske kolonien, da de i august-september forlot Apatity for å bosette seg iSjadrinsk, adskillig lenger fra fronten.[7] Hølvolds kontakter og innsats bidro til at flyktningene kom fram, og overlevde reisen, i den kalde, kaotiske første sovjetiske krigsvinteren.
Selv trengtes han imidlertid til Komintern-oppgaver. Han forlot derfor familien og den norske kolonien i 1942.
Senere var han å finne blant de som sto bak de norske radiosendingene fra Moskva, gjennom offisielle Radio Moskva og den langt mindre offisielleFolkesenderen Norges Frihet. I dette radioarbeidet ble flere av de norske flyktningene fra nord engasjert: KonaHildur Hølvold,Leonard Aspås og hans kone Jelena Aspås, Solveig Berg ogHåkon Sneve. Fra andre kanter haddeAnna Dalland,Gilbert Furubotn ogHåkon Kahrs Sund blitt hentet inn.[8]
Hølvold jobbet trolig først og fremst med «Folkesenderen». ForfatterenMorten Jentoft antar Hølvold, Aspås og Sneve var blant dem russerne hadde mest tillit til, slik at de også ble brukt til å analysere situasjonen i Norge og i kurerarbeid for å holde kontakt med motstandsbevegelsen i hjemlandet.[9]
Etter krigen kom Hølvold hjem til et annet Finnmark enn han hadde forlatt. Krigen hadde satt dype spor, og det politiske landskapet var ikke det samme.
I 1940 hadde han tilhørt en politisk utgruppe, nesten utradert i det parlamentariske bildet. I 1945 opplevde NKP det rene valgskredet i hjemkommunen hans, og fikk mer enn 35 prosent av stemmene. Hølvold bleordfører i Sør-Varanger. Men Kirkenes og kysten lå i ruiner, og verken verv eller tittel medførte noe liv på solsiden. Familien måtte bo hos slektninger ved Bjørnsund iPasvikdalen, mens Hølvold selv sov på jernseng i et primitivt ordførerkontor. Med kommunistisk nøysomhet unnlot han å bruke ordførerposisjonen til å sikre seg husvære. Kona måtte til slutt sette ned foten for å få ham til å ta imot tilbudet om kommunal bolig til familien.[10]
Mellom 1947 og 1955 og igjen mellom 1959 og 1963 var han medlem av kommunestyret. Mellom 1945 og 1953 var han også formann for bådeKirkenes og Øst-Finnmark NKP.
Ved valget i 1953 ble Hølvold med bred margin valgt til Stortinget, en særs utsatt posisjon iden kalde krigen. På denne tiden kunne nordmenn som hadde oppholdt seg i Sovjet med rette eller urette bli mistenkt for fortsatt å være i sovjetisk tjeneste.
Som nyvalgt Finnmark-representant befant Hølvold seg brått i begivenhetenes sentrum, da pressen meldte at fire nordmenn i Øst-Finnmark var arrestert for spionasje, og redaktørErling Norvik iFinnmark Tidende brakte videre rykter om at «kommunistenes stortingsmann» Hølvold skulle være en av dem. Hølvold gikk til injuriesak. Han ble presentert i et stort oppslag iArbeiderbladet, der han i intervju-form fordømte den sovjet-russiske spionasjen. Utsagnene fikk imidlertid mange i NKP-miljøet til å reagere, og Hølvold selv rykket få dager senere ut og avviste hele «intervjuet» som et falsum. I datidens polariserte debatt klarte Hølvold under spionfuroren å legge seg ut med både partifeller og opinion.[11]
Han mistet stortingsplassen ved neste valg, der NKP tapte to av sine tre representanter. Senere var han i en årrekke aktiv iSambandet Norge-Sovjetunionen.
Etter annen verdenskrig mottok han orden «for ærefull innsats i oppbygging og forsvaret av Sovjetrepublikken» og medalje for «heltemodig innsats i fedrelandskrigen 1941-45».