Cape Town ellerKappstaden (afrikaans:Kaapstad;xhosa:iKapa) er med sine flere enn fire millioner innbyggere, den nest mest folkerike byen iSør-Afrika etter Johannesburg i Gauteng. Byen er én av Sør-Afrikas tre hovedsteder, og er sete for det sørafrikanske parlamentet (den sørafrikanske regjeringen holder til iPretoria, og høyesterett holder til i Bloemfontein) og er hovedstad i provinsenWes-Kaap. Cape Town er blant annet kjent for den 1000 meter høye karakteristiske fjellformasjonenTable Mountain og fangeøyaRobben Island der store deler av ledelsen i frigjøringsbevegelsenANC satt fengslet under apartheidregimet. Den blir ofte regnet som en av verdens flotteste byer på grunn av sin geografi og er det mest populære turistmålet i Sør-Afrika.
De første kjente innbyggerne i Wes-Kaap-området ankom fra nord for rundt 100 000 år siden. Lite vites om historien til regionens første innbyggere siden det ikke finnes nedskrevne beretninger før de nevnes av denportugisiske oppdagerenBartolomeu Dias i1486.Vasco da Gama beretter omKapp det gode håp i1497, men området hadde ikke fast kontakt med europeere før 1652 daNederlandsJan van Riebeeck og andre ansatte iDet nederlandske ostindiske kompani (nederlandsk:Vereenigde Oostindische Compagnie, VOC) ble sendt til Cape for å etablere en forsyningsstasjon for skip på vei tilNederlandsk Øst-India. Byen vokste sakte i denne perioden. Grunnen til dette var at det var vanskelig å finne nok arbeidere, noe som førte til import av slaver fraIndonesia ogMadagaskar. De opprinnelige beboerne i området,khoisan, av nederlenderne omtalt somhottentotter, ble i løpet av få år underlagt den nederlandske kolonimakten. Slavene smeltet etter hvert sammen med den opprinnelige befolkningen og en del europeiske kolonister til en ny underklasse i det nederlandske kolonisamfunnet, de såkalte «fargede» (Cape-fargede) som ennå er den dominerende folkegruppen i Cape Town.
Cape Town forble under nederlandsk kontroll frem til 1780-årene da Nederland gikk inn iden amerikanske revolusjonskrigen sammen medfranske herskere motbritene. Resultatet av at nederlenderne gikk inn i krigen, var at Frankrike invaderte Nederland i1795. På denne tiden hadde VOC mistet nesten hele sin innflytelse i Cape Town og var nestenkonkurs. Da Nederland falt til franskmennene, ble britiske soldater flyttet til Cape i engarnison for å forhindre en fransk invasjon. Britene lyktes i å skaffe seg kontroll over Cape Town i 1795 underslaget ved Muizenberg. I betingelsene tilfredstraktaten i Amiens, ble Cape gitt tilbake til nederlenderne i1803. Krigen blusset opp igjen tre år senere og varte til1814 med britisk seier. Britenes seier førte da til at Cape ble permanent innlemmet idet britiske imperiet. Ettersom territoriet vokste seg større under britisk kontroll, ble Cape Town hovedstaden i den nydannedeKappkolonien.
I1948 bleNasjonalistpartiet valgt på valgløfter omrasesegregeringslover som senere ble kollektivt kjent medafrikaans-ordetapartheid. Som en konsekvens avgruppeområderloven som klassifiserte alle områder i landet og byen etter rase, var at tidligereflerkulturelle drabantbyområder ble enten renset for ulovlige innbyggere eller fjernet. Det mest kjente eksempelet på dette i Cape Town erdistrikt seks som ble revet i1965 og førte til tvangsflyttingen av over 60 000 innbyggere etter at det ble erklært som enkun-for-hvite region.[1] Mange av disse innbyggerne ble flyttet tilCape Flats. Under apartheid, ble Cape regnet som et «fargede arbeidere foretrukket område», til eksklusjon for svarte afrikanere.
Cape Town var hjembyen til mange ledere av antiapartheid-bevegelsen. Mange av gruppens ledere ble satt i fengsel påRobben Island, en fengselsøy 10 km ut i sjøen fra byen. Her ble mange kjente politiske fanger holdt i mange år. I et av de mest kjente øyeblikkene som markerte slutten på apartheid, holdtNelson Mandela sin første offentlige tale på flere tiår den11. februar1990 fra balkongen påCape Town City Hall timer etter at han var blitt løslatt. I talen proklamerte han begynnelsen på en ny tidsepoke i landet, og det første demokratiske valget ble holdt fire år senere den27. april1994. Siden 1994 har byen kjempet med store problemer somhiv/aids,tuberkulose og økning inarkotika-relatertkriminalitet som har gitt byen en av de høyestedrapstallene i verden. Samtidig har økonomien blomstret til et nivå den aldri før har vært på grunn av eksplosjonen iturisme ogeiendomsmarkedet.
Til tross for opphevelsen av raseskillelovene gjør denne delingen av byen seg i stor grad også gjeldende i dag. Økende innvandring, særlig av xhosaer fra provinseniMpuma-Koloni, har i de siste åra ført til at folketallet har steget kraftig og endret den etniske sammensetningen i byen. I dag har 41 % av befolkningenafrikaans, 29 % xhosa og 28 %engelsk som morsmål.
Sentrum av Cape Town ligger i den nordlige enden avCape-halvøya.Table Mountain danner en dramatisk bakgrunn for bykjernen, med sitt platå som er mer enn 1000 meter høyt. Platået er omringet av nesten vertikale klipper,Devil's Peak ogLion's Head. Noen ganger dannes det en tynn stripe av skyer over fjellet som blir kalt «duk» (table cloth). Halvøya består av en dramatisk fjellrygg som går sørover ut iAtlanterhavet og ender vedCape Point. Der er over 70 topper på over 304,8 m (den amerikanske definisjonen på etfjell) innenfor Cape Towns offisielle bygrenser. Mange av drabantområdene til Cape Town ligger på den store slettenCape Flats som knytter halvøya til fastlandet.
Cape-halvøya harmiddelhavsklima med tydeligeårstider. Omvinteren som varer fra mai til august, kommer storekaldfronter over Atlanterhavet med tungnedbør og sterke nordvestlige vinder. Vintermånedene er kjølige med en gjennomsnittstemperatur på 7°C. Det meste av byens årlige nedbør kommer om vinteren, men på grunn av den fjellrike topografien i byen, kan nedbør for spesifikke områder variere dramatisk. Dalene og kystslettene får i gjennomsnitt 515 mm nedbør per år, mens fjellområdene kan ha et så høyt gjennomsnitt som 1500 mm per år. Sommeren som varer fra november til februar, er varm og tørr. Halvøya får jevnlig sterke vinder fra sørøst, lokalt kjent somCape Doctor siden den blåser vekk forurensning og rensker luften. De sørøstlige vindene skapes av et høytrykksystem som ligger sør i Atlanterhavet vest for Cape Town. Somrene er milde med en gjennomsnittstemperatur på 26°C.[2]
Cape Towns lokale styresmakt erCity of Cape Town som er en metropolkommune. Cape Town styres av etbyråd med 210 medlemmer som har et 28 medlemmer stort utøvende råd. Det utøvende rådet ledes igjen av en utøvendeborgermester og en byleder. Byen er delt inn i 105 valgkretser. Hver valgkrets velger direkte et medlem til rådet, mens de andre 105 representantene er valgt gjennom et partilistesystem. Borgermesteren er valgt av byrådet.
Byen ledes avPatricia de Lille fraDemocratic Alliance (afrikaans: Demokratiese Alliansie), og er sånn sett den eneste av åtte metropolkommuner i Sør-Afrika som ikke ledes av ANC.
Ifølgefolketellingen i Sør-Afrika i 2001, har Cape Town 2 893 251 innbyggere. Der er 759 767 formelle husholdninger hvor 87,4% harvannklosett eller kjemisktoalett og 94,4% får fjernetavfall av kommunen minst en gang i uken. 80,1% av husholdningene brukerelektrisitet som viktigste energikilde. 16,1% av husholdningene har kun en person.[3]
Fargede utgjør 48,13% av befolkningen, fulgt av svarte afrikanere med 31%, hvite 18,75% ogasiater 1,43%. 46,6% av befolkningen er under 24 år, mens 5% er over 65 år. Gjennomsnittsalderen er 26 år, og for hver 100 kvinner, er der 92,4 menn. 19,4% av byens innbyggere erarbeidsledige. 58,3% av disse er svarte, 38,1 % fargede, 3,1% hvite og 0,5% asiater.
41,4% av innbyggerne snakkerafrikaans hjemme, 28,7%xhosa, 27,9%engelsk, 0,7%sotho, 0,3%zulu, 0,1%setswana og 0,7% av befolkningen snakker et ikke-offisielt språk hjemme. 76,6% av befolkningen erkristne, 10,7% har ingenreligion, 9,7% ermuslimer, 0,5%jøder og 0,2%hinduer. 2,3% har andre eller ubestemt tro.
4,2% av innbyggerne på 20 år og eldre har ikke fåttutdanning, 11,8% har fått noegrunnskole, 7,1% har kun fullført grunnskolen, 38,9% har hatt noe videregående utdanning, 25,4% har fullført videregående skole og 12,6% har en utdannelse utover videregående skole. Totalt har 38,0% av innbyggerne fullført videregående skole. Gjennomsnittsinntekten for voksne i alderen 15-65 år som er i arbeid er på 25 774ZAR. Menn har en gjennomsnittsinntekt på 28 406 ZAR og kvinner har 22 265 ZAR.
Cape Town er det økonomiske senteret i Wes-Kaap og tjener som det regionale foredlingssenteret. Byen har også den primære havnen og lufthavnen (engelsk: Cape Town International Airport, afrikaans: Kaapstad Internasionale Lughawe, xhosa: Isikhulolo Seenqwelomoya saseKapa) i Wes-Kaap. Det store nærværet til styresmakten i byen, både som hovedstad i Wes-Kaap og setet tilnasjonalforsamlingen, har ført til økte inntekter og vekst i industrier som betjener styresmakten.Cape Town International Convention Centre åpnet i juni 2003. Byen har nylig opplevd en eksplosiv vekst i eiendoms- og byggemarkedet, mange kjøper sommerhus i byen i tillegg til de som flytter dit på permanent basis. De sentrale forretningsdistriktene gjennomgår omfattende urbane fornyingsprogrammer, hvor tallrike nye bygninger og renovasjoner finner sted under rådgivning fraCape Town Partnership.[4]
Andelen som tar videregående utdanning og byens godt etablerte høyere utdanningsstruktur har hjulpet Cape Town til å trekke til seg utenlandske investorer, siden der er folk med internasjonalt anerkjente sertifiseringer og diplomer.[5]
Wes-Kaap står også for en fjerdedel av den sørafrikanske landbrukssektorens totalinntekter og mer enn halvparten av Sør-Afrikas eksport. Mye avfrukten oggrønnsakene transporteres gjennomPort of Cape Town ellerCape Town International Airport. De fleste betydelige verftselskapene har kontorer og produksjonslokalene i Cape Town.[6] Provinsen er også et energisenter i Sør-Afrika.Koeberg atomkraftverk produserer energi som dekker det meste av Cape Towns behov for elektrisitet. Nylig har forskere oppdagetolje ognaturgass utenfor byen iAtlanterhavet.[7]
Wes-Kaap er en viktig turistregion i Sør-Afrika. Turismeindustrien står for 9,8% avBNP i provinsen og sysselsetter 9,6% av provinsens arbeidsstyrke. I 2004 besøkte 1,5 millioner internasjonale turister området.[8]
Cape Town er et av de mest populæreturistmålene i Sør-Afrika på grunn av sitt gode klima, naturlige miljø og relativt velutviklede infrastruktur.[9] Byen har flere velkjente naturlige trekk som tiltrekker seg turister, særligTable Mountain[10] som utgjør hoveddelen avTable Mountain National Park og danner bakteppe forCity Bowl. Fjellet kan bestiges ved å gå opp eller ved å taTable Mountain Cableway.Cape Point er anerkjent som den dramatiske overskriften på enden avCape-halvøya.[11] Mange turister kjører også langsChampman's Peak på en trang vei som forbinderNoordhoek medHout Bay på grunn av utsikten overAtlanterhavet og nærliggende fjell. Det er mulig å enten kjøre eller gå oppSignal Hill for å få nærmere utsikt over City Bowl og Table Mountain.[12]
I østflanken på Table Mountain, i et av Cape Towns forsteder ligger den verdenskjenteKirstenbosch Garden botaniske hage, nå senter for de nasjonale botaniske hagene. Hagen er kjent for sine mange sjeldne ogendemiske arter og for sin blomsterprakt i oktober.
Mange turister besøker ogsåCape Towns strender som er populære blant lokalbefolkningen. På grunn av byens unike geografi, er det mulig å besøke flere forskjellige strender på samme dag, hver med forskjellig miljø og atmosfære. Strender som ligger langs atlanterhavskysten har en tendens til å ha veldig kaldt vann siden vannet hovedsakelig er smeltevann fraisbreer iAntarktis. Vannet iFalse Bay-strendene er ofte opp til 10°C varmere.[13] Begge kystene er like populære, selv om strendene i velståendeClifton og andre steder på atlanterhavskysten er mer utviklet med restauranter og kaféer. Den mest berømte stranden i Cape Town,Boulders Beach, er kjent for sin koloni avkappingviner.[14]Surfing er også populært og surfekonkurransenRed Bull Big Wave Africa holdes i byen hvert år.
Byen har også flere betydelige kulturelle attraksjoner.Victoria & Alfred Waterfront, bygget på toppen av deler avkaiene iCape Towns havn, er nå en av byens mest populære handleområder med flere hundre butikker ogTwo Oceans Aquarium. Deler av V&A sin sjarm, som den er kjent som lokalt, er at havnen fortsetter å operere og besøkende kan se skip komme inn og forlate området. V&A inneholder også Nelson Mandela Port derferjer går tilRobben Island. Det er mulig å ta ferjen fra V&A tilHout Bay,Simon's Town og kolonier avsørafrikansk pelssel på Seal og Duiker-øyene. Flere selskaper tilbyr omvisning avCape Flats, en hovedsakelig farget bydel, ogKhayelitsha, en hovedsakelig svart bydel.
Cape Town er også kjent for sin arkitektoniske arv med den høyeste tettheten avCape-nederlandsk bygningsstil i verden. Stilen som kombinerer arkitektoniske tradisjoner fraFrankrike,Nederland ogTyskland, er mest synlig iConstantia, de gamle styresmaktsbygningene i det sentrale forretningsdistriktet og langsLong Street.[15] Den årligeCoon Carnival, også kjent med sitt navn påafrikaans,Kaapse Klopse, er en storminstrelfestival som feires2. januar eller «Tweede Nuwe Jaar» (afrikaans:andre nyttår). Konkurrerende lag av minstreler paraderer i fargerike kostymer som enten bærer fargerike paraplyer eller spiller en rekke musikkinstrumenter.Artscape Theatre Centre er hovedområdet for utøvende kunst i Cape Town.
Cape Towns transportsystem binder byen sammen med resten av Sør-Afrika. Det tjener som port til andre reisemål i provinsen.Cape Winelands og særlig byeneStellenbosch,Paarl ogFranschhoek er populære mål for dagsturer fra byen for sightseeing ogvinsmaking. En populær aktivitet blant turister er å se påhvaler.Retthvaler fins utenfor kysten i paringstiden (august til november) ogbrydehvaler kan sees hele året.[16] ByenHermanus i nærheten er kjent for sin hvalfestival, men hvaler kan også sees i False Bay.Heaviside-delfiner holder til i området og kan sees fra kysten nord for Cape Town.Svartdelfiner lever langs den samme kysten og kan av og til sees fra ferjen til Robben Island.
Cape Town internasjonale lufthavn betjener både nasjonal og internasjonale flygninger. Det er den nest største flyplassen i Sør-Afrika og tjener som en betydelig inngangsport for reisende til Cape-regionen. Cape Town har direkte flygninger til de fleste byer i Sør-Afrika i tillegg til et antall internasjonale reisemål.[19]
Cape Town International Airport blir (per juni 2006) oppgradert til å ta seg av en forventet økning i lufttrafikken ettersom turismen vil stige oppmot verdensmesterskapet i fotball i 2010.[20] Renoveringene inkluderer flere nye parkeringsanlegg, en oppgradert innenriks avgangsterminal og en ny internasjonal terminal. Flyplassens godsfasiliteter blir også utvidet og flere store tomme tomter blir utviklet til kontorer og hoteller.
Sjøfart
Cape Town har en lang tradisjon som havneby. Byens hovedhavn ligger iTable Bay rett nord for forretningsdistriktet. Havnen er en mellomstasjon for skip i det sørligeAtlanterhavet. Den ligger langs en av de travleste skipsleiene i verden.Havnen i Cape Town er også en travel kontainerhavn, og det er bareDurban som er større i Sør-Afrika. I 2004 tok den seg av 3161 skip og 9,2 millioner tonn last.[21]
Metrorail driver etregiontog i Cape Town og det omkringliggende området. Nettverket til Metrorail består av 96 stasjoner spredt utover drabantene og utkanten av Cape Town.
Vei
Tre sørafrikanske nasjonale veier starter i Cape Town:
N1 og N2 starter begge i det sentrale forretningsdistriktet og deler seg øst for distriktet hvor N1 fortsetter mot nordøst, mens N2 går sørøst forbi Cape Town International Airport. N7 starter iMitchells Plain og går nordover, krysser N1 og N2 før den forlater byen.
Cape Town har også et system medmotorveier og firefelts motorveier (M-veier) som forbinder forskjellige deler av byen.M3 deler seg fra N2 og går sørover langs de østlige skråningene på Table Mountain, og forbinder City Bowl medMuizenberg.M5 deler seg fra N1 lenger øst enn M3 og forbinder Cape Flats med det sentrale forretningsdistriktet.R300 som uformell er kjent somCape Flats Freeway forbinderMitchells Plain medBellville, N1 og N2.
Busser
Golden Arrow Bus Services driver rutebuss i byområdet. Flere selskaper driver langdistanseruter fra Cape Town til andre byer i Sør-Afrika.
Drosjer
Cape Town har to typer drosjer:Drosjer med taksameter ogdelte drosjer (minibusser). Ulikt mange byer har ikke drosjene lov til å kjøre rundt i byen for å skaffe seg oppdrag, men må ringes opp for å komme til et spesifikt sted.
Delte drosjer er standardformer for transport da flertallet i befolkningen ikke har råd til å ha egne kjøretøyer.[22] Mange av disse drosjene er ofte dårlig vedlikeholdt. Disse drosjene gjør jevnlige stopper for å plukke opp passasjerer, noe som fører til ulykker når bilførere bak ikke klarer å stoppe tidsnok.[23][24] Med det høye behovet for transport i arbeiderklassen i Sør-Afrika, er ofte minibussene fylt over deres lovlige passasjerantall, noe som fører til høye skadetall når minibusser er involvert i ulykker. Minibussene eies og drives vanligvis i bilparker, og vold mellom operatører flammer opp fra tid til annen, særlig når markedskriger skjer over lukrative drosjeruter.[25]
Cape Town har en velutviklethøyere utdanningssystem avoffentlige universiteter. Cape Town har to offentlige universiteter,University of Cape Town (UCT) (afrikaans: Universiteit van Kaapstad (UK), xhosa: iYunivesithi yaseKapa) ogUniversity of the Western Cape (UWC) (afrikaans: Universiteit van Wees-Kappland).Stellenbosch University (afrikaans: Universiteit Stellenbosch) ligger i tillegg 50 km fra bykjernen og har avdelinger som Tygerberg helsefakultet og Bellville forretningspark nærmere byen.
Både University of Cape Town og Stellenbosch University er ledende universiteter i Sør-Afrika. Dette skyldes hovedsakelig betydelig finansiering av både det offentlige og den private sektor.[26] SidenAfrican National Congress kom til regjeringsmakten, har noe omstrukturering av universitetene i Western Cape funnet sted, tradisjonelt ikke-hvite universiteter har fått økte bevilgninger, noe som University of the Western Cape har dratt nytte av.[27][28]
