Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Halden

Koordinater:59°07′35″N11°28′58″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fredrikshald»)
Opprydning: Denne artikkelen trenger enopprydning for å oppfylle Wikipediaskvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved åforbedre den. Mangler som er blitt anført: artikkelen er veldig stikkordsprega med helt tilfeldig detaljeringsnivå
Halden

Våpen

Kart over Halden

LandNorges flagg Norge
FylkeØstfold
Statuskommune
Innbyggernavnhaldenser
Adm. senterHalden
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

642,31km²[2]
595,35km²[1]
46,96km²[1]
Befolkning31 730[3](2023)
Bef.tetthet53,3innb./km²
Antall husholdninger14 660
Kommunenr.3101
KommuneblomstKlokkesøte
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerFredrik Holm (H)(2023)
VaraordførerLinn Laupsa (Ap)(2023)
Kart
Halden
59°07′35″N11°28′58″Ø

Halden (frem til 1928Fredrikshald) er en by og kommune iØstfold fylke på Østlandet.Storkommunen Halden grenser tilRakkestad i nord,Aremark i øst, ogSarpsborg i nordvest, samt kommuneneStrömstad,Tanum ogDals-Ed iSverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.

Kommunen består av de tidligere herredeneBerg ogIdd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er en av Norges eldsteindustribyer. Industrien fikk kraft fra fossefall i elvaTista som renner gjennom byen. Den utgjør nedre del avHaldenvassdraget.

Halden er grenseby mot Sverige og preges, historisk og visuelt, avFredriksten festning. Den svenske kongenKarl XII angrep festningen to ganger, men lyktes ikke å innta den. I 1716 ble svenske styrker trukket tilbake etter at innbyggere satte byen i brann, og i 1718 falt kongen under beleiringen av festningen.[4] Hendelsene i 1716 minnes inasjonalsangen, hvor fjerde vers lyder:

Visstnok var vi ikke mange, men vi strakk dog til, da vi prøvdes noen gange, og det stod på spill; ti vi heller landet brente enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!

Navnet Halden

[rediger |rediger kilde]

NavnetHalden kommer fra det norrønehallr el.hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap somheller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning.[5]Før 1928 het byen offisieltFrederikshald ellerFredrikshald. Fra etableringen i 1665 til midten av 1800-tallet var skriveformenFriderichshald vanligst. Deretter ble Frederikshald vanligere før 'e'-en falt mer og mer bort fra siste halvdel av århundret.[6]

Historie

[rediger |rediger kilde]
Frederickshald anno 1800
Malt avJohn William Edy
Halden med Fredriksten festning i et foto fra 1890-årene.
Halden i 1884

Ladestedet Halden vokste fram påfemtenhundretallet som utskipningshavn for trelast tilHolland ogEngland.

Ladestedet lå til å begynne med på et ganske lite landstykke der Tista rant ut ei stor vik i enden av Iddefjorden. Senere vokste byen på begge sider av elva og ut i fjorden. Flis og sagmøl fra sagbrukene og ballastjord fra lasteskutene ble dumpet i sjøen og nye landområder vokste fram: Banken, Mølen,Tyska ogHollenderen.

Byen fikk militær betydning da områdene sør forIddefjorden ble avstått til Sverige vedfreden i Roskilde,1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døptFredrikshald (etterFrederik III) 10. april1665[7]. I1716 satte borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet avKarl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen avFredriksten festning, noe som bidro til å avslutte denstore nordiske krig. I 1808 var det hardekamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.

Unionen med Sverige ga Fredrikshald et nytt handelsomland som strakte seg langt inn i nabolandet; fra1814 til1905 var byen det kommersielle sentrum for et stort omland i grensetraktene, i både Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen avDalslandsbanen for å knytte de svenske områdene tettere til byen.

Stadig var vannkraft viktig drivkraft for den industrielle utviklingen, som fortsatte i Halden på 1800-tallet. I1813 grunnlaMads WielBomuldspinneriet iTistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske tekstilindustribedriften i Norge.Saugbrugsforeningen, i dagNorske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.

Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.

Langs Iddefjorden ble det tatt utiddefjordsgranitt i en rekke steinbrudd.Monolitten iFrognerparken er hogd ut av ei stor steinblokk fra Iddefjorden.

Etter unionsoppløsningen iKarlstad,1905 ble Halden demilitarisert og samtidig tapte byen mye av sitt kommersielle omland.

Byen endret i1928 navn fra Fredrikshald til Halden.[8]

Natur

[rediger |rediger kilde]

Geologi

[rediger |rediger kilde]
Halden og Fredriksten sett fra nordsiden
Foto: Dark Apostrophe

I hele kommunen er berggrunnen avgrunnfjellsopprinnelse,granitt langsIddefjorden syd for bysenteret, hovedsakeliggneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag preges av dette. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.[5]

Kvartærgeologien preges av det storeraet som går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig vedRokke.

Vassdrag og elver

[rediger |rediger kilde]

ElvenTista renner gjennom byen og danner nedre løp avHaldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Tista har fossefall som la grunnlag for sagbruk og industri iTistedal og Halden. Haldens bykjerne ligger på begge sider av elva som deler byen i to, nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro og kjørebro.

Til bunnen av Iddefjorden rennerEnningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.[5]

Klima

[rediger |rediger kilde]

Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi avmet.no i Halden fra 1884. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i kommunen er henholdsvis 32,0 grader8. august1975Prestebakke[9] og −33,7 grader15. januar1893Krappeto.[10]

Normaler for Halden (10 moh.)[9]JanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDesÅr
Temperaturnormal (°C)−2,9−2,80,24,910,614,816,715,511,57,52,4−1,16,4
Nedbør (mm)5545504555707580901059060820

Naturvern

[rediger |rediger kilde]

Halden har en rekke vernede områder.Tranemosen naturreservat er et myrområde sørøst i Halden kommune. Området domineres av flatmyr, stedvis furumyrskog og enkelte myrpytter. Mot fastmarka i nord er det en tydelig sone med noe rikere vegetasjon.[11]Brattås naturreservat ligger øst forFemsjøen og nord forStenselva. Nesten hele området er en gammel brannflate etter en skogbrann i 1911. Formålet med fredningen er blant annet å følge vegetasjonsutviklingen i et område hvor det ikke er foretatt inngrep etter brann.[12]Prestebakkefjella naturreservat ligger 3 kilometer øst for Prestebakke kirke. Prestebakkemosen er Østfolds største sammenhengende myrområde.

Fuglen naturreservat ligger helt øst i kommunen, mensVestfjella naturreservat ligger vest for Aremarksjøen, på grensa mellom Aremark og Halden kommuner. Området er et relativt flatt platå like over marin grense, ca. 200 meter over havet. Skogen her er noe av det nærmeste man kommer urskog i lavlandet i fylket. Området preges av myr, småvann og karrig furuskog. Duetrost og rødstjert er karakterarter her.

Berby landskapsvernområde ligger på begge sider avEnningdalselva naturreservat, sør i kommunen. Området strekker seg fra noe ovenfor Rødsvannet til to kilometer ut langs Iddefjorden på norsk side. Innenfor området liggerBerby herregård med gammelt parklandskap. Formålet med vernet er å bevare et natur- og kulturlandskap av økologisk og kulturell verdi.

Rokke landskapsvernområde ligger vedRokke kirke ogRokkevannet nord for Halden. I området er en av de mest markerte, velformede og urørte delene avhovedraet ved Oslofjorden.Fylkesvei 599 følger raet fra Rabakken til Rokke kirke. Området omfatter også to vann og et mindre tjern samt bekker med frodige kantsoner. I området finnes flere store gravfelter, de fleste frajernalderen.[13]

Samfunn

[rediger |rediger kilde]

Befolkning

[rediger |rediger kilde]

Halden kommunes folketall passerte 30 000 i løpet av sommeren 2013, mens Halden som by ogtettsted passerte 25 000 først på slutten av 2016.

  • Halden hadde 29 880 innbyggere den 1. januar2013.
  • Halden hadde 28 776 innbyggere den 1. januar2010.
  • Halden hadde 26 525 innbyggere den 1. januar1967, dagen da gamle Halden, Berg ogIdd kommuner ble slått sammen.
  • Haldens innbyggertall har vært stabilt de 40-50 siste årene, men har dog økt hvert eneste år etter1993. Prognoser fraStatistisk sentralbyrå viser at Haldensfolketall ligger an til å stige til ca. 32 000 personer i år 2025.

Tettstedet Halden har 26 126 innbyggere per 1. januar 2023[14].

Befolkningsutvikling i Halden 1665 - 2013

[rediger |rediger kilde]
  • 1665  : 500-1000 innbyggere da Halden fikk bystatus (22 500 i Østfold, og 440 000 personer i Norge).
  • 1680  : 1200 personer bosatt i ca. 250 hus (store bybranner i 1667, 1676, 1703 og 1716).
  • 1769  : 3835 innbyggere iFredrikshald ogTistedal, ifølge Norges første folketelling 15. august1769.
  • 1865  : 9217 personer er i Fredrikshald bosatt i 623 hus (16 055 bosatte medregnet Berg og Idd).
  • 1875  : 9792 innbyggere i Fredrikshald (Østfold 107 600, og Norge 1 813 424).
  • 1900  : 22 575 Av disse 12 243 bosatt i Fredrikshald (5092 i Berg, og 5241 i Idd).
  • 1946  : 22 546 Av disse: 9 419 bosatt i Halden kommune(7485 i Berg, og 5642 i Idd).
  • 1960  : 25 572 Av disse: 10 006 bosatt i Halden kommune (8530 i Berg, og 7026 i Idd).
  • 1967  : 26 525 innbyggere i den da nysammenslåtte Halden kommune.
  • 1970  : 26 626
  • 1980  : 26 564
  • 1990  : 26 696
  • 1993  : 25 896
  • 2000  : 26 733
  • 2007  : 27 835 innbyggere i Halden (262 523 innbyggere i Østfold, og 4 681 134 i Norge).
  • 2008  : 28 092 innbyggere.
  • 2009  : 28 776 innbyggere.
  • 2013  : Halden passerer 30.000 innbyggere.

Litt mer om årlig befolkningsutvikling i Halden fra 1967 til 2007:

  • Flest nyfødte: 457 barn i 1968. Færreste nyfødte: 237 barn i 1983.
  • Flest døde: 369 personer i 1987. Færreste døde: 301 personer i 2000.
  • Flest innflyttere: 1187 personer i 1971. Færrest innflyttere: 603 personer i 1984.
  • Flest utflyttere: 1075 personer i 1970. Færrest utflyttere: 634 personer i 1985.
  • Haldens største vekst i folketallet: 400 personer i år 2000.
  • Haldens største reduksjon i folketallet: 174 personer i 1984.

Tettstedene

[rediger |rediger kilde]

Bebyggelsen i Halden sentrum brer seg utover ved utløpet av elven Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen. På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen,Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksempelSøylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park,Busterudparken.

  • Halden (26 126 innbyggere per 1. januar 2023[14])
  • Isebakke (865 innbyggere)
  • Sponvika (525 innbyggere)

Samferdsel

[rediger |rediger kilde]
Halden stasjon
Foto: Trond Strandsberg

E6 går gjennom kommunen, og forbinder byen med hovedstaden Oslo og vest-Sveriges regionhovedstad Göteborg.

Østfoldbanen trafikkerer strekningen fra Halden til Oslo.Kornsjø stasjon i Halden kommune er den norske grensestasjonen på jernbanen mellom Oslo og Göteborg.

Skole og helse

[rediger |rediger kilde]

Halden kommune har 6 barneskoler (1. - 7.klasse) og 3 ungdomsskoler (8. - 10. klasse).

Halden videregående skole har fire studiesteder.

Høgskolen i Østfold har sin hovedbase i Halden.

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]
Norske Skog Saugbrugs
Foto: Erlend Bjørtvedt

Utdypende artikkel:Skobyen Halden

Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særligSaugbrugsforeningen,Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.

Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.

Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri ogInstitutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon forHaldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.

Svinesund ogFredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalenTons of Rock ble arrangert på Fredriksten festning fra 2014 til 2018. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.

Andre steder og strøk

[rediger |rediger kilde]

Haldenregionen

[rediger |rediger kilde]

Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionenAremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på31 344.

Kultur

[rediger |rediger kilde]

Museer

[rediger |rediger kilde]
Rød herregård
Foto: Erlend Bjørtvedt

Kulturminner

[rediger |rediger kilde]
Vinternatt i Halden
Byen sett fra festningen.
Foto: Øyvind Holmstad

Byen har gjentatte ganger blitt herjet av brann. Etter den siste store bybrannen i1826, ble mesteparten av sentrum bygget opp på nytt i løpet av ganske kort tid. Dette har gitt byen et enhetlig arkitektonisk preg; den fremstår som en norskempireby.

I tillegg til kulturminnene som drives som museer, har Halden flere andre bygninger med status som kulturminner:

  • Haldens klub, selskapsklubb for de kondisjonerte, hadde eget rom for frimurerne.
  • Konservativen, den konservative arbeiderforening, ellerHarald Haarfagres klub, var fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Her ligger ogsåRosenlundsalen, som er Norges eldste scene. Den ligger bare noen 100 meter fra Norges eldste bevarte barokkscene, Fredrikshalds teater.

Musikk

[rediger |rediger kilde]

De mange årene som garnisonsby har også satt spor. Da Forsvarets Distriktsmusikkorps Østlandet, populært kalt Divisjonsmusikken, ble nedlagt i2002, ble det sivile korpsetDet Norske Blåseensemble anno 1734 etablert for å føre videre tradisjonen fra komponisteneReissiger ogBorg.

Teater

[rediger |rediger kilde]

I tillegg til Fredrikshalds teater fra1838 finner man Norges eldste teatersal og en modernestudioscene, iKonservativen.I Fredrikshalds teater har skoleelever fremført forestillinger siden 1872, somBrageteateret fra 1879 til dags dato.

Idrett i Halden

[rediger |rediger kilde]
Halden Ishall som er hjemmebanen til ishockeylagetComet Halden. Ishallen er eid av Halden kommune.

Halden kommunes idrettslag er organisert underHalden idrettsråd.

Venås skistue fra 1933 er et av de sentrale, betjente sportsstedene i marka nord for Halden.

I Halden ligger også etcurlinganlegg, i tilknytning tilHalden Ishall.

SykkelrittetGrenserittet har hvert år målgang i Halden.

Bade- og turområder

[rediger |rediger kilde]

I Halden finnes det mange turområder og badesteder.Eskeviken på sydvestsiden av byen gir bademuligheter i en fjord som nå er ren nok til bading. For dem som ønsker ferskvannsbad finnes gode muligheter ovenfor byen, ved Vanninga i Femsjøen, og i Store Ertevann. Krusæter like ved er et offentlig badested som er populært blant familier.

Aviser

[rediger |rediger kilde]
  • Halden har lokalavisenHalden Arbeiderblad.
  • GratisavisaHalden Dagblad ble utgitt i 10 år, men ble nedlagt våren 2009.
  • Nettavisa Halden24 ble startet høsten 2015, og i august 2016 inngikk den et samarbeid med Dagsavisen sin Østfoldutgave. Det er nå[når?]Dagsavisen Østfold som driver den videre.

Vennskapsbyer

[rediger |rediger kilde]

1. januar 2009 bleVammala slått sammen medMouhijärvi ogÄetsä og ble tilSastamala.

Tidligere prestegjeld

[rediger |rediger kilde]

Halden var også navnet på et tidligereprestegjeld iSarpsborg prosti iDen norske kirke som hadde sognene Halden, Berg og Rokke.

Politikk

[rediger |rediger kilde]
Halden rådhus, opprinnelig oppført i 1819

Fredrikshald var en egen valgkrets tilEidsvollsforsamlingen og til stortingsvalgene 1814–1918.

I industribyen Halden styrteArbeiderpartiet med rent flertall i flere tiår etter den 2. verdenskrig, ogLO hadde en sterk stilling på de mange industriarbeidsplassene i byen. Arbeiderpartiet hadde flertall i kommunestyret, også lenge etter at Berg,Idd og Halden ble slått sammen til Halden kommune i 1967.

Den 25. september 1972 sa 8316 haldensere ja til norsk medlemskap i et Europeisk Fellesskap – EF (nåEU), det vil si 58 prosent av de avgitte stemmene. Den politiske stemningen da, i Norge generelt og Halden spesielt, er skildret avDag Solstad i romanen25. septemberplassen.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger |rediger kilde]
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Høyre27,3−0,64 043−98114
Arbeiderpartiet20,3+2,83 001+3988+13
Pensjonistpartiet9,7+1,61 439+2334+12
Industri- og Næringspartiet8,8+8,81 301+1 3014+41
Fremskrittspartiet7,1−0,11 051+1731
Rødt5,5−1,5821−2232−1
Senterpartiet5,5−8,2815−1 2222−31
Sosialistisk Venstreparti4,7−0,3697−472
Miljøpartiet De Grønne3,7−3,4554−5042−11
Kristelig Folkeparti3,5+0,3516+281
Norgesdemokratene1,4+1,4202+202
Venstre1,3−1,3194−199−1
Konservativt0,8+0,1113+7
Liberalistene0,3+0,351+51
Valgdeltakelse/Total57,9 %15 0273913
Ordfører:Fredrik Holm (H)Varaordfører: Linn Laupsa (Ap)
Merknader: Kilder:valgresultat.no ogHalden kommune − Kommunestyret 26.10.2023

Kjente personer fra Halden

[rediger |rediger kilde]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Ivar Bjørndal:Fra vannsag til atomreaktor; trekk av Haldens historie i 1000 år (1965)
  • Ivar Bjørndal:Fra cellulose og skotøy til kabel og radar
  • Ivar Bjørndal:Fra vannkraft til datakraft. Trekk av Haldens historie i hundreogtredve år. 1868–1998.
  • Bjørn Andersen:Halden (2005)
  • Erling Bjørke:Historiske hus i Halden (1987)
  • Frank Kiel Jacobsen:Gatenavn i Halden. Historien bak våre ferdselsveier (1994)
  • Halden - festningen og byen; utgitt av Riksantikvaren. Aschehoug. 1963. )
  • Børke, Erling (1987).Historiske hus i Halden. E. Børke.ISBN 8299075017. 

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^ab«09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år».Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^«Arealstatistikk for Norge».Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^«07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^«Fredriksten og Fredrikshald i 1716». Arkivert fraoriginalen 9. oktober 2022. Besøkt 9. oktober 2022. 
  5. ^abc«Halden». Store norske leksikon. Besøkt 25. april 2015. 
  6. ^høyere skole på Fredrikshald og i Halden. [Halden]: H. Andersen bok- og papirhandel. 2004. s. 10.ISBN 8291129061. 
  7. ^Eliassen, Sven G. (Sven Gøran) (2004).Små len - ett amt. no#: Østfold fylkeskommune. s. 21.ISBN 8291932166. 
  8. ^Lov 4 juli 1927 nr 3 um namnebyte for byen Fredrikshald.
  9. ^abeklima.noArkivert 14. juni 2004 hosWayback Machine.[trenger referanse]
  10. ^Oversikt over luftens temperatur og nedbøren i Norge i året 1893, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI - nå met.no).
  11. ^(no)Halden iMiljødirektoratets nettsted Naturbase
  12. ^(no)Halden iMiljødirektoratets nettsted Naturbase
  13. ^(no)Halden iMiljødirektoratets nettsted Naturbase
  14. ^ab«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Byer på Østlandet
Middelalderbyer
Grunnlagt under dansk-norske konger
Grunnlagt under svensk-norske konger
Grunnlagt etter 1905
1996-bystatus
Kommuner iØstfold
Østfold
Norges flagg
Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2024(lenke)
  1. Oslo (717 710)
  2. Bergen (291 940)
  3. Trondheim (214 565)
  4. Stavanger (149 048)
  5. Bærum (ukjent kode)
  6. Kristiansand (116 986)
  7. Drammen (ukjent kode)
  8. Asker (ukjent kode)
  9. Lillestrøm (ukjent kode)
  10. Fredrikstad (ukjent kode)
  11. Sandnes (83 702)
  12. Tromsø (ukjent kode)
  13. Ålesund (ukjent kode)
  14. Sandefjord (ukjent kode)
  15. Nordre Follo (ukjent kode)
  16. Sarpsborg (ukjent kode)
  17. Tønsberg (ukjent kode)
  18. Skien (ukjent kode)
  19. Bodø (53 712)
  20. Moss (ukjent kode)
  21. Larvik (ukjent kode)
  22. Lørenskog (ukjent kode)
  23. Indre Østfold (ukjent kode)
  24. Arendal (46 355)
  25. Karmøy (43 306)
  26. Ullensaker (ukjent kode)
  27. Øygarden (39 768)
  28. Haugesund (38 292)
  29. Porsgrunn (ukjent kode)
  30. Ringsaker (35 612)
  31. Molde (32 816)
  32. Hamar (32 879)
  33. Halden (ukjent kode)
  34. Ringerike (ukjent kode)
  35. Gjøvik (30 903)
  36. Askøy (30 145)
  37. Alver (29 986)
  38. Kongsberg (ukjent kode)
  39. Lillehammer (28 768)
  40. Sola (28 685)
  41. Lier (ukjent kode)
  42. Horten (ukjent kode)
  43. Eidsvoll (ukjent kode)
  44. Færder (ukjent kode)
  45. Holmestrand (ukjent kode)
  46. Rana (25 994)
  47. Bjørnafjorden (26 080)
  48. Nittedal (ukjent kode)
  49. Harstad (ukjent kode)
  50. Stjørdal (24 717)
  51. Kristiansund (24 404)
  52. Steinkjer (24 032)
Listen er basert på tall fraStatens kartverk fra 13. januar 2022(lenke)
  1. Kautokeino 9707,34
  2. Karasjok 5452,94
  3. Porsanger 4872,68
  4. Rana 4460,18
  5. Tana 4051,34
  6. Sør-Varanger 3971,42
  7. Alta 3849,60
  8. Lebesby 3459,41
  9. Nordreisa 3437,81
  10. Narvik 3432,20
  11. Målselv 3324,45
  12. Ullensvang 3229,90
  13. Rendalen 3179,51
  14. Vinje 3105,83
  15. Trysil 3014,42
  16. Lierne 2961,71
  17. Luster 2706,34
  18. Bardu 2703,89
  19. Hammerfest 2693,05
  20. Hattfjelldal 2684,32
  21. Tromsø 2520,81
  22. Nore og Uvdal 2502,15
  23. Snåsa 2342,66
  24. Oppdal 2274,12
  25. Lesja 2259,50
  26. Saltdal 2216,18
  27. Sunnfjord 2208,13
  28. Engerdal 2196,56
  29. Stor-Elvdal 2165,78
  30. Namsos 2132,37
  31. Steinkjer 2122,08
  32. Kvænangen 2109,31
  33. Skjåk 2075,53
  34. Tinn 2045,13
  35. Voss 2041,97
  36. Hamarøy 2020,45
  37. Grane 2004,15
  38. Lom 1968,54
  39. Røros 1956,55
  40. Senja 1955,03
  41. Vefsn 1929,39
  42. Orkland 1906,28
  43. Tynset 1880,32
  44. Midtre Gauldal 1860,52
  45. Hol 1854,54
  46. Suldal 1736,65
  47. Sunndal 1713,36
  48. Sørfold 1637,43
  49. Hemnes 1589,50
  50. Røyrvik 1584,76
  51. Ringerike 1555,12
  52. Sirdal 1554,27
Norges 100 størstetettsteder. Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023(lenke)
  1. Oslo (1 082 575)
  2. Bergen (269 548)
  3. Stavanger/Sandnes (234 757)
  4. Trondheim (196 948)
  5. Drammen (122 955)
  6. Fredrikstad/Sarpsborg (120 332)
  7. Porsgrunn/Skien (95 763)
  8. Kristiansand (66 576)
  9. Tønsberg (55 387)
  10. Ålesund (55 386)
  11. Moss (49 428)
  12. Sandefjord (46 453)
  13. Haugesund (46 359)
  14. Arendal (44 856)
  15. Bodø (42 831)
  16. Tromsø (41 915)
  17. Hamar (29 605)
  18. Gjøvik (28 494)
  19. Larvik (27 136)
  20. Halden (26 126)
  21. Askøy (24 280)
  22. Jessheim (23 918)
  23. Kongsberg (23 529)
  24. Molde (21 854)
  25. Ski (21 434)
  26. Harstad (21 289)
  27. Lillehammer (21 263)
  28. Horten (20 859)
  29. Korsvik (19 405)
  30. Mo i Rana (18 755)
  31. Tromsdalen (18 202)
  32. Kristiansund (18 103)
  33. Hønefoss (16 844)
  34. Alta (15 931)
  35. Elverum (15 632)
  36. Råholt (15 319)
  37. Askim (15 089)
  38. Osøyro (14 621)
  39. Leirvik (14 507)
  40. Grimstad (14 390)
  41. Narvik (14 051)
  42. Vennesla (13 803)
  43. Drøbak (13 628)
  44. Stjørdalshalsen (13 596)
  45. Nesoddtangen (13 363)
  46. Bryne (13 151)
  47. Steinkjer (12 929)
  48. Kongsvinger (12 338)
  49. Knarrevik/Straume (12 194)
  50. Ålgård/Figgjo (11 876)
  51. Kopervik (11 690)
  52. Egersund (11 629)
  53. Mandal (11 330)
  54. Brumunddal (11 177)
  55. Ås (10 962)
  56. Søgne (10 925)
  57. Levanger (10 610)
  58. Førde (10 535)
  59. Mosjøen (9 902)
  60. Arna (9 895)
  61. Kleppe/Verdalen (9 859)
  62. Fetsund-Østersund (9 335)
  63. Orkanger/Fannrem (9 085)
  64. Notodden (9 071)
  65. Florø (9 015)
  66. Kvaløysletta (8 868)
  67. Verdalsøra (8 601)
  68. Kløfta (8 371)
  69. Vestby (8 334)
  70. Namsos (8 280)
  71. Lillesand (8 266)
  72. Holmestrand (8 258)
  73. Åkrehamn (7 955)
  74. Hammerfest (7 882)
  75. Kvernaland (7 824)
  76. Rotnes (7 728)
  77. Ørsta (7 568)
  78. Jørpeland (7 534)
  79. Nærbø (7 515)
  80. Malvik (7 394)
  81. Melhus (7 088)
  82. Volda (7 033)
  83. Mysen (7 026)
  84. Vossevangen (6 965)
  85. Bekkelaget (6 962)
  86. Åmot/Geithus (6 962)
  87. Hommersåk (6 729)
  88. Eidsvoll (6 672)
  89. Knarvik (6 590)
  90. Spydeberg (6 562)
  91. Fauske (6 252)
  92. Sætre (6 227)
  93. Flekkefjord (6 204)
  94. Ulsteinvik (6 164)
  95. Stavern (6 008)
  96. Sandnessjøen (5 949)
  97. Sørumsand (5 878)
  98. Hommelvik (5 824)
  99. Sortland (5 609)
  100. Lyngdal (5 558)
   
Omkring 1500
1.Bergenca. 6000
2.Osloca. 1000
3.Trondheimca. 1000
4.KonghelleI
4.UddevallaI
4.MarstrandI
4.Borg ca. 500
4.Tønsberg hver
4.SkienI
4.StavangerI
Totalt 10-12 000

    

1660-årene
1.Bergenca. 8000
2.Kristianiaca. 4000
3.Trondheimca. 2500
4.TønsbergI
4.SkienI
4.Stavanger ca. 1500
4.Fredrikstad hver
4.KristiansandI
Totalt ca. 30 000

    

1801
1.Bergen18 127
2.Kristiania9211
3.Trondheim8846
4.Kongsberg6811
5.Drammen5412
6.Kristiansand4848
7.Fredrikshald4088
8.Stavanger2466
9.Larvik2398
10.Fredrikstad2343
11.Skien1812

    

1801
12.Arendal1701
13.Kristiansund1624
14.Tønsberg1543
15.Moss1408
16.Risør1295
17.Kragerø1285
18.Holmestrand863
19.Molde803
20.Vardø89
21.Tromsø84
22.Hammerfest79
Totalt77 136

    

Befolkningsstatistikk fortettstedet Halden
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Halden
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte21 29421 66821 92121 91621 97022 18422 33922 68822 98623 71123 8972603
Areal av tettsted (km²)12,512,713,5613,5713,5713,7713,914,6814,7415,3315,392,89
Befolkningstetthet17041706161716151619161116071546155915471553−151
Bosatte årlig endring i %0,871,17−0,020,250,970,71,561,311,560,7812,22
Areal årlig endring i %0,86,770,0701,470,945,610,411,980,3923,12
Befolkningstetthet årlig endring i %0,06−5,22−0,120,25−0,49−0,25−3,80,84−0,390,39−8,86
Rang bosatte1919191919191919191919391A
Rang areal2020202020202019191818184A
Rang befolkningstetthet69628691938886979697101620A
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20 %) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik1.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halden&oldid=25079951»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp