Bytte er et begrep som har flere definisjoner og kan brukes i mange sammenhenger. Det kan være noe to likeverdige individer bytter med hverandre, eller noe en eller flere røver eller tar med makt eller list.
Et bytte (franorrøntbýti vialt.büte)[1][2] er izoologisk forstand enorganisme som blirjaktet på av en annen organisme, som oftest for å blidrept og fortært (spist) som mat. Organismene blir i så måte først et bytte (et mål for jakten) i det øyeblikk de blir jaktet på av andre. Typiske dyr som jaktes av andre kalles gjernebyttedyr. I så måte kan for eksempelelg (Alces alces) kalles et typisk byttedyr forulv (Canis lupus), menslemen (Lemmus lemmus) er et typisk byttedyr for eksempelvisfjellrev (Vulpes lagopus) ogsnøugle (Bubo scandiacus) med flere.
Byttedyrene står i så måte underpredatorene inæringskjeden.
Et bytte er isosialantropologien ei sosialsamhandling, der ulikeaktører bytter etgode mot et annet gode.[3][4] Et bytte kan væreøkonomisk, slik økonomiske aktører bytter penger mot varer eller tjenester på etmarked, eller et bytte kan væresymbolsk, slik to mennesker utveksler gaver. En kan også se påkommunikasjon som en form for bytte, slik mange såkaltebytteteoretikere gjør; mest kjent er kanskje de nordamerikanske bytteteoretikerneGeorge Homans ogPeter Blau.
Bytter finner sted ibyttesfærer, og i moderne samfunn foregår økonomiske bytter gjerne påmarkeder, der en ikke bytter varer mot varer, men varer motpenger. Et kjennetegn ved modernemarkedsøkonomier er at byttesfærene blir utvida, slik at stadig flere ting kan byttes mot penger. Men av og til blir også byttesfærene innskrenka. Vi har for eksempel i Norge i de siste åra hatt diskusjoner om en ikke lenger lovlig skal kunne bytte til segseksuelle tjenester mot penger.