| Charles Robertson | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 28. aug.1875[1][2] Hammerfest[3] | ||
| Død | 31. okt.1958[1] (83 år) Hammerfest | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,handelsmann | ||
| Far | Nicolai George Robertson | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Hammerfest kirkegård[1] | ||
| Norges handelsminister | |||
| 5. mars 1926–28. januar 1928 | |||
| Regjering | Lykke | ||
| Forgjenger | Lars Olai Meling | ||
| Etterfølger | Anton L. Alvestad | ||
| Hammerfests ordfører | |||
| 1. januar 1924–31. desember 1925 | |||
| Forgjenger | Sigurd M. Eriksen | ||
| Etterfølger | Sigurd M. Eriksen | ||
Charles Robertson (født23. august1875 iHammerfest, død31. oktober1958 samme sted) var en norsk kjøpmann og politiker (H). Han varNorges handelsminister 1926–1928 ogHammerfests ordfører 1924–1925.
Han var sønn av kjøpmannGeorge Robertson og hustru Anna Albrethson påFuglenes. Farsslekten kom fraSkottland til Hammerfest med hans farfar Charles Robertson den eldre i 1827. Familiebedriften G. Robertson drev handel med saltfisk og tørrfisk, håkjerringfiske og selfangst. De hadde en rekke filialer og fiskevær langs hele Finnmarkskysten, ishavsskuter, eksportforretninger med utlandet, tranbrenneri, pelsberederi og import av kull og salt.[4]
Ettermiddelskolen gikk hanhandelsskole i Tyskland og Frankrike. Han gikk inn i familiebedriften i 1892 og overtok den i 1901, før fylte 30 år. Han «skaffet firmaet G. Robertson en strålende blomstringstid i årene frem til verdenskrigen. Charles Robertson leverte ofte til lokalpressen artikler om næringslivet i Finnmark» og «hadde store tanker om Finnmarks muligheter».[5] Han arvet farens og farfarens oppdrag som britiskvisekonsul i Hammerfest, og ble også tysk konsul.[6]
Utenfor familiebedriften var han styreformann iFinnmark Fylkesrederi,Finnmarkens Privatbank ogHammerfest Slip & Mekaniske Verksted. Han hadde også verv som formann i Hammerfest Handelsstands Forening 1901–1929 og styremedlem iNorges Handelsstands Forbund 1919–1928.[6]
Han var direktør ved Finnmark Fisketilvirkeres Fellessalg 1931–1936 og formann i Nord-Norges fisketilvirkeres organisasjon 1937–1940, og drog til Storbritannia i 1940 for å selge nordnorske produkter og bringe hjem forsyninger.[6] Han arbeidet iHandelsdepartementet i London under den andre verdenskrig og kom til hjem til Norge etter fredsslutningen.[7]
Robertson var medlem av Hammerfest bystyre 1904–1907, 1913–1916 og 1919–1931, herav byens ordfører 1924–1925. Han var handelsminister (for handel, sjøfart, industri, håndverk og fiskeri) iIvar Lykkes regjering 1926–1928.[6]
Han var også høygradsfrimurer; ifølge Matrikkel for Den Norske Frimurerorden av 1952 var han dette år frimurer av den X. grad (XLL).
Han giftet seg i 1899 med sin kusine Gudrun Brandt-Rantzau, datter av distriktslege Johannes Brandt-Rantzau og Nicoline Cecilie Mathea Robertson. Søsteren Anna Robertson giftet seg med statsadvokat og senere statsrådAndreas Urbye. Hans søsterdatter varGudrun Martius, som giftet seg med diplomatenJohan Georg Alexius Ræder.