Giovanni Lorenzo Bernini (Gian Lorenzo Bernini) (født7. desember1598 iNapoli, død28. november1680 iRoma) var enitalienskbilledhugger,arkitekt,maler ogscenedekoratør ibarokken. Under paveUrban VIIIs pontifikat (1623-1644) var Bernini Romas mest bestilte kunstner og fullførte sammen med sine assistenter og elever en stor mengde oppdrag iPeterskirken, blant annet høyalterets 20 meter høye baldakin med snodde søyler. Berninis mest storslagne arkitektoniske verk er allikevel den ellipseformedePetersplassen, fullført i 1667, med dens firedoblekolonnader. PaveAlexander VII gav Bernini i oppdrag å tegne plassen som en storslagen forgård til kirken.
Bernini ble født i Napoli og var sønn avPietro Bernini, som var billedhugger i byen. I 1605 flyttet familien Bernini til Roma, der Pietro snart fikk i oppdrag å utføre forbasilikaenSanta Maria Maggiore et stortrelieff som skulle forestillejomfru Marias himmelopptagelse. Pietro fant en beskytter og bestiller i kardinalScipione Borghese, for hvem han viste sin sønns bråmodne talent.
Roma var i 1600-tallets første tiår et sentrum for ivrig kunstnerisk virksomhet. Denklassiske arven ble forvaltet av blant andreAnnibale Carracci, mens de begynnende strømningene innenfor realismen og naturalismen ble ført fram avCaravaggio og hans etterfølgere.
IfølgeFilippo Baldinucci, som i 1682 publiserte den første biografien over Bernini,Vita del Cavaliere Gio Lorenzo Bernini, utførte Bernini sin første skulptur ved åtte års alder. Baldinucci angir at denne besto av et barnehode som skulle ha imponert alle.[12]
Byste av biskop Giovanni Battista Santoni (omkring 1612).Santa Prassede,Roma.
Bernini fikk sin grunnleggende skolering i farens verksted, der han særlig fulgte arbeidet med relieffer forSanta Maria Maggiore. I 1605 bestegPaul Vpavestolen, og sammen med Baldinucci skal den unge Bernini omkring 1611 for paven ha tegnet apostelenPaulus. Paven ble så overveldet at han gav kardinalMaffeo Barberini i oppdrag å personlig overvåke ynglingens kunstneriske utvikling. Berninis første daterbare skulptur anses å være utført i 1611 eller muligens året derpå. I skulpturen «Geiten Amalthea som ammer barnet Jupiter og en satyr» merkes inspirasjon frahellenistisk skulptur.
Omkring 1611-1613 hugget Bernini to skulpturer påputto-temaet, «Putto lekende med en drage» og «Putto bitt av en delfin». Denne tematikken går tilbake til et populært skulpturmotiv irenessansens bakgårder, en tradisjon som begynte medDonatello og ble utviklet avAndrea del Verrocchio. Berninis første utviklingsfase som billedhugger anses avsluttet omkring 1616. To byster, som tidligere var av ukjent bakgrunn, har gjennom stilanalyse blitt tilskrevet den unge Bernini og hører til denne tidlige perioden. Den ene forestiller Giovanni Battista Santoni (død 1592), biskop av Tricarico; den andre avbilder kirurgen Antonio Coppola (død 1612), virksom ved det florentinske sykehuset i Roma. Begge bystene anses å ha vært utført omkring 1612.
Baldakinen i Peterskirken med de snodde søylene«Den hellige Teresas ekstase» (1647-1652)
Den unge Bernini fikk kardinal Borgheses oppmerksomhet, og han bestilte fire skulpturgrupper til sin villa påQuirinalhøyden. Den første, «Aeneas, Anchises og Ascanius» (1618–1619), skildrer den mytologiske skikkelsenAeneas som på sine skuldre bærer sin gamle blinde farAnchises fra det brennendeTroja. Ved siden går Aeneas sønnAscanius, som bærer den hellige ilden. I skulpturen merkes manieristisk innflytelse, spesielt i den spiralformede komposisjonen og de uproporsjonalt lange ekstremitetene.
Med den andre skulpturgruppen, «Pluto og Proserpina» (1621–1622), fremstiller BerniniPlutos dramatiske bortførelse avProserpina. Den fortvilede Proserpina forsøker forgjeves å kjempe seg bort fra Plutos faste grep. Bernini fant sannsynligvis inspirasjon iGiambolognas skulptur «Ratto delle sabine» (Rovet av sabinerkvinnene) fra1580-tallet.
«Apollo og Dafne» (1622–1625) oppviser tydelige påvirkninger fraantikkens skulptur, spesielt fra «Apollo di Belvedere», en romersk kopi av en greskbronseskulptur fra omkring 320 f.Kr. Bernini viser med denne skulpturen sin tekniske virtuositet i å meisle og slipemarmor til en skapning med kroppshull, hår og draperinger. Bernini har fanget det øyeblikket da den skjønne nymfenDafne, jaget av den amorøseApollo, forvandles til et laurbladtre.
Den siste av kardinal Borgheses bestilninger, «David» (1623–1624), viser den ungeDavid som med besluttsomhet og energi gjør slyngen klar før møtet med filisterkjempenGoliat. Med sammenpressede lepper gjør David seg klar for strid.
Under pave Urban VIIIspontifikat (1623–1644) var Bernini Romas mest bestilte kunstner og fullførte sammen med sine assistenter og elever en stor mengde oppdrag iPeterskirken, blant annet høyalterets 20 meter høyebaldakin med snoddesøyler.
I juli 1650 fikk Bernini i oppdrag å utføre enbyste som skulle forestille Francesco I d'Este (1610–1658), hertug avModena. Til tross for at Bernini aldri traff hertugen, men kun hadde et malt portrett som grunnlag for bysten, klarte han å gi følelsen av en hel skikkelse, til tross for at den bare består av et hode og armløse skuldre.[13]Draperingens dramatiske utføring og hertugens krøllete hår er spesielt godt fremstilt.
Bernini anvendte i stor utstrekning farge- og lysvirkning for å aksentuere sine skulpturale verker. Flerfargetmarmor hadde tidligere vært lite brukt i europeiske skulpturer, men mot slutten av1500-tallet kom den på moten for bysteskulpturer: Man kombinerte hvite marmorhoder og flerfarvede overkropper. I sindagbok nevner den franske mesenen Paul Fréart, Sieur de Chantelou, at Bernini selv mente at billedhuggerens vanskeligste oppgave var å formidle inntrykket av farveeffekt i den hvite marmoren.[14]
Elefanten som bærer obelisken utenfor kirken Santa Maria sopra Minerva er laget av Bernini
I Berninis gravmonument over pave Urban VIII i Peterskirken er den polykrome ansatsen spesielt tydelig. Det kan jevnføres med det tidligere monumentet overPaulus III avGuglielmo della Porta, men Bernini etablerer en tydeligere distinksjon mellom de hvite og de mørke innslagene i sitt monument. De delene av gravmonumentet som er direkte knyttet til den døde paven er utført i mørk, delvis forgylt bronse. De allegoriske skulpturene over «Kjærligheten» og «Rettferdigheten», som flankerer pavenssarkofag, er utført i hvit marmor og kontrasterer sterkt mot pavens mørke bronsestatue.
Samspillet mellom ulike fargetemaer er spesielt påtagelig i Berninis skulpturale mesterverk «Den hellige Teresas ekstase» (1647–1652) i Cornaro-kapellet i kirkenSanta Maria della Vittoria. Kontrasten er sterk mellom selve skulpturgruppen i hvit marmor, engelen som er i ferd med å gjennombore Teresas hjerte med den guddommelige kjærlighetens pil, og de flankerende parstilte marmorkolonnene. Scenen finner sted på en stor sky mot en bakgrunn av regnbueskimrendealabaster. Foruten rikelig med lyskastere lyses skulpturen opp av dagslys fra et skjult vindu bak et kronendepediment. Høyere opp i kapellet er fargeskjemaet lyst, og i takvelvet framstilles den åpnehimmelen, hvor det guddommelige lyset skinner.
Med sin innovative anvendelse av farge og lys, la Bernini grunnen for en ny utvikling innenfor den europeiske skulpturkunsten. Senere romerske, norditalienske og fremfor alt østerrikske og tyske billedhuggere kom til å finne stor inspirasjon i Berninis skulpturer.
Fasaden til kirkenSanta Bibiana (1624)Petersplassen sett fra Peterskirkens kuppel
Berninis første prosjekt som arkitekt var å utforme en nyfasade til kirkenSanta Bibiana øst i Roma. Relikviene etter Bibiana, hennes mor Dafrosa og søsteren Demetria hadde i lang tid vært forsvunnet, men de ble gjenfunnet i 1624, og Urban VIII feiret dette ved å renovere kirken. Bernini fikk også i oppdrag å utføre en statue som skulle forestille den hellige Bibiana.
Den kirken Bernini selv mente seg mest fornøyd med, erSant'Andrea al Quirinale (1658–1671) på Quirinalen.[15] Den temmelig enkle fasaden med en halvsirkelformet portal skjuler et overdådig interiør med blant annet forgylt stukkatur ogpolykrom marmor. En skulptur av apostelen Andreas synes å sveve over høyalteret. Den rike kardinal Camillo Pamphili bekostet kirken forjesuittenes novisehus. Bernini tegnet også to kirker iCastelli Romani sør for Roma:San Tommaso da Villanova (iCastel Gandolfo), hvis grunnplan har form av etgresk kors; ogSanta Maria Assunta (iAriccia), hvis grunnplan ersirkulært.
Blant Berninis profane arkitektur bør nevnes fasaden tilPalazzo Barberini og paradetrappenScala Regia, som leder inn tilVatikanet fra Peterskirkens portal. Berninis mest storslagne arkitektoniske verk er allikevel den ellipseformedePetersplassen, fullført i1667, med dens firedoblekolonnader. PaveAlexander VII gav Bernini i oppdrag å tegne plassen som en storslagen forgård til kirken, og den måtte planlegges slik at så mange mennesker som mulig skulle kunne se paven gi sin velsignelse fra velsignelsesloggiaen eller fra et vindu iDet apostoliske palass. Piazzaens vidstrakte søylegang er tenkt å omfavne de troende.
For Bernini var maleriet en syssel på siden, og han tok aldri på seg noen betydningsfulle oppdrag. De fleste av Berninis malerier kan dateres til1620- og1630-tallet. Jo flere bestillinger Bernini fikk innenfor skulptur og arkitektur, desto mindre tid hadde han til maleri. Romas bestillere, som først og fremst bestod av paven,kardinaler og adelsfamilier, ga i oppdrag til Bernini å utførefreskomalerier, og han ansatte da assistenter. Bernini utførte skisser som senere blant annetCarlo Pellegrini ogGuido Ubaldo Abbatini arbeidet etter. Abbatini blandet stukkatur og freskomaleri etter Berninis tegninger på en innovativ måte iCapella Pio i kirkenSant'Agostino. ICornaro-kapellet iSanta Maria della Vittoria forentes Berninis skulptur og arkitektur med Abbatinis maleri for å gi en storslagen syntese av flere kunstarter.
«Salige Ludovica Albertoni» (1671-1674). San Francesco a Ripa, Roma.
Da Bernini nøt internasjonal berømmelse, inviterteJean-Baptiste Colbert ham i 1664 til å omstrukturereLouvre for kongLudvig XIVs regning. Det følgende året reiste Bernini tilParis og la snart frem sine tegninger for en ny østfasade. Berninis første prosjekt viste et konvekst midtparti med en tilsvarende ovalvestibyle i aksen og en to etasjer høy paradehall. Den øverste etasjen med runde vinduer uttryktes med parvis stiltepilastre og hadde blant annetfranske liljer som dekorativt motiv. Det konvekse midtpartiet var forbundet med fløyene av konkave sidepartier. Bernini utviklet i dette prosjektet temaet fra kirkenSant'Andrea al Quirinale som han hadde påbegynt i 1658. Fasaden viste en tydelig vekselvirkning mellom konvekse og konkave former. Bernini kan også ha funnet inspirasjon i fasaden tilSanta Maria della Pace (påbegynt i 1656), tegnet av arkitektkollegaenPietro da Cortona,[16] som i flere fasader brukte den konveks-konkave tematikken, og allerede på slutten av1630-tallet hadde anvendt en fremhevet kurve i fasaden til kuppelkirkenSanti Luca e Martina vedForum Romanum.
Berninis forslag til Louvres østfasade passet imidlertid ikke franskmannens smak, og oppdraget gikk i stedet til arkitektenClaude Perrault.
Avery, Charles.Bernini: Genius of the Baroque. Thames & Hudson, 1997.ISBN 0-500-09271-0
Dee, Michael. «Jord og ild : "italienske terrakottaskulpturer fra Donatello til Canova"» I:Kunst for alle, nr 6 (2002)
Glambek, Ingeborg. «Bernini – forholdet mellom skulptur og rom» I:Kunst og kultur, nr 4 (1993)
Hagnell, Viveka. «Berninis skulpturer som frusen skådespelarkonst» I:Kunst og kultur, nr 3 (1987)
Magnuson, Torgil.Rome in the Age of Bernini. 2 bind. Stockholm: Almqvist & Wiksell 1982-1986.
Reisæter, Randi Bergljot.Komplekse enheter i kunsten : en sammenlignende studie av Gian Lorenzo Berninis Cornarokapellet og Fredrik Wretmans Uten tittel. Hovedoppgave i kunsthistorie – Universitetet i Bergen, 2000 II
%2c_con_beata_ludovica_alberoni_di_bernini_(1671-75)_e_pala_del_baciccio_(s._anna_e_la_vergine)_05.jpg)