Burmaveien (engelsk:Burma Road,kinesisk: 滇缅公路) er en bilvei som forbinderBurma (også kalt Myanmar) medKina. Den forbinderKunming iYunnan medLashio i Burma. Da den ble bygget var Burma en britiskkronkoloni.
Veien er 1 154 km lang, følger en karanevei og går i gjennom barske fjellområder.[1] Største høyde er 4 700 moh.
Strekningen fra Kunming til den burmesiske grensen ble bygget av 200 000 kinesiske arbeidere underandre kinesisk-japanske krig i1937 og ble ferdig i1938. Veien spilte en stor strategisk rolle iandre verdenskrig, hvor britene benyttet Burmaveien til å sende krigsmateriell til Kina førJapan kom i krig medStorbritannia. Denne transporten fant sted som følge av at japanerne hadde tatt kontroll over de kinesiske havnebyene. Forsyninger ble losset iRangoon (nå Yangon) og sendt med jernbane til Lashio, hvor veien startet i Burma. Etter at japanerne hadde løpt Burma over ende i 1942, måtte de allierte forsyneChiang Kai-shek og nasjonalistkineserne via luftveien. Disse forsyningene ble fløyet fra flyplasser iAssam iIndia overden østlige delen av Himalaya. I 1942 fantslaget om Yunnan-Burma-veien sted på denne veien.
Etter krav fraUSA og tilWinston Churchills store skuffelse, fikk britiske styrker tildelt den primære oppgaven iStillehavskrigen ved å gjenerobre Burma og gjenåpne forbindelsen over land til Kina. Under britisk kommando beseiret indiske, britiske, kinesiske og amerikanske tropper, sistnevnte under kommando avVinegar Joe Stilwell et japansk forsøk på å erobre Assam og gjenerobret i stedet det nordlige Burma. Etter at japanerne hadde erobret Lashio i april 1942, måtte de allierte bygge en ny vei,Ledoveien (også kalt Stilwell-veien), som forløp fra Ledo iAssam, gjennom Myitkina hvor den møtte den gamle Burmaveien ved Wandingzhen, i Yunnan i Kina. Den var 770 km lang, og de første lastebilene kom frem til den kinesiske grensen via denne veien den28. januar1945. (Winston Churchill, Andre verdenskrig, bd. VI, kap. 11.)