1Forbundne, forpligtet, for Kongeriget Danmark er Kong Frederik Xs motto 2Tysk,frisisk ognorsk er offisielle minoritetsspråk i Danmark.Tysk er minoritetsspråk iSønderjyllands amt,frisisk er minoritetsspråk iRømø,Mandø ogFanø, ognorsk er minoritetsspråk iKøbenhavn ogVendsyssel. 3«Der er et yndigt land» er Danmarks (folkelige) nasjonalsang. Den offisielle nasjonalsangen, som anvendes når de kongelige er til stede, er «Kong Christian stod ved højen mast»
Nasjonalspråketdansk er i stor grad gjensidig forståelig mednorsk ogsvensk, og har sterke historiske og kulturelle bånd til de andrenordiske språkene. Omtrent 82 % av befolkningen (og 90 % av de etniske danskene) er medlem av den lutherskeFolkekirken. I 2009 hadde noe over en halv million dansker utenlandsk opprinnelse, og omtrent halvparten av dem kommer fra andre europeiske land.
Den etniske gruppen dansker ble omtalt allerede iantikken. I det sjette århundre skrev både den greske historieskriverenProcopius og dengotiske historikerenJordanes om et folk i nord ved navn «danoi» og «dani». Pånorrønt ble folket igenitiv flertall kalt «danir», som kan bety noe i retning av «flatlandsbeboere». «Daner» er sannsynligvis en avledning av detindoeuropeiske*dhen-, som betyr «flate, flatt brett».[3]
«Mark» ble igammelhøytysk og igammelengelsk brukt i betydningen «grenseland». OrdetDanmark betydde altså «flatlandsbeboernes grenseland» og var avgrenset til dagensSlesvig, altså danenes grenseland til tyskerne i sør.[4] Ifrankiske riksårbøker (Annales Regni Francorum) fortelles det at frankiske utsendinger i år 825 møtte danenes konger «i deres mark» (in marca eorum).[5] Det fortelles også at danene kom «til marken» (ad marcam) for å angripesakserne ved elvenEider i den nåværende tyske delstatenSchleswig-Holstein i år 828.[6]
Av Jordanes får vi inntrykk av at danene tilhørte den gotiske stammenSuetidi, og kom fra det nåværende Sverige. De skal ha fordrevetherulene fra landet. Danene nevnes ikke av den romerske historikerenTacitus i år98, men han nevner goterne(gothones). Dersom danene ikke eksisterte i det første århundre etter Kristus, og skildringen til Jordanes er riktig, kan danene ha oppstått som etnisk gruppe i det andre eller tredje århundre.
Enkelte eldre kilder antyder at danene var identisk medgeaterne. Dengalliske historiker og biskopGregorius av Tours beskrev i det sjette århundre hvordan danenes kongeChochilaisus ble drept i år 515 under et sjøslag langs den frankiske kysten.[7] Gregorius kaller kongen for en dane (dani), men iBeowulf omtales han som en konge over geaterne under navnetHygelac. ILiber Monstrorum er han kaltrex Getarum,[8] og iLiber historiae Francorum kalles hanrege Gotorum.[8] Problemet med denne identifiseringen er at andre kilder som Prokopius og Jordanes skiller mellom geaterne og danene. Lærde strides om den etniske identiteten til geaterne, og det episke diktet Beowulf kan ikke ukritisk brukes som historisk kilde.
Etter hvert som ordet «mark» gikk over til å bety hele landet, og ikke bare det nåværende Slesvig, ble dessuten navnetDanmark brukt om alle folkene i området, uavhengig av etnisk tilhørighet.
Populært sies det at ordet «Danmark» første gang nevnes påJellingesteinen omkring år 985. Danmark (Denamearc) nevnes imidlertid allerede omkring år 890 av nordmannenOttar hos den oldengelske krønikerenOrosius, i fortellingen om hans reise fraSkiringssal i Vestfold tilHedeby.[9] IAlfred den stores gjenfortelling fra omkring samme tid –Wulfstan fra Hedebys skildring av sin seilas fra Hedeby eller Slesvig og inn i Østersjøen, blir Langeland, Låland, Falster og Skåne omtalt som en del av Danmark (Þas land call hyrað to Denemearcan, «alle disse land hører til Danmark»). Like etter år 908 skrev den østfrankiske krønikerenRegino av Prüm om et folk «fra Danmark» (ex Denimarca) som angrep det nåværende Nederland fra nord.[10] I året 965 omtalte et diplom tilhørendeOtto I hans bispedømme som beliggendein marca vel regno Danorum.[10][11][12]
Danmark er det minste og sørligste av de nordiske landene (men tettest befolket med 129 innbyggere pr. kvadratkilometer), like nord for sitt eneste naboland,Tyskland, sørvest forSverige og sør forNorge. Danmark regnes som etskandinavisk land, selv om det ikke hører til Den skandinaviske halvøy. Vest for Danmark liggerNordsjøen, mensØstersjøen ligger i sørøst. Mellom Danmark og Sverige liggerØresund ogKattegat, mensSkagerrak skiller Danmark fra Norge.
Danmark består av halvøyaJylland og443 navngitte øyer. Pr. 2009 er 72 av disse bebodde,[14] og de største erSjælland med over 2,1 millioner innbyggereVendsyssel-Thy ogFyn, men øyene med størst befolkningstetthet er Sjælland og Amager - henholdsvis 325 og 1900 innbyggere pr. kvadratkilometer (København ligger på disse øyene). ØyaBornholm ligger øst for resten av landet i Østersjøen.Ertholmene med Østerskær nordøst for Bornholm er det østligste landområde i Danmark.
Geologisk består mesteparten av Danmark av unge avleiringer frakritt,tertiær ogkvartær. De fleste bergartene er løse, og høydedragene i landet er dannet ved at isbreer undersiste istid skjøv de løse bergartene sammen i hauger og rygger. Over Bornholm, øyene, Jylland og utover iNordsjøen går det en grunnfjellrygg, Fyn–Ringkøbing-ryggen. Den følger den danske seksjonen avThornqvist-forkastningen, en sprekkedannelse som går sørøstover helt ned til Ukraina. Fortsettelsen av denne danner skillet mellom den nordlige og sydlige delen av Nordsjøen, og det er i fortsettelsen av bassenget syd for denne ryggen eller i riften midt i Nordsjøen at de danske petroleumsforekomstene ligger.[15]
Danmark har ca. 65 000 åpnevannløp. Omtrent halvparten av disse er naturlige, mens resten er kunstig opparbeidede grøfter og kanaler.[16] Danmarks lengste elv erGudenå, på omtrent 160 km. Andre danske elver av en viss størrelse erOdense Å,Vidå,Skjern Å ogSuså.
Danmark har en rekkefjorder, selv om denne betegnelsen blir langt videre brukt på dansk enn på norsk.Limfjorden er kanskje den mest kjente, og er et 180 km langt sund som forbinderNordsjøen (i Danmark ofte kaltVesterhavet) medKattegat. Andre kjente danske fjorder erRoskilde Fjord ogRingkøbing Fjord.
Danmark har ettemperert klima. Som beliggende vedNordsjøen nyter landet godt av nærheten tilGolfstrømmen, og har relativt sett kjølige somre med middeltemperaturer på omkring 16 ℃ og milde vintre med middeltemperaturer på omkring 0,5 ℃. Danmark har også en del vind, spesielt om vinteren.[17] Høstmånedene september til november har mest regn med et syttitalls mm hver, mens februar er måneden med minst nedbør med normalt 38 mm.[18]
Det er kun mindre regionale klimaforskjeller innenlands i Danmark. Temperaturene forandrer seg lite fra sted til sted, men ligger noe lavere i områdene lengst vekk fra havet. Om sommeren har Sydsjælland ogLolland-Falster de høyeste gjennomsnittstemperaturene. I kystnære strøk er forskjellen mellom sommer og vinter mindre på grunn av havets utjevnende virkning. Også nedbøren er relativt stabil fra sted til sted; mens områdene vedStorebælt har minst med ca. 500 mm årlig har de sydlige delene av Midtjylland mest med noe over 900 mm.[17]
Geologisk sett har det gått kort tid siden siste istid, noe som innebærer at utviklingen av arter ikke er avsluttet. Dessuten settertopografien vilkårene innenfor små avstander. Og endelig er detjordsmonnet som setter betingelsene for plantevekst på et gitt sted. I tillegg til alt dette må man se påvirkningen fra tusener av års jordbruk og snart 150 års industrialisering med alt dette har betydd for floraens vilkår.
Grunnleggende hører imidlertid Danmark til i et stort område som strekker seg fraAtlanterhavet og helt inn tilUral, hvor den potensielle vegetasjonen erblandet løvskog. Danmark har ikkeurskog, menDraved skov ogSuserupskovene er naturskoger hvor den menneskelige påvirkningen har vært minimal. Hvis man vil oppleve hvordan det danske landskapet har sett ut før landbrukets tid, må man reise tilBiałowieżaskogen i det østligePolen.
Når man ser bort fraklitter,innsjøer,elver og havskrenter, er resten av Danmarks natur i virkeligheten et sammenhengendekulturlandskap hvor alt er resultatet av tilsiktet og utilsiktet menneskelig påvirkning. Det gjelderbiotoper sommose,eng,hede,beite,åker og dyrketskog samt naturligvisparker oghager. Floraens sammensetning består derfor av et settmuligheter som er skapt av naturbetingelsene og noenbegrensninger som settes av menneskenes aktiviteter. I tillegg til det direkte presset fra dyrking og forurensing utsetter utbyggingen avinfrastrukturen floraen for en stadig mer omfattende oppsplitting i områder som holdes atskilt og som blir mindre og mindre. Det medfører at spredning og vedlikehold avgenpuljer innenfor en art blir mer og mer umulig. Dette er den egentlige bakgrunnen for at mange arter er truet eller utdødd i Danmark.[19]
Inntil 1847 trodde man atHimmelbjerget (147 moh.) var Danmarks høyeste punkt. Stedet er fortsatt et populært utfartssted.
Foto: Thomas Bredøl
Danmarks nordligste punkt erSkagens odde (Skagens nordstrand) på 57° 45' 7'' nordlig bredde, det sørligste erGedser Odde (Falsters sørspiss) på 54° 33' 35'' nordlig bredde, det vestligsteBlåvandshuk på 8° 4' 22'' østlig lengde, og det østligsteChristiansø (Østerskær) på 15° 11' 55'' østlig lengde.
Et av Danmarks mest kjente menneskeskapte høye punkter erStorebæltsbroen som rager 254 moh. Allikevel er det Rø-senderen, en tv-, radio- og mobilmast, som er plassert midt påBornholm, rett ved byen Årsballe, som er Danmarks absolutt høyeste faste punkt. Senderens topp er 431 meter over havet. Selve tårnet er 315,5 meter høyt.
Pr. 1. januar 2013 hadde Danmark ifølge offisiell statistikk 5 600 000 innbyggere. Med et areal på 43 094 km² gir det en folketetthet på 131,0 innbyggere pr. kvadratkilometer, men folketettheten er over 315 innbyggere pr. kvadratkilometer på Sjælland. Folketallet har jevnt over steget siden 1970-tallet, med unntak av en kort periode på starten av 1980-tallet.[20]
91,6& % av befolkningen er av dansk opprinnelse, mens 452 095 personer er innvandrere og deres etterkommere. Innvandrerne (inklusive etterkommere) kommer først og fremst fra øvrige nordiske land (41 306),Storbritannia (12 000),Tyskland (25 444),Polen (13 509),Bosnia-Hercegovina (20 875), øvrige land i det tidligereJugoslavia (23 968),Tyrkia (54 859),Somalia (16 948),Irak (26 351),Iran (14 289),Libanon (22 232),Afghanistan (10 876) ogPakistan (19 301).
Danmark har ett offisielt språk –dansk. Dansk er etnordgermansk språk, som har felles opprinnelse medislandsk,færøysk,norsk ogsvensk. Disse språkene begynte å spalte seg i 800-tallet, og fra ca. år 1100 vargammeldansken blitt distinkt forskjellig fra andre nordiske språk. Fra ca. 1550 snakker man omnydansk, daboktrykkerkunstens inntog gjorde atortografien ble standardisert. Den standardiserte danske rettskrivningen tok utgangspunkt i språket iChristian IIIs bibel. Fra 1700-tallet taler man om yngre nydansk. I det nittende og tyvende århundre har dansk ortografi vært relativt konservativ, med det resultat at talespråket har beveget seg et godt stykke bort fra skriftspråket.[21]
Dansk består avmange dialekter. Disse var i grove trekk ferdigdannet på 1300-tallet, og dansken nådde sin maksimale dialektspalting rundt år 1700. Siden den gang har dialektene vært på stadig tilbaketog, og nå snakker kun 5 % av danskene dialekt. Danske dialekter deles inn i tre hovedgrupper:
Disse hovedgruppene kan igjen deles inn i finere undergrupper. For eksempel deles jysk inn i østjysk, sørjysk og vestjysk, og eventuelt også nordjysk. Spesielt skiller vestjysken seg fra øydansken, og har blant annet ingen forskjell mellomgrammatiske kjønn i tradisjonell forstand, her heter det bådeen hus ogen bil. Spesielt for sør- og vestjysk er også foranstilteartikler (æ hus i bestemt form).[22]
Den standarddanske skriftformen kallesrigsdansk ellerrigsmål. Denne tar utgangspunkt i språket iKøbenhavn-området, og fastsettes avDansk Sprognævn. Riksdansken er totalt dominerende i den offentlige samfunnslivet, og det vil i dag være utenkelig for for eksempel toppolitikere å snakke bred dialekt slik vestjydenKnud Kristensen gjorde da han var statsminister så sent som på slutten av 1940-tallet. Dialektdøden har blant annet ført til at eldre verk skrevet på dialekt – blant demSteen Steensen Blichers jyske historier og sanger – i dag er praktisk talt uleselig for yngre dansker.[23]
INordslesvig har Danmark en tysktalende minoritet. Det tyske mindretallets språklige rettigheter er beskyttet gjennomKøbenhavn-Bonn-erklæringene fra 1955. Erklæringene beskytter på tilsvarende måte det dansktalende mindretallet iSydslesvig.[24] Det bor også noen ti tusenfærøysk- oggrønlandsk-talende i Danmark, i tillegg til minoriteter som taler språk somurdu,arabisk ogtyrkisk.
Danske skoleelever introduseres for første fremmedspråk (engelsk) fra 4. klasse. På syvende trinn starter andre fremmedspråk som valgfag med et timetall på alt 11 uketimer over tre år. Andre fremmedspråk er obligatorisk for opptak til danske gymnas og har fortsettende løp der.[25]
Den danske kirken kallesFolkekirken, og har monarken som øverste leder. I det daglige styres imidlertid kirken av kirkedepartementet ved kirkeministeren, pr. februar 2010Birthe Rønn Hornbech. Folkekirken er delt inn i 11bispedømmer (dansk: «stift»), hvorav ett påGrønland. Pr. 1. januar 2023 hadde Folkekirken 4 276 271 medlemmer, noe som utgjør 72,1 % av den danske befolkningen.[26] Omtrent tre prosent av de nominelt kristne går regelmessig i kirken.[27]
Danmarks nest største religiøse gruppe ermuslimene, som med 210 000 personer utgjør 3,7 % av befolkningen. Danmarks muslimske befolkning er et resultat av innvandring i nyere tid, og er konsentrert om de største byene. Andre religiøse grupper i Danmark omfatterkatolikker (37 000 personer),Jehovas vitner (14 500), serbisk-ortodokse kristne (7 000),baptister (5 100),pinsevenner (5 100),buddhister (4 400) ogmormoner (4 500).[27]
Dansk forhistorie startet for ca. 15 000 år siden med at folk lenger sørfra fulgte etterreinen som fulgteinnlandsisen som trakk seg stadig lenger nordover i forbindelse med klimaendringene som pågikk. På denne tiden levde reinsdyrsjegerne her, og de ble avløst av grupper av andre jeger-sankerfolk som livnærte seg av jakt, fiske og sanking fra naturen i årtusener.
Allerede på slutten av jernalderen, omtrent på 700-tallet, kan det ha eksistert en sterk dansk sentralmakt. Her kunne det kolossale forsvarsverketDannevirke ogKanhavekanalen påSamsø være et «bevis». Imidlertid mener de fleste moderne historikere at nettopp Danmark som geografisk område nok snarere bør oppfattes som en del av detfrankiske riket i denne perioden. Forhistorien sluttet medvikingtiden da danskevikinger begynte å herje og handle i det meste avEuropa. De danske vikingene begynte å kreve såkaltDanegeld, som innebar at konger fraEngland betalte skatt til den danske kongen mot å unngå plyndringer. Danske og andre skandinaviske vikinger hadde en stormaktsrolle i det som i dag er Europa i det meste av vikingtiden, blant annet på grunn av den sterke flåten.
Den danske historien innledes på700-tallet da de første skriftlige kildene begynner å omtale forholdene i landet. Slik sett er vikingtiden en overgangsfase mellom forhistorien og den danskemiddelalderen som ble en periode, hvor kontakten med det øvrige Europa fikk stadig større betydning. Tre forhold veide tungt; kongenes forsøk på å øke sin makt innenriks, deres forsøk på å utvide maktområdet utenriks og striden medHansaforbundet. Maktkampen innenriks sto først mellom stormennene på den ene siden og kongemakten på den andre. Senere ble det til en strid mellom kirken og kongemakten. Utenriks forsøkte man å skape og fastholde et Østersjørike, noe som kulminerte iKalmarunionen av1397. Samarbeidet med Hansaforbundet var en handelsmessig nødvendighet, men også et konstant økonomisk problem. Dette byforbundet fikk stor innflytelse på Danmarks forhold og var i perioder den reelle makten i landet.
Renessansen innebar et markant skille i Danmarks historie, særlig fordireformasjonen ble en del av endringen. Kongen inndro da alt kirkegods i unionen Danmark-Norge, og la samtidig neddet norske riksrådet. Norge, som ennå var svekket og tynt befolket etter svartedauen, ble dermed gjort til et lydrike under Danmark. Senere la kongen også ned det danske riksrådet, og sto på den bakgrunn sterkt overfor adelen. Men en stor del av rikdommen ble brukt til krigføring, mest tydelig er dette eksemplifisert i renessansekongenChristian IV. Han fikk oppført mange vakre bygninger rundt i landet, men led alvorlige nederlag med sin deltakelse itredveårskrigen iTyskland. Den fortsatte kampen med Sverige medførte nederlag på nederlag med stadige tap av territorier, først øyene i Østersjøen, vedfreden i Roskilde i1658 også danske kjerneprovinser som Skånelandene, og de norske leneneBåhuslen ogTrondhjems len.
Adelens svik underKarl Gustav-krigene ga muligheten for et statskupp hvor kongFrederik III veltet den gamle forfatningen og innførteeneveldet med støtte fra borgerskapet. En nyembetsadel vokste frem med kongens gunst, og borgerne i byene fikk etter hvert øket innflytelse. Landet var preget av den kulturelle påvirkningen fraFrankrike og av kongens tyskpregede forvaltning. Med opphevingen avstavnsbåndet og senere med andre reformer innenfor landbruket fikk landet en økonomisk fremgang. Framgangen ble avbrutt dabritene tok den danske flåten. Dette ogKøbenhavns bombardement tvang Danmark i armene påNapoleon, mens Sverige allierte seg med Storbritannia. Medfreden i Wien i (1815) ble Danmarks union med Norge oppløst. Forut for dette komstatsbankerotten i 1813, men allikevel ble perioden en oppgangstid for for eksempel dansk filosofi, diktning og billedkunst (gullalderen).
Etter freden i Wien besto det danske monarkiet av kongeriket oghertugdømmeneSlesvig,Holstein ogLauenborg samt koloniene. Slesvig har vært et dansklen med både dansk- og tysktalende befolkning, mens Holstein og Lauenburg var tyske len og dermed medlemmer av dettyske forbund. Tysksinnede istenderforsamlingene i Slesvig og Holstein ønsket en sterkere tilknytning til Tyskland. Den danske politikken derimot var splittet mellom den konservativeHelstatspolitikken og dennasjonalliberaleEjderpolitikk. Helstatsfolkene ville bevare den dansk-tyske helstaten med den danske kongen som hertug i Slesvig og Holstein. Ejderfolkene ville forene Slesvig med Danmark i en dansk nasjonalstat. Tyske og danske nasjonalliberale sto uforsonlig mot hverandre. Spørsmålet var om Slesvig skulle være dansk eller tysk. Dette førte til et opprør mot Danmark og denførste slesvigske krig. Da Danmark fikk støtte fra Storbritannia og da krigens forløp falt ut til dansk fordel, blestatus quo gjenopprettet. ILondon-protokollen fra 1852 måtte Danmark love å ikke knytte Slesvig eller Sønderjylland nærmere til kongeriket enn Holstein.I forbindelse med revolusjonene i Europa i (1848) fikk Danmark en fri og demokratiskforfatning i1849.
De underliggende skillelinjene var imidlertid ikke fjernet, og i 1864 brøt denandre slesvigske krig ut. Nå hadde ikke landet engelsk støtte,skandinavismen førte heller ikke til militær hjelp og den danske hæren led en rekke ydmykende nederlag spesielt ikampene ved Dybbøl. Resultatet ble tapet av hertugdømmene inkludert den dansktalende delen av Slesvig. Dermed var Danmark blitt en fullstendig dansk småstat.
Rundt1870 komindustrialiseringen i gang i Danmark og den ble iverksatt ved at man anla et tett nett av jernbane-, ferge- og fraktbåtforbindelser mellom landsdelene. Samtidig innebar oppsvinget i landbruket en økning av kjøpekraften hos landbefolkningen. Og ettersomutstykningen medførte et overskudd av mennesker, fikk de næringsdrivende i byene en kjærkommen reserve av billig arbeidskraft. Å huse alle disse nye innflytterne skjedde svært tilfeldig og en rekke epidemier herjet København og de større provinsbyene. Ved hjelp av kloakksystemer, opprettelse av skoler og utbygging av helsevesenet fikk man etter hvert kontroll over sykdommene. På arbeidsmarkedsfronten lyktes det å dempe uroen ettersom det danske arbeidsmarkedet i forbindelse med Storkonflikten i1899 fikk sin avtale hvor fagbevegelsen anerkjente arbeidsgivernes rett til å lede og fordele arbeidet og arbeiderne fikk rett til å organisere seg.[28]
Danmark holdt seg utenforførste verdenskrig og forsyninger til de krigførende landene ga arbeid og fortjeneste til mange. Etter hvert fikk kvinnene også stemmerett (1915).[29] Det tyske nederlaget i 1918 medførte en folkeavstemning slik at Nord-Slesvig vedSlien ble gjenforent med Danmark, men avstemningsvilkårene innebar at det ble skapt et tysk mindretall i Danmark og et dansk i Tyskland. Den økonomiske krisen i 1930-årene medførte massearbeidsløshet, men også forbedring av «samfunnets støtter» til dårlig stilte. Med gjenoppbyggingen av de europeiske stormaktene kom det igjen fart i produksjonen i Danmark og ved krigsutbruddet i1939 var det optimisme hos alle. Selv om Danmark bleokkupert i 1940opprettholdt landet sin egen regjering inntil 1943, men det oppsto etter hvert en såsterk motstandsbevegelse at landet kunne telles med blant de allierte landene som opprettetFN i 1945.[30] Den17. juni1944 erklærteIsland seg som selvstendig nasjon og dette ble anerkjent av den danske regjeringen i1945.
Margrethe II ble dronning i 1972. Hun ble med det den første regjerende dronning av Danmark, da kvinner først fikk arverett til tronen i 1953.
Foto: Trine Jacobsen
I årene etter var Europa delt, både ideologisk og etter landegrenser. Frykten forSovjetunionen førte til at Norge og Danmark valgte å bli med iNATO i1949. Det ga samtidig landet adgang tilMarshallplanen som var ment som en støtte til gjenoppbygging av de europeiske landene. Det skapte gode tider i landet ogkommunismen mistet etter hvert taket på de brede lag av befolkningen. Storpolitisk var situasjonen fastlåst og det ga svært få manøvreringsmuligheter i dansk utenrikspolitikk, men på det økonomiske området var det rom for endringer. I løpet av 1960-årene kom man i gang med forhandlingene om dansk deltakelse i EF (det senereEU) og i 1972 bekreftet enfolkeavstemning Danmarks opptak i fellesskapet.[31] Ved flere senere avstemninger ble samarbeidet utvidet trinnvis.[32]
Medjernteppets fall i1989,Tysklands gjenforening i 1990 ogSovjetunionens oppløsning i de følgende årene ble det skapt helt nye vilkår for dansk utenrikspolitikk som ble langt mer aktiv:[33] Støtte til de baltiske landene, utvidelsen av NATO, øket integrering i EU og militær deltakelse i aksjoner på Balkan, i Afghanistan og Irak.[34][35] I flere bølger fikk landet en sterk tilstrømning av utlendinger som kom dels somflyktninger og dels sominnvandrere.[36] I begynnelsen ble det betraktet som et rent praktisk problem å huse og integrere menneskene fra fremmede kulturer, men etter hvert viste det seg at innvandringen skapte enkelte problemer. Diskusjonen om hvilken politisk linje man skulle legge i innvandringsspørsmålet preget særlig folketingsvalget i 2001, men er stadig vekk et aktuelt debattema med høy temperatur i dansk politikk.
Danmark er etkonstitusjonelt monarki, oglandets politiske system tar utgangspunkt ilandets grunnlov av 1849, senere revidert tre ganger. Siden revisjonen i 1953 har Danmark hatt etparlamentarisk ettkammersystem. Som i andre parlamentariske demokratier følgesmaktfordelingsprinsippet, og grunnlovens §3 setter rammene for de tre statsmaktene:den utøvende makt, som ligger hos monarken;den lovgivende makt, som ligger hos monarken ogFolketinget i forening; ogden dømmende makt, som ligger hos domstolene. Selv om den lovgivende makt formelt sett deles mellom parlament og monark er likevel monarkens rolle i praksis å undertegne de lover som Folketinget vedtar. Den utøvende makt er også bare formelt hos monarken, og etter det såkalte «systemskiftet» i 1901 har monarken utpekt ministre med basis i Folketingets politiske sammensetning.
Som et konstitusjonelt monarki har Danmarken monark somstatsoverhode. Denne er formelt leder for den utøvende makten, noe som i praksis gjøres gjennom at monarken, tronfølgeren og regjeringen møtes tilstatsråd én gang i måneden. SidenPåskekrisen i 1920 har disse møtene kun hatt en seremoniell funksjon, og monarken blander seg ikke inn i de politiske avgjørelsene. Siden 1972 har dronningMargrethe II vært dansk monark.
På monarkens vegne ledes den utøvende makten aven statsminister, som også er regjeringssjef. Regjeringen trenger intet aktivt flertall i Folketinget, men må gå vedmistillitsforslag. Fra 27.06-2019 har Danmark en mindretallsregjering bestående avSocialdemokraterne med støtte fra Socialistisk Folkeparti (SF), Enhedslisten og Radikale Venstre.
Den reelle lovgivende makten i Danmark ligger hos parlamentet, som siden 1953 har hatt ett kammer –Folketinget. Før denne tid hadde landet også et overhus,Landstinget. Folketinget har 179 medlemmer, hvorav 175 kommer fra selve Danmark. De siste fire plassene deles mellom representanter valgt fraFærøyene ogGrønland. 135 av Folketingsmedlemmene velges iforholdstallsvalg i 10 valgkretser, og fordelingen følgerD'Hondts metode. Disse kalleskretsmandater. De resterende 40 mandatene er såkaltetilleggsmandater, som fordeles etterSainte-Laguës metode blant partier som har enten 1) fått minst ett kretsmandat, 2) har fått minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer i minst to av tre landsdeler,eller 3) fått minst to prosent av stemmene på landsbasis.[37]
Venstre er Danmarks største parti, og har siden 2001 hatt regjeringsmakten i samarbeid med Det Konservative Folkeparti. Førstnevnte er et sentrum-høyre-parti, og er det klart ledende partiet på ikke-sosialistisk side. Det ledes av tidligere statsministerLars Løkke Rasmussen. Det Konservative Folkeparti er som navnet antyder basert påkonservatisme, og ledes avLene Espersen.
Det største partiet på venstresiden erSocialdemokraterne, ledet avHelle Thorning-Schmidt. I perioden 1924-2001 var Socialdemokraterne Danmarks største parti, og hadde også de fleste regjeringene. Partiet har sterke historiske bånd tilLandsorganisationen i Danmark, selv om disse ikke lenger formelt har tilknytning.
Danmark er delt inn ifem regioner og98 kommuner. Regionene ble dannet i 2007, og erstattet13 fylker (dansk: «amt»). Til samme tid foregikk det en omfattende kommunesammenslåing der 270 kommuner ble slått sammen til 98 større enheter.
Hver region styres av et 41 medlemmer stortregionsråd, hvis politiske leder har tittelenregionsrådsformand. Den klart viktigste oppgaven til regionene er å organisere helse- og sosialvesenet. Regionene driver ikke inn skatt på egen hånd, men er finansiert via staten og kommunene.
Danmarks kommuner fikk tildelt flere ansvarsområder i reformen i 2007, og de aller fleste kommunene har over 20 000 innbyggere. Hver kommune ledes av et kommunestyre (dansk: «kommunalbestyrelse»), som velges hvert fjerde år. Kommunestyrene ledes av en ordfører (dansk: «borgmester»), som enten velges direkte av velgerne eller av kommunestyret. Kommuneadministrasjonene ledes av en kommunaldirektør.
I tillegg erFærøyene ogGrønland en del av kongeriket Danmark. Disse har begge utstrakt selvstyre iDet danske Riksfellesskap, men har ikke en selvstendig utenrikspolitikk.
I tillegg til det Danmark som ligger iSkandinavia hører også de to selvstyrte områdeneGrønland ogFærøyene til gjennomRiksfellesskapet. Områdene hører ifølge grunnlovens §1 til Kongeriket Danmark og deler derfor grunnlov og statsoverhode med Danmark. De to områdene har imidlertid begge sin egen regjering ledet av henholdsvis enLandsstyreformann (Grønland) og enLagmann (Færøyene). Færøyene fikk indre selvstyre i1948 og Grønland i1979. De to områdene er imidlertid ikke fullt ut uavhengige, for eksempel skalfolkeskolene i tillegg til det lokale språket undervise i dansk, begge områder mottar subsidier (blokktilskudd) fra Danmark og utenriksforhold ivaretas som hovedregel av regjeringen i København.
Det danske forsvarsbudsjettet for 2010 hadde en total ramme på ca. 23 milliarder danske kroner,[38] og forsvarsutgiftene utgjør dermed 1,06 prosent avBNP.[39] Det danske forsvaret består av de fire våpengreneneHæren,Hjemmeværnet,Søværnet ogFlyvevåbnet. Danmark harverneplikt for menn, men langt fra alle må avtjene den – hvem som må inn avgjøres via loddtrekning på sesjon. Kvinner (og de menn som «vant» loddtrekningen) kan velge å avtjene frivillig militærtjeneste.[40]
Danmark har gått fra å ha 6 500 unge danske kvinner og menn militærtjeneste i 2009[41], - til å ha 4700 i militærtjeneste i 2023.
I mars 2024 ble det kunngjordt at antallet skulle utvides til 5000, og at tjenestetiden skulle utvides fra fire måneder, til elleve måneder.[42]
I 1973 ble Danmark med i det daværendeEF (EUs forløper), men danskene har siden vist seg å være noe lunkne til den europeiske integrasjonen. I 1992 stemte det danske folk nei tilMaastricht-traktaten. Danskene har heller ikke sluttet seg tilEurosystemet, etter at 53,2 % stemte imot i en folkeavstemning i 2000.
Det danskeDannebrog er et av verdens eldste flagg, og har i alle fall blitt brukt siden slutten av 1300-tallet.
Danmarks flagg kallesDannebrog, og skal etter legenden ha falt ned fra himmelen under et avValdemar Seiers slag iEstland. Det regnes somEuropas eldste offisielle flagg i kontinuerlig bruk. Dannebrog er et tradisjoneltnordisk korsflagg, og tjente blant annet som inspirasjon tilNorges flagg.
Danmarks riksvåpen består av tre gående, blå løver med røde tunger og er kronet med gyldne kroner. Det eldste dokumenterte bruk av riksvåpenet er fraKnut VIs regjeringstid i 1190. Riksvåpenets siste større endring kom i 1819, daden norske løve ble tatt ut.
Danmark og Norge har alltid hatt tette politiske og kulturelle bånd. Allerede i norrøn tid var danskekongene reelle herskere over Norge i lange perioder, og spesielt Oslofjordområdet var lenge under dansk overherredømme.[43] MedKalmarunionen (innstiftet avdronning Margrethe i 1397) kom hele Norge under utenlandsk overherredømme, og etter unionsoppløsningen i 1536 ble Norge i praksis en dansk provins. Fra innføringen av eneveldet i 1660 ble heleDanmark-Norge gjort til en enhetlig stat, samtidig som riket i større grad ble sentralstyrt fraKøbenhavn. Unionen mellom Danmark og Norge varte helt frem til 1814, da kongFrederik VI som en tapende part iNapoleonskrigene måtte avstå Norge tilSverige igjennomKielfreden.
På 1800-tallet stodskandinavismen sterkt i Norden, og i 1848 deltok norske frivillige på dansk side under denførste slesvigske krig. Under denandre slesvigske krig femten år senere ble imidlertid danskene overlatt til seg selv av svenskene og nordmennene, til store protester fra norsk åndsliv medBjørnson ogIbsen i spissen. I 1876 gikk Norge med i denskandinaviske myntunionen, noe som gjorde at de tre nordiske landene hadde felles omløp av sedler og mynt frem til ca.første verdenskrig. Norsk litteratur var på denne tiden også preget av strømninger fra Danmark, blant annet medGeorg Brandes som en stor inspirasjonskilde for Ibsen,Kielland ogLie. Bjørnsonsriksmålsbevegelse så også til Danmark for inspirasjon, og riksmålet og den «dannede dagligtale» har klare røtter i dansk.
Danmark og Norge ble begge okkupert avTyskland underandre verdenskrig. I etterkrigstiden har landene hatt et nært og godt forhold, og samarbeider blant annet forsvarspolitisk gjennomNATO. Danmark og Norge er også viktige handelspartnere, og i 2007 var den samlede verdien av Norges totale vareeksport til Danmark på ca. 19 milliarder norske kroner. Dette gjorde Danmark til Norges sjette største eksportmarked. Viktige varer Norge eksporterer overSkagerrak er råolje, elektrisitet, fisk, halvfabrikater og verkstedprodukter. Danske turister er på sin side viktige for norsk turistnæring, og danskene utgjorde i 2006 nesten 14 % av alle utenlandske ferie- og fritidsankomster til Norge.[44]
Vindmølleindustrien har stadig blitt en viktigere del av dansk økonomi. Med en eksport i 2009 på 41,7 milliarder danske kroner stod vindkraften for 8,5 % av den samlede danske eksporten.[45]Danmark er en petroleumsnasjon, og produserte i 2008 16,7 millioner kubikkmeterolje og 8,9 milliarder normalkubikkmeternaturgass.Fiskebåt iLøkken. Danske fiskere fanget i 2008 knappe 700 000 tonn fisk, men overfiske og dertil lavere kvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000.
Danmark har enblandingsøkonomi med stor grad avfrihandel, og levestandarden er over gjennomsnittet i Europa.[46] Landet hadde i 2007 etBNP på 311,6 milliarder amerikanske dollar (197,3 milliarder USD justert forkjøpekraftsparitet).[47]
IfølgeVerdensbanken har Danmark Europas mest fleksible arbeidsmarked, og det er enkelt både å ansette ny arbeidskraft og å nedbemanne. Denne politikken kalles «flexicurity». Den danske arbeidsstokken teller omtrent 2,9 millioner sysselsatte, og pr. desember 2009 var arbeidsledigheten på 7,4 % – omtrent 2,5 prosentpoeng under EU som helhet.[48] Målt i andel av befolkningen som har høyere utdanning har danskene verdens best utdannede arbeidsstyrke.[49]
Danmark har verdens høyeste skattenivå, og for personer i de høyeste inntektsgruppene kan skatteprosenten komme opp i 62,3 (inkludert 8 % trygdeavgift). Toppskatten slår inn ved inntekter over 347 200 danske kroner. Det er også skatt på finansinntekter slik som aksjeutbytte, her varierer skatteprosenten mellom 28 og 45.[50]
Dansk krone (valutakode: DKK, deles igjen inn i 100 øre) har vært Danmarksvaluta siden 1874. GjennomDen europeiske vekslingsmekanismen er den danske krona tett knyttet moteuroen, og vekslingskursen ligger alltid på omtrent 7,45 kroner pr. euro. Dette oppnår man ved å leggepengepolitikken svært tett opp imotDen europeiske sentralbankens politikk.[51] Danmark møter kravene som skal til å ta del ieurosamarbeidet, men i en folkeavstemning i september 2000 valgte folket med knapp margin å beholde krona.
Danmark hadde i 2008 en samlet innvinning av mineralske råstoffer på ca. 40 millioner kubikkmeter. Hoveddelen av disse ersand,stein oggrus, som benyttes i bygg- og anleggssektoren. Danmark er også en petroleumsnasjon, med en produksjon iNordsjøen som i 2008 var på 16,7 millioner kubikkmeterolje og 8,9 milliarder normalkubikkmeternaturgass. Tempoet på oljeutvinningen er imidlertid synkende, og med kjente reserver av olje- og naturgass på henholdsvis 200 millioner m³ og 7,1 milliarder Nm³ vil Danmark ikke lenger være selvforsynt rundt 2020.[58]
I det danske jordbruket dominerer kornartenehvete ogbygg. Det årlige utbyttet av disse har ligget på omtrent 9 millioner tonn siden 1990-tallet. Blantrotfruktene har imidlertid den årlige høsten gått ned fra ca. 12 millioner tonn i 1990 til 4 millioner tonn i 2008. Av fisk – hovedsakeligtobis,brisling,sild,blåskjell,kolmule ogtorsk – fanget danske fiskere i 2008 knappe 700 000 tonn; overfiske og dertil laverekvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000. Iskogbruksnæringen i Danmark ble det i 2008 avvirket ca. 2,37 millioner m³. Ca. 80 % av dette varbarskog.[58]
Den danske sentralbanken kallesDanmarks Nationalbank, og ble grunnlagt i 1818 for å bringe orden i økonomien etterstatsbankerotten i 1813. Sentralbanken ble fullt ut uavhengig i 1936, og utformerpengepolitikken uavhengig av regjeringen og Folketinget. Bankens hovedoppgave er å opprettholde en stabil valuta samt å regulere pengesirkulasjonen og kredittmarkedet.[59]
De første danske bankene oppstod på 1700-tallet, men det var først på midten av 1800-tallet det ble fart i det private bankvesenet. På denne tiden oppstodPrivatbanken,Den Danske Landmandsbank ogKjøbenhavns Handelsbank; treforretningsbanker som kom til å dominere dansk bankvesen frem til 1990. På siden av forretningsbankene oppstod det også en mengde spare- og andelskasser. Disse rettet seg mot private husholdninger, håndverkere og landbrukssektoren, og hadde opprinnelig en langt mer moderat og konservativ profil enn de store bankene. I løpet av 1960-tallet minsket forskjellen på banker og sparekasser, og fra 1975 forsvant de juridiske begrensningene på sparekassenes virksomhet.[60]
Det danske veinettet deles inn i statsveier og kommuneveier. Lengden på førstnevnte var pr. 1. januar 2008 på 3 817 km, og de hører administrativt innunder det danskeVejdirektoratet. 45 % av veitrafikken i landet avvikles på statsveiene, selv om disse kun utgjør 5 % av landets samlede veinett. De danske kommuneveiene hører til landets 98 kommuner, og har en total lengde på knappe 70 000 km. Danmark har også anslagsvis 24 000 km med privateide fellesveier. Av statsveiene har 1062 kmstatus som motorvei, og halvparten av disse har minst fire kjørefelt.[61]
Danmark fikk sin første jernbanestrekning i 1847 daVestbanen åpnet mellomKøbenhavn ogKorsør. Senere har det danske jernbanenettet vokst til å ha en total sporlengde på 3 240 km, med omtrent 2 700 daglige tog og 38 000 daglige ankomster og avganger. Mer enn 170 millioner passasjerer blir årlig transportert på det danske jernbanenettet.[62]
Det danske jernbanenettet styres og vedlikeholdes avBanedanmark. Nettet er bare delvis elektrifisert og medfører at hovedparten av intercity togene fremdeles drives av diesel, også på elektrifiserte strekninger.DSB (tidligereDanske Statsbaner) er det statlige danske jernbaneselskapet, og disse har det operative ansvaret for offentlig passasjertrafikk i landet. DSBs virksomhet omfatter ogsåS-togene, som er lokaltognettverket iKøbenhavn og omegn.Øresundsbanen (mellom København ogMalmö iSverige) opereres av datterselskapetDSBFirst. MedKøbenhavns metro (åpnet 2002) har også Danmark fått tunnelbane.
Sjøfart har alltid vært en viktig del av den danske økonomien. Den danske handelsflåten omfatter 500 skip på til sammen 10 millionerdwt, og har en gjennomsnittlig alder på ca. syv år.[64] Som en øynasjon har Danmark også et omfattende fergenettverk, både innenriks og utenriks. Mellom Norge og Danmark er det fergeforbindelse på strekningeneFrederikshavn–Oslo (DFDS),Hirtshals–Kristiansand, Hirtshals–Larvik, Hirtshals-Langesund, Hirtshals-Stavanger/Bergen ogKøbenhavn–Oslo.
Turister i Danmark omsatte i 2006 varer og tjenester for 72,6 milliarder danske kroner, omtrent likt fordelt mellom danske og utenlandske turister. Feriereisende stod for omtrent2⁄3 av denne omsetningen. Turismen i Danmark skaper direkte og indirekte omtrent 127 000 arbeidsplasser og står for omtrent 3,9 % av landets samlede verditilvekst. Ferierende fra nabolandeneTyskland,Norge ogSverige står til sammen for2⁄3 av omsetningen i den danske turistnæringen.[65]
Danske offisielle helligdager følger avFolkekirkens helligdager. Disse er i hovedsak sammenfallende med helligdager i Norge, med det unntak at Danmark også harbededag fjerde fredag etter påske.Grunnlovsdagen (5. juni) er ikke lenger offentlig fridag, mens1. mai kun er fridag for enkelte grupper. Som i Norge er det egentlig halv dag før helligdager (julaften ognyttårsaften), men de fleste dansker har likevel fri disse dagene.
Den offentlige finansierte forskningen i Danmark står for ca. 11 000 årsverk, og mesteparten finansieres direkte over statsbudsjettet. I 2008 var denne potten på omtrent 15 milliarder danske kroner, hvorav 55 % gikk direkte til universitetene.[trenger referanse] Dette gjør at offentlige bevilgninger til forskning og utvikling ligger på ca. 0,9 % avBNP. Næringslivets utgifter til forskning og utvikling var i 2007 tilsvarende 1,9 % av BNP, og omfattet nærmere 20 000 årsverk. De viktigste forskningsområdene, målt i antall vitenskapelige stillinger, var til samme tid medisin og naturvitenskap.[66]
Den danskefolkeskolen består av en ettårig barnehageklasse, en niårig grunnskole og en ettårig frivillig 10. klasse. Fra skoleåret 2009/10 har barnehageklassen vært obligatorisk, slik at Danmark har ti års obligatorisk skolegang. Undervisningsplikten i Danmark begynner det året barnet fyller seks. Den offentlige skolen suppleres av såkaltefrie grundskoler ogefterskoler, som finansieres delvis av det offentlige og delvis gjennom brukerbetaling.[67]
På videregående skole-nivå (dansk:gymnasiale uddannelser) finnes det fire linjer. Tre av disse (stx,hhx oghtx) er treårige, mens det fjerde (hf) er toårig og beregnet på dem som har det ekstra, frivillige året i grunnskolen. Alle fire linjer fokuserer på forberedelser til høyere utdanning, men med noe forskjellig faglig fokus. Hver skole tilbyr også en rekke studieretnings- og valgfag innenfor hver linje.[68] Ved siden av vanlig videregående skole finnes det også yrkesfaglig utdannelse (dansk:erhvervsuddannelse), som er svært praktisk rettet og individuelt tilpasset til den enkelte elevs interesser og ferdigheter.[69]
Videregående uddannelse kan deles inn i tre hovedretninger: korte, mellomlange og lange utdanninger. De korte utdanningene varer stort sett i to år, og er ofte innenfor fag som økonomi, helsefag, IT, design og teknologi. De mellomlange er ofte yrkesrettede, og går over tre til tre og et halvt år. De fleste mellomlange utdanningene har praksis under deler av studieløpet, og fører som oftest frem til enprofessionsbachelor. Eksempler på mellomlange utdanninger er sykepleie, ingeniør, lærer og journalist. De lange utdanningsløpene går over fem til seks år og er av teoretisk karakter. Disse undervises typisk ved universitetene, og består av en treårigbachelorgrad og en toårig kandidatutdanning (sistnevnte tilsvarermastergrad i Norge). Eksempler på de lange utdanningene er lege, tannlege, sivilingeniør og høyere grader i humaniora og naturvitenskap.[70]
Danmarks Radio (DR) er Danmarksallmennkringkaster. DR erlisensfinansiert, og står bak TV-kanaler somDR1,DR2 ogDR Update. DR har også fire landsdekkende radiokanaler:P1 som den «seriøse» nyhets- og debattkanalen;P2 som en kanal for smal kultur somklassisk musikk ogjazz;P3 som en kanal for underholdning og populærmusikk; ogP4 som en paraply for DRs lokalradio.
DR-konkurrentenTV 2 ble etablert i 1988, og er landets mest populære TV-kanal. TV 2 er reklamefinansiert, og er som DR statseid. Det danske TV-markedet domineres stort av DR og TV 2, og andre kanaler (somTV3 ogSBS' Kanal 4, Kanal 5 og 6'eren) er små i forhold.
Alle som bor i Danmark har rett til offentlig finansierte helsetjenester. Dette spenner fra gratis behandling hos allmennleger til tilskudd til ting som medisiner, tannlegehjelp og fysioterapi.[trenger referanse] Danmark har også en offentlig reisesykeforsikring.[trenger referanse] Danmark harfritt sykehusvalg, og pasientene kan også på visse vilkår få dekket behandling på private eller utenlandske sykehus.[73] De danske regionene har ansvaret for sykehusdriften og for praktiserende leger, psykologer, kiropraktorer o.l., mens kommunene har ansvaret for hjemmesykepleie, behandling av personer medrusmiddelavhengighet, holdningsskapende tiltak og enkelte administrative oppgaver.[74]
Gjennomsnittlig levealder for danske menn er 76,3 år, mens det for kvinner er 80,7 år.[trenger referanse] Levealderen i Danmark har gjennomgått til dels kraftige variasjoner i etterkrigstiden. Mens levealderen i 1960 var blant de høyeste i verden, falt tallet til et av de laveste i Vest-Europa i følgende tiår. Senere har levealderen imidlertid økt igjen, og i perioden 1999-2009 har gjennomsnittlig levealder økt med 2,6 år for menn og 3,0 år for kvinner.[20]
Kreftsykdommer står for ¼ av alle dødsfall i Danmark, og til sammen 55 % av alle dødsfall skyldes enten kreft ellerhjerte- og karsykdommer. Antallet dødsfall som følge av hjertesykdommer har gått ned de senere år, mens antallet døde av kreft har hatt motsatt utvikling.[20]
Antallet registrerte dansker som lever medhiv/aids var i 2006 på 4746 personer.[trenger referanse] Tallet på hiv-positive har vært relativt stabilt siden midten av 1990-årene, mens antallet som har blitt diagnostisert med aids har gått ned i samme periode.[75]
I juli 1969 ble Danmark det første landet i den vestlige verden som legalisertepornografiske bilder.[76][77]
Lykke Friis er fra 2010 Danmarks likestillingsminister
Dansk Kvindesamfund ble grunnlagt i 1871 avMathilde Bajer og Venstre-mannen og den senere nobelprisvinnerenFredrik Bajer. Foreningen arbeidet for å gi kvinner rett til utdanning og lønnet arbeid. Fra 1883 kom kvinners politiske rettigheter i fokus, og i 1906 ble dens hovedmål å arbeide for kvinners kommunale og statspolitiske valgrett og valgbarhet. Også andre foreninger som arbeidet for kvinnelig stemmerett oppstod omkring 1900, hvorav den største var Landsforbundet for Kvinders Valgret. Danske Kvinders Nationalråd (i dag Kvinderådet) ble grunnlagt i 1899. Ogsåden internasjonale kvinnestemmerettsalliansen var representert i Danmark.
Danske kvinner fikk økonomiske rettigheter i 1857, og ble i 1880 sikret råderett over egen inntekt og personlige formue i den danske lovgivningen. I 1887 tok de første danske kvinnene studenteksamen.
Danmark innførte kvinnelig stemmerett ved kommunevalg i 1908. Allmenn kvinnelig stemmerett ved folketingsvalg ble innført i 1915.
I 1919 ble det innført et likelønnsprinsipp for offentlige ansettelser; dog ikke for handels- og kontorfunksjonærer før i 1965. I 1921 ble det lovfestet at ingen kvinne kan nektes eller miste arbeidet fordi hun er gift eller mor. Familielovgivningene av 1922 og 1925 likestilte formelt kvinnen med mannen i ekteskapet, og i forhold til barna. I 1939 ble Mødrehjelpen grunnlagt. I 1947 fikk kvinner adgang til å ordineres som prester.
Felles minstelønn for begge kjønn, og formell likelønn for likt arbeid ble i 1973 fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet.
Likestillingsrådet (1975–1999) hadde som formål å fremme likestilling både innenfor familielivet, innen undervisning og utdannelse, på arbeidsmarkedet, og i samfunnet generelt. I 1990-årene ble det også fokusert på menns likestilling under samlivsbrudd, når det gjaldt foreldremyndighet og andre rettigheter relatert til barn av separerte.
Likestillingsrådets oppgaver ble i 1999 overført til den nyutnevnteLigestillingsministeriet, medJytte Andersen som første likestillingsminister. Danmark har hatt seks likestillingsministre siden embetet ble opprettet, alle kvinner. Nåværende likestillingsminister erLykke Friis, som tiltrådte embetet den 23. februar 2010. Den 30. mai 2000 trådte en ny likestillingslov i kraft.[81] Lovgivningen har vært endret flere ganger, senest 19. september 2007.[82] Loven fastslår (§ Ia) at likestilling gjelder i alle offentlige institusjoner.[82] Likestillingsnemden kan behandle klager fra lønnsmottagere som føler seg diskriminert, og skal årlig avgi rapporter om likestilling mellom kjønnene (kapittel 6).[82]
Utdannelsesnivået i Danmark er per 2009 noenlunde likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til denne fordelingen reflekterer seg i lederstillinger på toppnivå og mellomledernivå. I 2007 var andelen av kvinnelige toppledere mindre enn 6 %, og av mellomlederstillingene var under 23 % besatt av kvinner.
Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på utdannelse i 2008[83]
Utdannelse
Privat
Kommune
Stat %
Grunnskole
86
91
94
Allmennfaglig
75
90
98
Yrkesskole
82
88
90
Yrkesrettet spesialfelt
80
95
101
Kort videregående
82
92
89
Mellomlang videregående
74
90
88
Bachelor
74
94
93
Lang videregående
80
82
91
Forskerutdannelse
88
93
94
Ikke opplyst
80
82
89
Sum
79
84
93
Kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå i % i forhold til menn fordelt på yrke i 2008[84]
Yrke
Privat
Kommune
Stat %
Forsvaret
–
–
90
Ledelse på høyt nivå
76
77
87
Høye kvalifikasjoner
86
90
94
Mellomhøye kvalifikasjoner
81
93
85
Kontorarbeid
95
98
94
Salg, service og omsorg
86
101
88
Landbruk, gartneri o.l.
92
93
101
Håndverkspreget arbeid
81
94
93
Prosess- og maskinoperatører
85
96
90
Annet
86
86
92
Sum
79
84
93
Gjennomsnittslønninger i danske kroner per mnd i 2008
I 2006 hadde Danmark 5,3 % arbeidsledighet blant kvinner, mot 3,8 % blant menn.[88] Lønnsforskjellene er minst i statlig sektor, hvor gjennomsnittslønnen til kvinner lå på 93 % av lønnen til menn i 2008. I kommunal sektor var tallet 84 %. Størst er forskjellene i privat sektor, hvor kvinners lønn lå på 79 % av menns lønn i 2008.
I lokaldemokratiet har den kvinnelige representasjonen i folkevalgte organer vært jevnt økende siden 1970. I 1970 utgjorde kvinner mindre enn 6 % av politikerne i danske kommunestyrer. Under kommunevalget i 2009 var den 32 %. Den kvinnelige andelen folkevalgte politikere på regionalt nivå har likeledes økt i samme periode, fra under 9 % i 1970 til mer enn 33 % i 2005.
Ved Folketingsvalget 2007 var andelen kvinnelige folkevalgte politikere nesten 38 %.[91] Den jevneste fordelingen mellom kjønnene finner vi iEuropaparlamentet, hvor 6 av 15 innvalgte var kvinner i 2009.
Den frivillige sektoren er stor i Danmark, og omtrent ⅓ av befolkningen utfører frivillig arbeid. Den største andelen av disse er engasjert i idrettslag (11 % av befolkningen), mens nest størst er frivillige lag i lokalsamfunnet og organisasjoner innenfor helse og sosial (begge på ca. 6 % av befolkningen). De fleste som deltar i frivillig arbeid bruker mellom 10 og 15 timer i måneden på dette arbeidet.[93]
På grunn av et manglende sentralt register over frivillige organisasjoner er det noe usikkerhet omkring antallet slike organisasjoner i Danmark. I en omfattende registrering av sivile organisasjoner iFyns amt i 2004 ble det imidlertid registrert 5764 lokale og regionale foreninger, 600 selveide institusjoner og 582 allmennyttige fond, og om disse tallene er representative for Danmark som helhet har landet ca. 65 500 foreninger, 6800 selveide institusjoner og 6600 allmennyttige fond. I tillegg kommer knapt 3000 landsorganisasjoner.[94]
København er landets største by, og omfatter med omegn over 1,9 millioner innbyggere.
En stadig større andel dansker bor i byer. 4,8 millioner, eller 87 % av befolkningen, bor pr. 2009 på steder med mer enn 200 innbyggere. Over halvparten av befolkningen – 56 % – bor i en av de 63 byene i Danmark med mer enn 10 000 innbyggere, mens 30 % bor i småbyer med mindre enn 10 000 innbyggere. Andelen dansker som bor i landdistrikter har gått noe ned den siste tiårsperioden, fra 15 % i 1999 til 13 % i 2009.[95]
DesignerenGeorg Jensen (1866–1935) laget både smykker og annet kunsthåndverk.
Særlig i etterkrigstiden hadde dansk design en høy stjerne internasjonalt.Scandinavian design var et kvalitetskjennetegn, ogLunningprisen var blant de høyeste utmerkelsene innen stilretningen. ArkitektenJørn Utzon (1918–2008) er mest kjent forOperahuset i Sydney, mens arkitekten og møbeldesignerenArne Jacobsen (1902–1971) laget både stoler, lamper og hus.
Det første litteraturen i Danmark stammer fra nedskrivninger av sagn og folkeeventyr man kjenner fra 1100-og 1200-tallet. En del av den første danske litteraturen er derfor også de islandske sagaer ogSnorre Sturlason, fordi den nordiske kulturarven og fortellerkunst var lik på dette tidspunktet. Absalons krønikeskriver fra 1100-tallet,Saxo Grammaticus, er den første store danske forfatter, selv om han skrev på latin. Noe dansk litteratur kjennes fra middelalderen ellers, men først i løpet av den gryendeopplysningstiden begynte den danske litteraturen for alvor medLudvig Holbergs komedier, som er like aktuelle i dag. Som forløper forromantikken kan nevnesJohannes Ewald ogJens Baggesen. Den internasjonalt best kjente dansken er nok forfatterenH.C. Andersen, som begynte å skrive i romantikken og som er kjent for sine eventyr somDen lille havfrue ogDen stygge andungen. I forbindelse medGeorg Brandes litteraturkritikk og «det moderne gjennombrudd» ble forfatterneHenrik Pontoppidan ogJ.P. Jacobsen toneangivende. Henrik Pontoppidan vant for øvrig sammen medKarl Adolph Gjellerupnobelprisen i litteratur i1917, den samme ære skulle etterandre verdenskrig tilfalle en av det 20. århundres viktigste danske forfattere,Johannes V. Jensen.
Anders Sørensen VedelsIt Hundrede I Vduaalde Danske Viser (1591, populært kalt «Hundreviseboka») er det eldste tilfellet av systematisk innsamling av danske folkeminner, og var også første gangmiddelalderballader kom på trykk i Europa. Det var imidlertid først på 1800-tallet (etter modell avBrødrene Grimms tyskeKinder- und Hausmärchen 1812-15) at den danske innsamlingen av folkeminner satte i gang for fullt. Danske folkeeventyr kom ut for første gang i bokform iMathias Winthers samling på 1820-tallet, og tråden ble tatt opp avSvend Grundtvig fra 1840-tallet og utover århundret. Likevel er det nokEvald Tang Kristensen som er den viktigste danske folkeminnesamleren, kjent for over åtti bøker med innsamlede viser, eventyr og sagn fraJylland.[96]
De første kjente komponistene fra Danmark var faktisk tyskere,C.E.F. Weyse ogFriedrich Kuhlau fra slutten av 1700-tallet og fremover. Sammen medB.S. Ingemann ogJ.P.E. Hartmann bleNiels W. Gade toneangivende i dansk musikk på 1800-tallet.Carl Nielsen fra starten av 1900-tallet er den eneste internasjonalt kjente danske, klassiske komponist.
Landets største og mest prestisjefylte teaterscene erDet Kongelige Teater (grunnlagt 1748). Det holder til påKongens Nytorv i København og organiserer både drama og andre former for scenekunst og musikk. Andre kjente teaterscener i Danmark omfatter blant annetDet ny Teater,Aarhus Teater ogAalborg Teater.
Danmark har gjennomDen Kongelige Ballet et av verdens ledende ballettkompani. Det ble dannet allerede i 1771 som en del av Det Kongelige Teater, og har siden 2008 hattNikolaj Hübbe som kunstnerisk leder.
Operaen på Holmen, innviet 2005, er Det Kongelige Teaters operabygning. Denne har plass til mellom 1 492 og 1 703 tilskuere, noe avhengig av orkestergravens størrelse. Kunstnerisk leder for operaen erKasper Holten.
Dansk film har vært med siden den aller første stumfilm.Asta Nielsen var den første store danske skuespiller i stumfilmens dager.Nordisk Film ble grunnlagt i 1906. Mellomkrigstiden var preget av de store skuespilltalenteneLiva Weel,Ib Schønberg ogPoul Reichhardt. Fra denne perioden kjennes også film avCarl Th. Dreyer, hvis filmer særlig dreier seg om religiøse spørsmål og den menneskelige psyke. Etter krigen ble spesielt Morten Korch-genren og Far til Fire-filmene populære. Erik Balling kom til å prege 1970-årene med Olsen Banden-filmene og Lise Nørgaards Matador.
I 90-årene bleLars von Trier for alvor berømt med en rekke filmer og rundt århundreskiftet skulleDogme-skolen komme til å gjøre dansk film verdensberømt og innlede en periode med stort fokus på dansk film.
En dansk spesialitet erkoldtbordet. Et dansk koldtbord består gjerne av kjøttpålegg, røkt fisk, oster, grønnsaker, brød, salater og et par varme retter.Sild i forskjellige varianter er en selvfølge; sild med rå løk er også mye brukt som forrett, spesielt tilfrokost (tilsvarende lunsj i Norge – det som kalles frokost i Norge hetermorgenmad på dansk). En ekte dansk frokost skal også inneholdeøl ogsnapps.
Danskene er et øldrikkende folkeslag, og i 2008 gikk det med ca. 520 millioner liter øl i Danmark. Trenden går imidlertid i retning av mindre øldrikking, og ølforbruket i Danmark har gått ned med 13 % siden 2003. Danskene drikker også til sammen 25 millioner brennevin i året, og hver danske over 14 år forbruker årlig øl, vin og brennevin tilsvarende 11,7 liter ren sprit.[97] Kjente danske bryggerier omfatterCarlsberg,Tuborg ogFaxe.
Den organiserte idretten i Danmark begynte allerede i 1861. Den første tiden var det vanlig med både skytte-, gymnastikk-, og idrettslag, og det var ofte en tett kobling mellom idrett og politikk til langt inn på 1900-tallet. Nå organiseres den danske idretten i de tre landsdekkende organisasjoneneDanmarks Idræts-Forbund (DIF),Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger (DGI) ogDansk Firmaidrætsforbund (DFIF). Disse samarbeider igjen iIdrættens Fællesråd, og har som hovedinntektskilde spillemidler, da 39 % av overskuddet i det offentlige spillmonopoletDanske Spil går til idretten.[98]
Kronborg slott, et av Nord-Europas betydeligste renessanseslott, beliggende like vedHelsingør
Roskilde Domkirke, den første gotiske katedralen bygget i Skandinavia i det 12. og 13. århundre. Katedralen har vært mausoleum for Danmarks kongefamilie siden det 15. århundre
De eldste funn i Danmark av dyrefigurer risset i horn og ben fra eldre steinalder viser at menneskene hadde kunnskaper og skaperevne til å lage både bilder og skulpturer. Mye senere voksteNydamstilen frem. Den er kjennetegnet ved spiralornamentikk og en særegen form for dyrefigurer.Påvirkningen fra det sentrale Europa viste seg tidlig med tyske og nederlandske malere som kom til landet underChristian IV ogFrederik III. Kunstnerne arbeidet i hovedsak medportretter, men også med andre uttrykksformer. DaKunstakademiet i København ble opprettet i 1754 ble franskmannenNicolas-Henri Jardin utnevnt som professor sammen medJ.F.J. Saly og med dette gjordeklassisismen sitt inntog i landet.C.W. Eckersberg sto som den mest markante av de danske malerne i perioden og fikk stor innflytelse på sin samtid og sine mange elever. På samme tid vantBertel Thorvaldsen berømmelse med sine skulpturer.I begynnelsen av 1900-tallet var andre kunstnere med på å sette preg på kunsten, blant annetAnne Marie Carl Nielsen med sine dyreskulpturer,Anders Bundgaard medGefionspringvannet ogEdvard Eriksen medDen lille havfrue. Av andre kunstnere i dette århundret kan nevnesJens Ferdinand Willumsen ogJoakim Skovgaard.
Danmark har museer og utstillinger i alle varianter, både ute og inne. Flere steder i landet finnes kunstmuseer med verker av utenlandske og innenlandske kunstnere av verdensformat, lokalhistoriske museer og naturhistoriske museer. Det finnes museer som visermoselik og andre som viser vikingskip. Andre museer omhandler sjøfart, fiskeri og jernbaner samt leketøy og motorkjøretøyer. En del utradisjonelle museer kan man finne i slott,vanntårn og møller spredt over hele landet.
Dansk arkitektur har sine røtter tilbake i vikingtiden, men den ble mer utpreget imiddelalderen da de første kirkene iromansk oggotisk stil ble reist flere steder i landet. Frederik III og Christian IV inviterte hollandske og flamske byggmestre og arkitekter til Danmark for å bygge slott irenessansestil. På slutten av sin regjeringstid kunne Christian IV også innførebarokkstilen. I nyere tid viste danske arkitekter sin fremgangsrikefunksjonalisme. Dette har utviklet seg til dagens arkitektur med blant annetStorebæltsbroen ogOperaen på Holmen.
Aasivissuit-Nipisat, Grønland, arkeologiske levninger fra forhistoriskinuitkultur
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
^Indo-European Lexicon, Pokorny Master PIE EtymaArkivert 20. april 2016 hosWayback Machine., side 249, Linguistics Research Center, College of Liberal Arts, The University of Texas at Austin, hentet fra Julius Pokorny:Indogermanisches etymologisches Wörterbuch, Bern: Francke, 1959, 1989.
^Nielsen, Niels Åge (1969). «Daner», iDansk etymologisk ordbog. Gyldendal, København.
^Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum, bind I, side 213 1.45
^Scriptores rerum Germaniaarum in usum scholarum, bind I, side 217 1.25
^Niels Refskou,:In marca vel regno Danorum. En diplomatarisk analyse af forholdet mellem Danmark og Tyskland under Harald Blåtand, Kirkehistoriske Samlinger,1985, side 19-33
^Niels Refskou:Det retlige indhold af de ottonske diplomer til de danske bispedømmer, Scandia 52,1986, side 173
^«Denmark».The World Factbook. CIA. Arkivert fraoriginalen 18. september 2015. Besøkt 9. februar 2010.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
