Dinitrogenoksid (best kjent som«lystgass» eller«lattergass») er en fargeløs, ikke-brennbargass ved romtemperatur ogatmosfærisk trykk med en behagelig, lett søtlig lukt. Navnet «lattergass» skyldes virkningen den har på mennesker som inhalerer den, og den brukes også som beroligende middel, særlig avtannleger og påsykehus. Dinitrogenoksid er påVerdens helseorganisasjon sin liste over essensielle medisiner.[1]
Dinitrogenoksid ble oppdaget i1772 avJoseph Priestley, og i 1790-årene eksperimenterteHumphry Davy sammen med noen venner (deriblant poeteneSamuel Taylor Coleridge ogRobert Southey) med å inhalere gassen. De oppdaget fort dinitrogenoksidets sløvende virkning på smertesansen uten at personen mister bevisstheten helt, og siden er stoffet blitt brukt som bedøvelsesmiddel.
Ved innånding forårsaker dinitrogenoksid ufølsomhet overfor smerte, samteufori, svimmelhet og i visse tilfeller en svakt afrodisisk virkning. Virkningen varer svært kort, opptil cirka fem minutter etter en inhalering. Større doser over kort tid kan dessuten medføre mild kvalme eller varig svimmelhet. Gassen i seg selv er ikke giftig, men kan fortrenge oksygenet i innåndingsluften og dermed føre til kvelning. Lengre tids bruk i større mengder er forbundet medsymptomer som minner om mangel påB12-vitamin,blodmangel og skader pånervesystemet.
EnKrempatron med ballong og en «cracker» brukt for å åpne patronen.
Dinitrogenoksid er ethallusinogent, mer presist etdissosiativt rusmiddel. Rusen kan gi en følese av avstand fra virkeligheten, milde synsforandringer, svimmelhet, latter og endringer i hørsel. Lyder blir ofte oppfattet som intense. Mange opplever at alt de hører blir forvrenget og overdøvet blant annet av pipelyder ellerHvit støy. Man kan også oppleve at lyder blir dempet.[2] Lyder blir av mange oppfattet som å ha en metallisk klang.[3]
Når dinitrogenoksid varmes opp til cirka 300 °C deler molekylet seg til oksygen og nitrogen. Ved injeksjon av dinitrogenoksid i en forbrenningsmotor, betyr det at mer oksygen er tilgjengelig under forbrenningen. Fordi det nå finnes mer oksygen, kan det injiseres mer drivstoff, slik at den samme motoren nå produserer mer kraft. Lystgassinjeksjon er en av de enkleste metodene for å øke effekten i en bensinmotor.
Dinitrogenoksid har også en annen effekt som forbedrer ytelsen ytterligere. Når det fordamper, gir lystgass en betydelig avkjølende effekt på inntaksluften. Når temperaturen reduseres økes luftens tetthet, og dette resulterer i en større mengde oksygen inne i sylinderen.
Problemet med lystgass er at gasstanken krever mye plass, selv om det er komprimert til en væske, og motoren trenger mye av det. En motor med fem liter slagvolum som roterer med 4 000omdreininger per minutt (r/min) forbruker ca. 10 000 liter luft per minutt. Dette betyr at det ville forbrukes en enorm mengde av lystgass for å kjøre en bil kontinuerlig over lang tid. Derfor bruker sjåføren det svært selektivt og i korte perioder ved å trykke på en knapp eller tilkoblet sensor på gasspedalen, slik at det kun er ved fullt gasspådrag det kobles inn.
^«Nitrous».PsychonautWiki (på engelsk). Besøkt 23. februar 2022.
^«Lystgass».rusopplysningen.no. Besøkt 23. februar 2022.
^«Lystgass».rusopplysningen.no. Besøkt 23. februar 2022.
Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørreapotek ellerlege, ved helsespørsmål relevant autoriserthelsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørreveterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
