| Fridtjof Nansens Institutt | |||
|---|---|---|---|
 Fridtjof Nansens Institutt holder til i Fridtjof Nansens gamle hjem på Polhøgda | |||
| Offisielt navn | Fridtjof Nansen Stiftelsen på Polhøgda | ||
| Org.form | Stiftelse | ||
| Org.nummer | 944137238 | ||
| Stiftet | 1959 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Polhøgda | ||
| Styreleder | Øyvind Østerud | ||
| Adm.dir. | Iver B. Neumann(2019) | ||
| Nettsted | www.fni.no (en) www.fni.no (no) | ||
 Fridtjof Nansens Institutt 59°54′22″N10°38′02″Ø | |||
Fridtjof Nansens Institutt (FNI) (engelsk:Fridtjof Nansen Institute;FNI) er et frittstående og uavhengig forskningsinstitutt som driver samfunnsfaglig og internasjonalt orientert forskning på temaer knyttet til miljø, ressursforvaltning og energi. FNI har særlig fokus på politikk, forvaltning og internasjonale rammeverk knyttet til miljøutfordringer.
Siden 2013 har FNI årlig toppet statistikken som det klart mest publiserende blant Norges 48 forskningsinstitutter.[1] Tre år på rad (i 2017, 2018 og 2019) har instituttet blitt kåret til Europas fremste tenketank innen energi og miljø, i britiskeProspect Magazines Think Tank Awards.[2][3][4][5]
FNI holder til iFridtjof Nansens gamle bolig, påPolhøgda vedLysaker utenforOslo, og drives i tråd med Nansens etterkommere sitt ønske om at eiendommen ikke skulle «…anvendes som noe museum, men søkes nyttiggjort på beste måte for det levende liv til bolig eller arbeidssted, helst i forbindelse med interesser som sto Nansens liv og virke nær».[6]
Fridtjof Nansens Institutt ledes av direktørIver B. Neumann. Instituttet drives som enstiftelse, med et eget styre som blir valgt av et stiftelses-råd. Instituttet har rundt 30-40 faglig ansatte, de fleste av dem statsvitere og jurister, men også historikere, økonomer og antropologer er representert i forskerstaben. Instituttet har et utstrakt internasjonalt samarbeid, og huser til vanlig også et antall gjesteforskere og studentstipendiater.
Felles for det aller meste av FNIs forskningsarbeid er at det tar for seg grenseoverskridende miljøutfordringer og samfunnsmessige løsninger knyttet til disse. I tillegg har instituttet særlig kjernekompetanse på utvalgte aktører/regioner og deres miljø- og ressurspolitikk, primærtRussland,Kina ogEU.[7]
Instituttets forskningsarbeid er inndelt i følgende syv kjerneområder:[7]
Instituttets forskningsarbeid finansieres dels av en basisbevilgning fraKunnskapsdepartementet, dels av prosjektfinansiering fraNorges forskningsråd og andre offentlige institusjoner, samt fra private organisasjoner og selskaper. OgsåEuropakommisjonen og internasjonale forskningsstiftelser bidrar til driften.[8]
Navnet Fridtjof Nansens Institutt ble formelt innført først i 1990, men instituttet har vært virksomt helt siden opprettelsen i 1958, da under navnet Fridtjof Nansen-stiftelsen. Stiftelsen skulle, i tillegg til å forvalte selve eiendommen, også «drive eller støtte forskning i forbindelse med interesser som sto Nansen nær».[9]
For å følge opp forpliktelsene om å videreføre Nansens livsverk søkte man fra første stund å knytte til seg prosjekter innenfor området mellomfolkelig forståelse. I starten hadde instituttet først og fremst et marint/havrettslig og dessutenpolart fokus, men i årenes løp har instituttets forskningsvirksomhet utvidet seg, både faglig, tematisk og i sitt geografiske nedslagsfelt. Slik harPolhøgda utviklet seg til å bli et anerkjent forskningsmiljø for studier av internasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk.[10][11]
De senere årene har FNI utmerket seg faglig innen en rekke områder, blant annet med forskning knyttet tilAntroposenen,[12] utfordringer knyttet tilArktis ogAntarktis,klimaforandringer ogklimapolitikk,havrett, samt forvaltning avbiologisk mangfold og regulering av genetiske ressurser. Sommeren 2017 ble instituttet hedret med prisen Europas fremste tenketank innen energi og miljø av det britiskeProspect Magazine. Prisutdelingen gjennomføres ifølge arrangøren for å feire fremragende forskningsinstitusjoner og tankesmier av internasjonalt kaliber. FNI var på forhånd nominert i to kategorier – energi og miljø, og internasjonal politikk – og vant altså seieren i førstnevnte kategori. Dette er første gang et norsk institutt ble tildelt prisen.[13][3]
Flere profilerte samfunnsforskere har opp igjennom årene vært tilknyttet og hatt ledende roller ved Polhøgda på ulike vis, herunderStein Rokkan,Arne Næss ogJohan Galtung.[trenger referanse]