De franske religionskrigene (1562-1598), tidvis også omtalt somHugenottkrigene, betegner perioden med sivil uro og militæroperasjoner, hovedsakelig utkjempet mellom de franskekatolikkene og deprotestantiskehugenottene. Konflikten involverte konflikter mellom de franskearistokratiene, somHuset Bourbon ogHuset Guise (hertugdømmet Lothringen), og begge sider mottok bistand fra utenlandske kilder.
Det nøyaktige antallet med kriger og deres respektive datoer er emne for fortsatt akademisk debatt mellom historikerne; en del hevder atediktet i Nantes endte krigen,[1] skjønt en gjenoppstandelse avopprørsk aktivitet fulgte denne, og har fått andre historikere til å hevde atfredsavtalen i Alès[2] innebar den egentlige slutt på krigen. Det er imidlertid enighet om atmassakren i Vassy i1562 utløste religionskrigen,[3] og at ediktet i Nantes i det minste avsluttet denne rekke av konflikter. I løpet av denne tiden ble komplekse diplomatiske forhandlinger og fredsavtaler fulgt av nye konflikter og maktkamper.
Bortimot 20 000 hugenotter, rundt regnet, ble drept i Frankrike[4] I tillegg kom de som ble fordrevet i landflyktighet og de som greide å rømme landet i tide. Ved ediktet i Nantes ble hugenottene igjen gitt borgerlige rettigheter ogreligionsfrihet, men det avsluttet ikke fiendtligheten og hatet mot dem. Krigene svekket monarkiets autoritet, som allerede var blitt skrøpelig under styret tilFrans II og deretter medKarl IX, skjønt kongedømmet ble forsterket igjen underHenrik IV.[5]
Protestantiske tanker ble først introdusert i Frankrike under styret til renessansekongenFrans I (1515–1547) i form av læren til tyskeMartin Luther og sirkulerte for mer enn et år uhindret rundt om i Paris. Selv om kongen bestemt motsatte segkjetteri var det et problem å gjenkjenne hva som faktisk var kjettersk; katolsk lære og definisjon av ortodoks (rettroende) tro var uklar.[6] Frans I forsøkte å styre mot en mellomvei i utviklingen av en religiøseskisma (splittelse) i Frankrike.[7] Til tross for dette besluttet katolske autoriteter i januar 1536 at de som var klassifisere lutheranere var egentlig zwinglianere, tilhengere avHuldrych Zwingli.[8]
Protestantismen fikk nedslag i de nedre samfunnslag i Frankrike.[9] Imidlertid blekalvinismen, en form for protestantisme, introdusert avJean Calvin, som var født i Noyon iPicardie i1509,[10] og hadde flyktet fra Frankrike i 1536 etterAffaire des Placards (se nedenfor).
Kalvinismen i særdeleshet synes å fått støtte fra adelen. Det er antatt at det begynte medLouis de Bourbon, fyrste av Condé, som på hjemreisen fra en militær kampanje til Frankrike, passerte gjennomGenève iSveits. Her hørte han en preken til en kalvinistisk prest.[11] Senere ble Louis de Bourbon en framstående skikkelse blant hugenottene i Frankrike. I 1560 konverterteJohanna III av Navarra, dronningregent avNavarra, til kalvinismen, muligens under innflytelse avTheodor Beza.[12] Hun giftet seg senere medAntoine de Bourbon, og deres sønnHenrik IV ble en lederskikkelse blant hugenottene.[13]
Frans I fortsatte sin politikk med å søke en mellomvei i det religiøse skillet i Frankrike. Det varte fram til hendelsen medAffaire des Placards[7] hvor antikatolske plakater ble hengt oppi Paris i fire andre byer, i løpet av natten til17. oktober1534. En av dem ble hengt opp på døren til kongens soverom, og skremte Frans I inngående. Plakatene var lutherske, men zwingliansk i sin ekstreme antikatolske vesen, særlige den absolutte avvisningen av den katolske lære om virkelig tilstedeværelse.[7] Protestantismen ble identifisert som «en religion av opprørere», og hjalp den katolske kirke til å definere protestantismen somkjetteri. I kjølvannet av posterne ble kongen langt hardere mot protestantene.[14] Frans I hadde blitt hardt kritisert av katolske autoriteter for hans innledende toleranse mot protestantismen, men ble nå engasjert i å undertrykke dem. På samme tid arbeidet han for en allianse meddet osmanske riket.[15] De osmanske ogmuslimske ambassadørene fulgte kongen til Paris hvor de overvar at de som ble tatt eller mistenkt for å hengt opp plakater iAffaire des Placards ble brent på bålet den21. januar1535 foran katedralenNotre-Dame.
Noen få år senere sendte kongen utediktet i Fontainebleau som slo fast at protestantisk kjetteri var «høyforræderi mot Gud og menneskeheten», og fortjente å straffes medtortur, tap av eiendom, offentlig ydmykelse og død.[16]
- ^«The Edict of Nantes (1598)»,Virtual Museum of Protestantism
- ^«Peace of Alès»,Virtual Museum of Protestantism
- ^«The protestant Museum in the Wassy barn»,Virtual Museum of Protestantism
- ^Knecht, Robert J. (2002):The French Religious Wars 1562-1598. Osprey Publishing.ISBN 9781841763958. s. 91
- ^«The Valois Dynasty»Arkivert 23. september 2015 hosWayback Machine.,Bonjour la France
- ^Knecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, Longman Pearson Education Limited, s. 2
- ^abcKnecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, s. 4.
- ^Knecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, s. 3.
- ^Knecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, s. 14.
- ^Knecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, s. 7.
- ^Knecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, s. 13-14.
- ^Knecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, s. 16-17.
- ^Bernstein, Paul; Green, Robert W. (1988):History of Civilization, bind.1, Rowman & Littlefield, s. 328.
- ^Holt, Mack P. (2005):The French wars of religion, 1562-1629. Cambridge, s. 20
- ^Mallett, Michael; Shaw, Christine (2012):The Italian Wars: 1494-1559, Pearson Education Limited, s. 234.
- ^Shepardson, Nikki (2007):Burning zeal: the rhetoric of martyrdom and the Protestant community in Reformation France, 1520-1570, Bethlehem, Pennsylvania: Lehigh University Press, s. 21
- Bernstein, Paul; Green, Robert W. (1988):History of Civilization, bind.1, Rowman & Littlefield
- Holt, Mack P. (2005):The French wars of religion, 1562-1629. Cambridge.ISBN 0-521-83872-X
- Knecht, R.J. (1996):The French Wars of Religion: 1559-1598, Longman Pearson Education Limited
- Knecht, Robert J. (2002):The French Religious Wars 1562-1598. Osprey Publishing.ISBN 9781841763958
- Shepardson, Nikki (2007):Burning zeal: the rhetoric of martyrdom and the Protestant community in Reformation France, 1520-1570, Bethlehem, Pennsylvania: Lehigh University Press,ISBN 0-934223-87-4
