| Bugøynes Pykeijä Buođggák | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Sør-Varanger | ||
| Postnummer | 9935 Bugøynes | ||
| Høyde o.h. | 7 meter | ||
 Bugøynes 69°58′22″N29°38′34″Ø | |||
Bugøynes (kvensk:Pykeijä;nordsamisk:Buođggák;finsk:Pykeija)[1][2] er et sted og enestefiskevær iSør-Varanger kommune iFinnmark. Det bor omtrent 200 personer i Bugøynes.
 |
På et håndtegnet Finnmarkskart fra1689 er det anført at øya «Bugge-Øe» er det ytterste sted som er bebodd av norske folk.[3]
Bygda ble befolket avfinske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som er i daglig bruk i bygda. Bugøynes kalles også gjerneLille-Finland (Pikku-Suomi).
 |
Bugøynes er ett av få steder som unngikk å blinedbrent av tyske soldater da de trakk seg tilbake fra Nord-Troms og Finnmark. Stedet er derfor preget av tett trehusbebyggelse.Bugøynes kapell ble innviet i1989.
Stedets tyske kommandant Peter Paul Flach sa før tilbaketrekningen at lokalbefolkningen ikke hadde grunn til å frykte de fremrykkende russiske soldatene. Selv ville han ikke brenne Bugøynes og gjorde det heller ikke, men kunne ikke garantere at ikke andre kunne dukke opp senere og rasere stedet.Ordrenekt var ikke risikofritt, men Flach ble i stedet forfremmet tilOberleutnant med virkning fra1. januar1945. I1961 kom han tilbake til Bugøynes på besøk og ble godt mottatt av befolkningen.[4]
Da fiskebruket ble solgt påtvangsauksjon i1989, averterte folket hele bygda til salgs i landets største aviser. Det var et rop om hjelp. Bygda hadde ca. 300 innbyggere på den tiden.[5] I den senere tid harkongekrabben blitt en viktigressurs for bygda, og har snudd pessimismen til optimisme.
Bygda har veiforbindelse fraE6 gjennomfylkesvei 8112.