Europavei 18 (Norge) | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Strekning | |||
Riksgrensen,Marker–Kristiansand | |||
Data | |||
Lengde | 410 km | ||
- motorvei | 232 km | ||
Status | riksvei | ||
Tilstøtende riksveier | |||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() | |||
Restriksjoner | |||
Bomstasjoner | 18 | ||
Miljøfartsgrense 60 km/t | Framnes–Lysaker (1. november–19. april, hverdager kl. 06–22) | ||
Europavei 18, forkortetE18, iNorge er enriksvei som går mellom riksgrensen vedØrje iMarker, gjennomØstfold ogAkershus viaOslo,Buskerud,Vestfold,Telemark ogAgder tilKristiansand. I Kristiansand går veien over tilE39, som fortsetter videre vestover.
Veien er del av den internasjonaleeuropavei 18, som begynner iCraigavon i Nord-Irland, går videre gjennom Skottland, England, Norge,Sverige ogFinland, og slutter iSt. Petersburg i Russland. E18 er 1 890 km lang, hvorav 411 km i Norge.
Skjematisk oversikt over veistandarden på strekningen:
For full oversikt over kryss, tunneler, kommuner og knutepunkter, se:
Mellom 1931 og 1965 var detgamle riksveinummer. Da het strekningen Ørje–Oslo Riksvei 6, mens Oslo–Kristiansand–Stavanger var Riksvei 40. Mellom 1965 og 2000 gikk E18 i Norge fra Riksgrensen (Ørje)–Oslo–Kristiansand–Stavanger.
Den opprinnelige traséen har etter hvert blitt erstattet av motorvei og motortrafikkvei. Fra riksgrensen vedØrje og til Retvedt syd forSki (tidligereØstfold fylke) har den opprinnelige strekningen siden 2005 blitt128Fylkesvei 128. En del strekninger mangler, men på lengre sikt skal nesten hele E18 bli motorvei eller motortrafikkvei.
Fra omkring 2000 til og med 2017 ble E18 mellom Retvedt og Momarken i østre Viken utvidet til motorvei. Opprinnelig kostnad var anslått til 2,5 milliarder kroner, endelig kostnad kom på 6,5 milliarder kroner.[1]
Per 2022 er rundt 232 kilometer (57 prosent) av E18 i Norge skiltet motorvei, mens 104 kilometer (25 prosent) er skiltet motortrafikkvei. Under er en liste over strekningene:[2]
Flere andre strekninger fremstår som motorvei, men er ikke skiltet motorvei. Dette gjelder strekningene Mastemyr–Fiskevollen, Filipstad–Blommenholm og Timenes–Kristiansand. Et par strekninger fremstår også som motortrafikkvei, men er ikke skiltet som det – blant andre Ørje–Melleby og Akland–Tvedestrand.
E18 ble gradvis utbygget fra landevei til motortrafikkvei og motorvei. Den første strekningen ble bygget fra Filipstad, langs Frognerkilen og vestover forbi Skøyen og Lysaker og til Blommenholm. Arbeidet startet i siste halvdel av 1950-årene, og strekningen til Blommenholm ble fullført i 1961. Denne parsellen ble imidlertid ikke bygget som motorvei, men som såkaltboulevard-gate med plankryss og smal midtrabatt.[3] Den første motorveistrekningen var veien utenomAsker sentrum, og ble åpnet sommeren 1962 som den første motorveien i Norge. Utover i 1960-årene fortsatte motorveibyggingen, og i 1977 var det fire felt mellom Oslo og Drammen. Det ble også bygget motorvei fra Stavanger sentrum og sydover mot Sandnes i 1970-årene. Denne strekningen er imidlertid nå en del av E39.
Utover i 1970-årene stoppet motorveiutbyggingen opp, og i stedet satset myndighetene på de noe billigere motortrafikkveiene med to felt og plankryss. De første strekningene med motortrafikkvei åpnet sør for Oslo, utenom Drammen og Larvik, og gjennom Kragerø kommune i 1970-årene. I 1980-årene fortsatte utbyggingen av flere motortrafikkvei-strekninger mellom Tønsberg og Larvik og gjennom østre Agder.
I 1990-årene ble motorveiutbyggingen gjenopptatt, da strekningen Eik–Gutu syd for Drammen ble åpnet som motorvei i 1995. Utbyggingen fortsatte med strekningen Gutu–Kopstad i 2001 og 2002, og videre sydover utover i 2000-årene. Samtidig startet motorveiutbyggingen mellom Momarken og Retvedt i Viken og mellom Grimstad og Kristiansand i Agder. Syd for Drammen var motorveien fullført til Tønsberg i 2009, ogfrem til Langangen i 2018.[4] Regjeringen har som mål at strekningen Oslo–Kristiansand skal bygges med motorveistandard og fullføres i løpet av 2020-årene. Strekningen riksgrensen (Ørje)–Vinterbro (Oslo) får motorveistandard vest for Momarken og møtefri motortrafikkvei på resten av strekningen.[5] Veien Oslo–Vinterbro (Mosseveien) er vei med lyskryss og 50-grense (8 km) og motortrafikkvei (10 km). Den planlegges ikke å bygges om.
E18 Grimstad-Arendal planlegges som ny trase med motorveistandard over en strekning på rundt 20 kilometer. Utbyggingen er anslått å koste 5,8 milliarder kroner (2019), noe som vil gi en negativ samfunnøkonomisk nytte på over 3 milliarder kroner. Eksisterende vei har midtdeler og plandelte kryss og vekselvis 2 eller 3 felt.[6][7]
Fylke | Fra | Til | Km | Åpnet | Merknader |
---|---|---|---|---|---|
Østfold | Momarken | Sekkelsten | 6,2 | 31.08.2007[8] | |
Sekkelsten | Krosby | 6,4 | 28.10.2005[9] | ||
Krosby | Knapstad | 7,4 | 23.11.2010[10] | ||
Østfold,Akershus | Knapstad | Retvet | 5,6 | 25.11.2016[11] | |
Akershus | Vinterbro | Vinterbro | 1,0 | 15.09.1970[12] | Ombygget til full motorveistandard i 1993 |
Blommenholm | Kjørbo | 1,9 | 18.11.1964[13] | ||
Kjørbo | Slependen | 1,6 | 05.07.1968[14] | ||
Slependen | Holmen | 2,5 | 12.07.1972[15] | ||
Holmen | Haga | 1,9 | 14.11.1975[16] | ||
Haga | Fusdal | 1,6 | 01.11.1977[17] | ||
Fusdal | Drengsrud | 1,8 | 13.07.1962[18] | UtenomAsker sentrum, Norges første motorvei | |
Drengsrud | Gjellebekk | 7,5 | 09.10.1969[19] | ||
Gjellebekk | Høvik (Lierstranda) | 7,5 | 03.11.1972[20] | To felt åpnet 18. desember 1967[21][22] | |
Høvik | Frydenhaug | 3,2 | 16.11.2006[23] | Drammensbrua, to felt åpnet 15. oktober 1975 | |
Frydenhaug | Eik | 4,4 | 28.01.2009[4] | To felt åpnet i 1978 | |
Akershus,Vestfold | Eik | Gutu | 4,6 | 17.10.1995[24] | |
Vestfold | Gutu | Helland | 29,5 | 30.10.2001[24] | |
Helland | Kopstad | 2,8 | 20.06.2002[25] | ||
Kopstad | Gulli | 12,6 | 14.12.2007[26] | ||
Gulli | Langåker | 24,7 | 04.07.2014[27] | Utvidet fra motortrafikkvei, bygget i 1980- og 1990-årene | |
Langåker | Bommestad | 7,1 | 22.06.2009[28] | ||
Bommestad | Sky | 7,6 | 07.05.2018[29] | Larvikstunnelen åpnet i september 2017[29] | |
Vestfold,Telemark | Sky | Langangen | 9,5 | 06.06.2012[30] | |
Telemark | Rugtvedt | Dørdal | 15,5 | 02.12.2019[31] | |
Agder | Rømyr | Harebakken | 22 | 02.07.2019[32] | Omtalt somTvedestrand–Arendal |
Øygårdsdalen | Timenes | 35,5 | 03.09.2009[33] | Strekningen Grimstad–Lillesand åpnet 26. august 2009 |
Fylke | Fra | Til | Km | Byggestart | Ferdig | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|
Akershus | Retvet | Vinterbro | 16,0 | 2023[34] | 2026/2027[35] | Arbeid med optimalisering av strekningen og bompengproposisjon pågår ut 2022. |
Lysaker | Ramstadsletta | 4,3 | 2020[36] | 2029/2030[36] | Del av prosjektetVestkorridoren Lysaker–Asker[37] | |
Ramstadsletta | Nesbru | 5,7 | 2024[38] | 2032[39] | ||
Nesbru | Drengsrud | 7,3 | Etter 2024 | Etter 2030[40] | ||
Vestfold,Telemark | Langangen | Rugtvedt | 16,5 | 2021 | 2025[41] | Utlyst høsten 2019. Byggestart i juni 2021[42], åpning juli 2025[43] |
Telemark | Dørdal (Bamble) | Agder grense | 22,0 | 2025 (tidligst) | 2028– | Prosjektet benevnes Tvedestrand–Bamble. Kommunedelplan vedtatt i 2019.Nye Veier jobber nå med to alternative linjer: en linje basert på traseen fra kommunedelplanen, og en linje der en i større grad gjenbruker dagens vei.[44][45] Endelig reguleringsplan kan bli vedtatt i 2024 eller 2025, med tidligst byggestart i 2025.[46] |
Agder | Telemark grense | Rømyr (Tvedestrand) | 32,0 | |||
Harebakken (Arendal) | Øygårdsdalen (Grimstad) | 19,0 | Usikkert | Usikkert | Prosjektet benevnes Arendal–Grimstad.[47] Kommunedelplan vedtatt. Nye Veier jobber med optimalisering av veilinje og et økonomisk realiserbart prosjekt. Nye Veier har ikke prioritert prosjektet for utbygging per 2022.[48] | |
Varoddbrua | Breimyr | 10,0 | Usikkert | Usikkert | Prosjektet benevnes Ytre ringvei. Fellesstrekning medE39. Var planlagt utlyst i 2022, med mulig byggestart i 2023, men prosjektet er utsatt inntil videre. Mål om godkjent reguleringsplan vinteren 2022–2023.[49] |
Fylke | Fra | Til | Km | Åpnet | Merknader |
---|---|---|---|---|---|
Østfold | Riksgrensen | Ørje | 6,0 | 09.12.2017[50] | |
Melleby | Momarken | 7,7 | 01.10.2014[51] | ||
Akershus | Vinterbro | Mastemyr | 8,0 | 30.09.1970[52] | Prosjektet strakte seg tilFiskevollen. Strekningen Mastemyr–Fiskevollen er nedklassifisert til ordinær vei |
Oslo | Kongshavn | Filipstad | 3,5 | 20.09.2010[53] | Operatunnelen. Deler av tunnelen,Festningstunnelen, åpnet 18. januar 1990 |
Telemark | Langangen | Kokkersvoll | 2,6 | 25.10.1979[54] | Langangsbruene. Parsellen var opprinnelig Solum–Kokkersvoll (6 km). Solum–Langangen ble motorvei i 2012 |
Kokkersvoll | Fjelldalåsen | 3,2 | 15.09.1987[55][56] | Første etappe av Langangen–Rugtvedt | |
Fjelldalsåsen | Skjelsvik | 3,8 | 28.06.1990[57] | Andre etappe av Langangen–Rugtvedt | |
Skjelsvik | Kjørholt | 3,7 | 20.10.1992[55][58] | Tredje etappe av Langangen–Rugtvedt | |
Kjørholt | Rugtvedt | 4,5 | 19.08.1996[59] | Fjerde etappe av Langangen–Rugtvedt, omfatterGrenlandsbrua | |
Dørdal | Tangen | 14,9 | 20.12.1971[60][61] | ||
Tangen | Aust-Agder grense | 7,4 | 10.10.1974[62] | Veien utvidet med midtdeler i 2016[63] | |
Agder | Telemark grense | Østerholt | 4,0 | 01.07.1997[64][65] | Veien er senere utvidet med midtdeler |
Østerholt | Brokelandsheia | 4,3 | 04.09.1989[66] | Veien er senere utvidet med midtdeler | |
Brokelandsheia | Akland | 10,7 | 01.11.2004[67] | ||
Harebakken | Sørsvann | 5,2 | 10.11.1977[68] | Parsellen strakk seg fra Stølen til Sørsvann. Stølen–Harebakken ble erstattet av motorvei i 2019[32] | |
Sørsvann | Rannekleiv | 3,8 | 18.09.1985[69] | ||
Rannekleiv | Temse | 7,8 | 17.10.2000[70] | ||
Temse | Bie | 2,9 | 04.07.1991[71] | ||
Bie | Øygårdsdalen | 2,5 | 06.10.1981[72] | Plankryss ombygget til toplanskryss i 1993[73], utvidet med midtdeler i 2012[74] |
Fylke | Fra | Til | Km | Åpnet | Merknader |
---|---|---|---|---|---|
Buskerud | Gjellebekk | Høvik (Lierstranda) | 7,5 | 18.12.1967[22] | Utvidet til firefelts motorvei i november 1972[20] |
Høvik | Frydenhaug | 3,2 | 16.10.1975[75] | Drammensbrua, utvidet til firefelts motorvei i november 2006 | |
Frydenhaug | Kobbervikdalen | 3,5 | 09.12.1978[76] | Utvidet til firefelts motorvei i januar 2009[4] | |
Vestfold | Gulli | Holmane | 7,3 | 29.06.1990[57] | Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014 |
Holmane | Tassebekk | 7,7 | 15.11.1991[77] | Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014 | |
Tassebekk | Klinestad | 5,3 | 14.10.1986[78] | Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014 | |
Klinestad | Langåker | 5,9 | 24.10.1979[79] | Utvidet til firefelts motorvei i juli 2014 | |
Bommestad | Farriseidet | 5,2 | 16.12.1974[80] | Erstattet av ny firefelts motorvei i 2017 | |
Farriseidet | Sky | 2,4 | 15.12.1975[81] | Erstattet av ny firefelts motorvei i 2018 | |
Vestfold,Telemark | Solum | Kokkersvoll | 6,5 | 25.10.1979[54] | Strekningen Solum–Langangsbruene erstattet av ny motorvei i 2012 |
Agder | Stølen | Harebakken | 2,7 | 10.11.1977[68] | Del av Stølen–Sørsvann. Erstattet av ny firefelts motorvei i 2019 |
Det finnes alternative veier for å reise fra et sted langs veien til et annet.