| Gjesdal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | gjesdalbu | ||
| Grunnlagt | 1. januar 1965 | ||
| Adm. senter | Ålgård | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 617,98km²[3] 558,21km²[2] 59,77km²[2] | ||
| Befolkning | 12 302[4](2023) | ||
| Bef.tetthet | 22,04innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 4 549 | ||
| Kommunenr. | 1122 | ||
| Målform | Nøytral | ||
| Nynorskandel | 24,3 %(2016) | ||
| Høyeste topp | Strålaus (Gjesdal) (1141,6 moh.)[1] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Frode Fjeldsbø (Ap)(2013, 2015, 2019, 2023) | ||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
 | |||
 Gjesdal kommune 58°46′55″N6°00′31″Ø | |||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer.Kilde: SSB | |||
Gjesdal er en kommune iRogaland fylke. Den grenser i nord og nordvest motSandnes, i øst motSirdal iAgder, i sør motBjerkreim, og i vest motTime.
Gjesdal er regnet som en del avHøg-Jæren. Gjesdal kommune er en fjell- og innlandsbygd som ligger i overgangen mellomJæren,Dalane ogRyfylke, ca. 30 km sørøst for Stavanger.
Arealfordeling: jordbruk: 6%, produktiv skog: 5 %, ferskvann: 8 %, annet areal: 81 %.Kommunesenteret Ålgård ligger vedE39, 15 km fra Sandnes. Ca. 75 % av innbyggerne bor her. 35 % av kommunens innbyggere er under 18 år, noe som gir kommunen den yngste befolkningen i Norge.
Den ukentlige lokalavisen for Gjesdal erGjesdalbuen. «Gjesdalbu» er en betegnelse på en som kommer fra Gjesdal kommune.
Gjestal skipreide ble opprettet i1634. Før dette hørte området tilGand skipreide. Vanligvis hadde hvertskipreide egen lensmann, men i en periode fra1787 til1851 hadde Gjestal lensmann sammen med Gand, følgelig varSandved tingstedet for Gjestal en tid. Den mest lokale delen av rettsapparatet var forlikskommisjonen som Gjestal delte med Time frem til1842. Folk i Gjestal måtte derfor tilLye for å få sine saker behandlet.
Gjestalformannskapsdistrikt ble opprettet i1837. Fremmøtet på høst- og skattetinget for Gjestal på Sanved21. november 1837 var stort da det første kommunevalget skulle gjennomføres. Det var ingen selvsagt ting at Gjesdal skulle ha eget formannskap siden det var et sogn under Lye prestegjeld, men dette ble vedtatt enstemmig ved valg på dette tinget på Sandved. Det første formannskapsmøtet ble avholdt på gården Nese på andre siden av Edlandsvatnet fra Ålgård. Formannskapet hadde tre medlemmer og hadde på dette møtet kun en oppgave: Å velge ordfører og varaordfører. Jesper Tjølson Ravndal som var en av to valgmenn fra Gjestal som skulle velge utsendinger tilEidsvoll i1814, ble ordfører og Lars Svendson Oftedal ble varaordfører, begge med to stemmer.
Kommunevalg ble deretter holdt annethvert år. Halvparten av kommunestyret skulle skiftes ut hver gang. I det andre valget ble det holdt loddtrekning for å bestemme hvem som skulle gå ut av styret. I 1851 ble tingstedet flyttet til Mossige og Norheim i Time etter at tinglaga ble innført og siden Gjestal tilhørte Time tinglag. «Den lange veien til tingstedet i Time» førte til lav valgdeltagelse.
Veien fra Sandnes til Ålgård ble forbedret i1866 –69, og dette la et viktig grunnlag for industri på Ålgård.Ole Nielsen lette etter et sted han kunne flytte sitt spinneri. Den utbedrede veien sammen med kraftkilden som fossen på Ålgård og tilgangen på ull, gjorde at han flyttet produksjonen i1870 og grunnla Aalgaards Uldspinderi som var grunnlaget forDe Forenede Ullvarefabrikker. Et industrieventyr fulgte og Ålgård vokste raskt. Noe av det samme skjedde i Oltedal. Der skjøt utviklingen fart daOltedal kraftverk ble satt i drift i1909 og etterhvertOltesvik kraftverk. Flere spinneri ble startet, men etterhvert var detSvanedal Ullvarefabrikk som ble enerådende i Oltedal frem tilGjestal Spinneri ble etablert på 1930-tallet. Veiene mellom Ålgård og Oltedal før 1920-tallet var dårlige, men Oltedal hadde utskipningshavn i Oltesvik.
Krigen i Rogaland sør forBoknafjorden gikk hovedsakelig for seg i Gjestal. IWeserübung var det to angrepsmål i Rogaland, Stavanger ogEgersund. Men det var den militære planleggingen på norsk side som skulle legge krigen til Gjestal.9. april1940 innså oberst Spørck raskt at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fraSviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen allerede samme dag flyttet til Oltedal. Oberst Spørck startet overføringen av styrkene tilSetesdal da veien viaHelleland var sperret av fremrykkende tyskere fra Egersund. Major Brandt tok med seg en del av styrken, mot oberstens ordrer, og rykket frem til Ålgård, Figgjo og Bråstein.
I mellomtiden hadde oberst Spørck fått beskjed om at styrkene i Setesdal hadde kapitulert. Derfor vendte han tilbake, og var i Dirdal17. april, samme dag som «slaget om Ålgård» pågikk. Tyskerne rykket frem på begge sider av elven og rykket frem til Risfjellet klokka 14.00. Derfra fikk de godt tak på de norske stillingene. To timer senere hadde tyskerne tatt Ålgård. En norsk soldat mistet livet ved Figgjo.
17. og18. april satte oberst Spørck kraftstasjonene i Oltedal, Oltesvik og Maudal ut av drift. Dette avskar tilgangen til elektrisitet over store deler av Jæren og Stavangerområdet. I begynnelsen hadde ikke de norske styrkene trukket seg lenger vekk enn til Vaulekleiva, Bollestad skole og Fiskebekk, men gradvis trakk de seg innover i dalene, og den 20. april ble Oltedal gitt opp. Nordmennene forskanset seg nå i Dirdal og ved Gloppedalsura hvor tyskerne skulle få alvorlige problemer.
Tyskerne forsøkte å kjempe seg ned Røyrdalen mot Dirdal den21. april, men ble stoppet i en sving rett før handelslaget. Tyskerne forsøkte også å ta seg over Gloppedalsura, men den ruten viste seg også å være helt umulig. Kvelden dagen etter tok tyskerne seg over fjellet og falt styrkene i ryggen. Major Brandt ble skutt, overgav seg og døde et par dager senere. Oberst Spørck kapitulerte samme kveld.
1. januar1965 ble Gjestal slått sammen med deler avBjerkreim,Forsand ogHøle kommuner samtidig som navnet ble endret til Gjesdal kommune.
1. januar1970 ble en ubebodd del avTime kommune overført til Gjesdal. 1. januar1989 ble gnr 32 bnr 13 i Time kommune overført til Gjesdal.
Denne sørøstlige delen av Ryfylke tilhører detsvekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner avproterozoiske bergarter som er dannet under degotiske og seneresvekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterkmetamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammelskifer,kvartsitt,marmor ogamfibolitt med noehornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittiskøyegneis som dominerer de øverste strukturene. Denkaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning og i sør-nord retning.[6]
Gjesdal preges av to typer naturlandskap. I vest ligger Gjesdal helt i utkanten av Jæren med kupert terreng. Sør og sørøst for Ålgård ligger det flere innsjøer somLimavatnet ogEdlandsvatnet. Begge disse har tilsig fra andre mindre vann og Limavatnet renner ut i Edlandsvatnet ved Vaula bru. I den sørlige enden av Edlandsvatnet liggerLangevatn hvorLangevannsverket forsyner nordjæren inkludert Sandnes og Stavanger med vann fra vannkilder i Gjesdal ogBjerkreim kommune. ElvaFiggjo renner ut av Edlandsvatnet og renner først nordover før den bøyer vest og ut på Jæren.
En skal ikke langt østover i kommunen før jærlandskapet erstattes av fjell og daler. Dalen iOltedal går fra vest mot øst før den bøyer nordover og ut iHøgsfjord.Oltedalsvatnet er magasin forOltedal kraftverk og lenger nedeOltesvik kraftverk. Helt sør i Oltedalsvatnet rennerMadlandselva ut i vannet vedRavndal. Øst for Oltedal liggerDirdal ogGilja som ligger i en dal som strekker seg viaByrkjedal ogØvstabø tilHunnedalen. Ved Byrkjedal liggerGloppedalsura,Nord-Europas største steinur. Elva renner her fra Hunnedalen til Høgsfjorden ved Dirdal. Rett nord for denne dalen liggerFrafjord som nå er forbundet med tunnel. Øverst i dalen munner Måndalen og Brådlandsdalen ut, ogMånafossen, Rogalands høyestefoss, ligger ved Eikeskog. Frafjordselva renner i likhet med Dirdalselva og Oltedalselva også ut i Høgsfjorden.Frafjordheiene er vernet som landskapsvernområde.
I dag er det bareGjestal Spinneri på Oltedal som er igjen avullvareindustrien som tettstedene Ålgård og Oltedal har vokst opp rundt. På Gilja ligger Gilje Tre som produserer vinduer og ytterdører. Jæder holder til på Ålgård og Styro har drevet på Oltedal siden 1983.
Områdets geografi gjør at vann er en viktig råvare ved siden av ull. Langevannsverket leverer drikkevann, mens Oltedal kraftverk, Oltesvik kraftverk ogMaudal kraftverk leverer strøm. I tillegg er det bygget inn turbiner i Langevannsverket og i DFUs anlegg.
Ullindustrien og kraftindustrien var sammen medlandbruket i mange år hovednæringene i Gjesdal, og det var trangt om plassen for ny industri. Etter at området langsFiggjoelva ved Kongeparken var fylt opp, stod Gjesdal lenge uten muligheter for å tilby næringstomter. Dette toppet seg daGoman skulle etablere bakeri i området. Fra Goman sin side var det svært ønskelig å legge anlegget til Gjesdal, men etter at tiden gikk og ingenting ordnet seg, endte anlegget i Sandnes kommune. Bygget ligger på grensen i Sandnes.
Saken utløste diskusjoner rundt næringslivets fremtid i Gjesdal. Kommunen vedtok i 2002 å bygge et nytt industriområde på Skurve rundt tre kilometer sør for Ålgård. Planene ble utvidet etter at Asko Rogaland hadde kjøpt en 30 000 m² stor tomt, og anlegget omfatter nå (2017) ca. 600 mål.[7]
Bilister som kjørte på E–39 langs industriområdet, stilte spørsmål ved sikkerheten i jordvollen som ble bygget opp langs veien. 30. oktober 2006 gikk kommunen ut i Stavanger Aftenblad og forsikret om at området var trygt.[8] Dagen etter gikk et ras i 20 meters bredde og sperret veibanen.[9] Veien var etter dette stengt frem til 24. november.[10]
Gjesdal har noen av de mest besøkte turistmålene i Rogaland iKongeparken,Byrkjedalstunet ogMånafossen. I tillegg ligger friluftsområdet Brekko her. Brekko (uttales med å) blir særlig brukt mye om vinteren da det er lysløype, varmestue, friluftskapell og fra vinteren 2006 snøkanon her. I tillegg har anlegget standplass forskiskyting.
Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i1866 –1869 ført frem til Ålgård. Før dette var det mer komplisert å ta seg til Ålgård fra Sandnes. I en oppfordring til staten fra kommunestyret i mars 1922, oppfordret de til en oppjustering av Oltedalsveien mellom Vaula bru og Oltesvik, omtalt som «denne elendige veien». Veien fikk etterhvert høyeste prioritet og kommunen forskutterte penger til å sette i gang arbeidet. Dette arbeidet fortsatte til ut i 1930-årene.
To større veier går i dag gjennom Gjesdal kommune.Europavei 39 går fra nord til sør, mensfylkesvei 45 går fra vest mot øst. Europaveien knytter Ålgård tilSandnes ogStavanger i nord, mens sørover går den motKristiansand. Riksveien starter ved E39 ved Vaula bru rett sør for Ålgård og går viaLima,Lomeland, Oltedal, Dirdal, Gilja, Byrkjedal, Øvstebø og forlater Gjesdal i Hunnedalen.fylkesvei 506 går fra E39 tilBryne.
Bussforbindelsene mellom Sandnes og Ålgård er bra med stort sett avganger hver halvtime avKolumbus, mens buss innover motOltedal ogGilja krever mer planlegging.Bjerkreim Buss kjører også via Ålgård motVikeså, og Ålgård er også stoppested for ekspressbusser på vei fra Stavanger sørover tilEgersund ogKristiansand og østover tilOslo. Ålgård har ingen busstasjon.
Tidligere hadde Ålgårdjernbaneforbindelse tilGanddal og Sandnes.Ålgårdbanen er ikke nedlagt, men driften er innstilt. Banen brukes delvis til tungtrafikk i nordre del, ellers til dresin og museumstog. Foreningen Ålgårdbanens venner vil ha drift på banen.
Gjesdal har firefotballklubber.Ålgård FK er en av de største fotballklubbene i Rogaland i antall medlemmer. Laget spiller i 2. divisjon,og har Ålgård 2 i 4. divisjon.Oltedal FK spiller i 5. divisjon, mensDirdal IL spiller i 6. divisjon.
Gjesdal IL har grupper innenfriidrett,volleyball,langrenn ogtriathlon. Mest kjent er idrettslaget for sine deltakelser iHolmenkollstafetten hvor stafettlaget ble nummer tre og beste norske lag i eliteklassen i 2002 og 2003.
Kommunenstusenårssted er Veveritorget, som er parkeringsplassen ved Veveriet som også skal benyttes som torgplass og festplass. Ved markeringen av Veveritorget som tusenårssted ble det installert en lykt. Denne ble designet av Sigrun Kotthaus hos CCD industridesign og laget av Bjarne Aase, mens kuppelen ble støpt hos Bryne plast.
Tusenårskomiteen var klar på at det må bygges en paviljong på torget. I tillegg mente de at det burde lages en adkomst til fossen. I tillegg foreslo de at det ble satt opp to statuer i tilknytning til kanalen med referanser til veveri.
Det ble montert 6 store blomsterkasser som henger på muren langs sykkelstien. Disse beplantes avÅlgård hagelag.
Kommunen plantet et tusenårstre, men det er pr. 2011 usikkert om det lever. Iflg. rapporten fra tusenårsskiftet skulle dette plantes på Veveritorget. Flere skoler og barnehager plantet egne tusenårstrær og tilsammen 2 000 tulipaner.
Alle husstandene i kommunen fikk hvert sitt stearinlys med 31 streker, for å brenne ned de siste 31 dagene før tusenårsskiftet. På nyttårsaften ble det arrangert felles rakettoppskyting fra Perlå hvor folket deltok i et fakkeltog i regi av vellagene på Ålgård.
1. januar 2000 var det et stort arrangement på bygdehuset hvor det ble fremført et bestillingsverk av de lokale kunstnerne Øystein Nybøe og Eivor Time.
Se også utfyllende artikkel:Kommunestyrevalg i Gjesdal.
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Arbeiderpartiet | 25,5 | −10,9 | 1 443 | −614 | 7 | −3 | 3 |
| Høyre | 22,1 | +8,8 | 1 252 | +503 | 6 | +3 | 3 |
| Kristelig Folkeparti | 14,1 | +0,7 | 797 | +39 | 4 | 2 | |
| Fremskrittspartiet | 13,6 | −0,6 | 769 | −35 | 4 | 2 | |
| Senterpartiet | 9,5 | −4,1 | 540 | −231 | 3 | −1 | 1 |
| Industri- og Næringspartiet | 7,2 | +7,2 | 410 | +410 | 2 | +2 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 3,4 | −0,2 | 192 | −10 | 1 | ||
| Rødt | 1,8 | +0,6 | 101 | +31 | |||
| Venstre | 1,7 | +0,2 | 94 | +12 | |||
| Miljøpartiet De Grønne | 1,2 | −1,6 | 69 | −91 | −1 | ||
| Valgdeltakelse/Total | 64,1 % | 5 732 | 27 | 11 | |||
| Ordfører:Frode Fjeldsbø (Ap) | Varaordfører: Frank Oftedal (H) | ||||||
| Merknader: Kilde:[11][12] | |||||||
