Giuseppe Pecci den yngre | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 13. des.1807![]() Carpineto Romano | ||
Død | 8. feb.1890[1]![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Filosof, katolsk prest (1837–),bibliotekar ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Gregoriana | ||
Far | Domenico Lodovico Pecci | ||
Mor | Anna Francesca Prosperi Buzi | ||
Søsken | Leo XIII Giovanni Battista Pecci | ||
Nasjonalitet | Kirkestaten (1807–1871) Kongedømmet Italia (1871–1890) | ||
Gravlagt | Campo Verano | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Giuseppe Pecci (født13. desember1807 i Carpineto vedAnagni iKirkestaten, død8. februar1890 iRoma) var en avDen katolske kirkeskardinaler og var tilknyttetden romerske kurie. Han ble blant annet prefekt forKongregasjonen for studiene 1884. Pecci tilhørteJesuittordenen. Han ble kreert til kardinal i mai 1879 av sin bror, paveLeo XIII.
Pecci var en av syv sønner til greve Lodovico Pecci og hans hustru Anna Prosperi Buzi. Familien var dypt religiøs. Sammen med sin bror Vincenzo begynte han i 1818 studier ved jesuittenes kolleg iViterbo, der han ble til 1824. Det året ble de begge kalt til Roma, der moren lå for døden.
Fan Ludovico Pecci ville ha sine barn omkring seg etter han mistet sin hustru, og derfor ble de hos ham i Roma, og begynte på jesuittenesCollegium Romanum. I 1828 ble det aktuelt for dem å velge yrke, og Giuseppe inntrådte da, etter tre år somnovise, i jesuittordenen, mens Vincenzo valgti å ble sekularprest.
Som jesuitt fikk han mulighet til å undervise ved ordenens læresteder, og han ble foreleser omthomismen ved Collegium Romanum. Etter at broren blebiskop avPerugia og uttrykkelig sagt at dette var hans vilje, ble Giuseppe professor ved det teologiske seminar der,[trenger referanse] og han var så i ti år, 1849–1859. Da byen ble inntatt avPiemontes hær i 1860 kalte pavePius IX ham til Roma med et tilbud om et professorat i teologi. Paven kalte ham også til den pavelige kommisjon som skulle forberedeførste Vatikankonsil. Det var vanskelig å finne god thomistisk undervisning, og unge akademikere somJoseph Gredt fra andre land søkte seg til Giuseppe Pecci ogTommaso Maria Zigliara.[trenger referanse] Pecci frasa seg sitt professorat i 1870, som følge av at han ikke ville sverge den antipavelige ed som den nye italienske regjering krevde.[trenger referanse] Han drev deretter med teologisk forskning.
Kardinalkollegiet insisterte i 1879 på at paveLeo XIII skulle opphøye sin bror Giuseppe tilkardinal. Giuseppe Pecci blekardinaldiakon avSant'Agata dei Goti den 12. mai 1879, 71 år gammel, ved brorens første konsistorium. Han ble dermed den siste som ble elevert til kardinal som selv tilhørte en paves familie.
Seremonien beskrives avLudwig von Pastor i hans dagbok. Den 15. mai omkring klokken 11 ble pave Leo ikledd sin pontifikale drakt for kardinalkollegiet.Sveitsergarden stod givakt. Etter en pavelig tale mottok hver og en av de nye kardinalene sin rødebirett:John Henry Newman, Giuseppe Pecci,Joseph Hergenröther ogTommaso Maria Zigliara, alle velkjente akademikere.
Opphøyelsen av thomisten Pecci ved denne høye alder fant sted som et ledd i at pave Leo ville styrke intellektualismen og den thomistiske teologi i kirken.[trenger referanse] Thomismen hadde utspilt sin rolle som ledende teologisk strømning, og Leo klarte med hell å gjenopprette dens betydning «for å forsvare troen, samfunnets velferd, og vitenskapens fremskritt».[trenger referanse] Studier avThomas av Aquino direkte fikk høyere status enn å tolkninger av hans teologi.[trenger referanse] Denne nyorientering ble tatt vel i mot avdominikanerordenen, de thomistiske jesuitter, og flere biskoper rundt om i verden.[trenger referanse]
Men den møtte også motstand, ettersom somme anså at thomismen var utdødd. Leo svarte på dette ved å anmode de katolske universiteter om å undervise i thomismen, og ved å grunnlegge et pavelig akademi for å utdanne thomistiske professorer og for å gjenutgi verker om Thomas av Aquino. Pecci fikk ansvaret for dette akademiet, og han fikk også oppgaven å grunnlegge slike akademier på andre steder, somBologna,Fribourg,Paris ogLowden. I 1879 ble kardinal Pecci utnevnt till første prefekt av Pontificia Accademia Di San Tommaso D'Aquino, som Leo grunnla 15. oktober 1879. Pave Leo utnevnte til akademiets grunnleggelse tretti medlemmer av akademier, ti hver fra Roma, øvrige Italia og resten av verden.
Vatikanbiblioteket var i en tid blitt forsømt, men pave Leo utnevnteFranz Ehrle og kardinal Pecci til prefekt og bibliotekar. De åpnet biblioteket for allmennheten.
Kardinal Pecci døde i 1890, 13 år før sin bror.