Brutalisme er en stilretning innenmodernistisk arkitektur som fikk en viss oppslutning fra midten av 1950-årene til begynnelsen av 1970-årene. Tidlige eksponenter for retningen var den franske arkitektLe Corbusier og den tysk-amerikanske arkitektLudwig Mies van der Rohe. Blant kjennetegnene for stilen er bruken av rå, ubehandletbetong og «ærlig» materialbruk, eksponering av konstruktive bygningsledd og tekniske installasjoner, og enkle geometriske former.
Foruten Le Corbusier og Mies van der Rohe var flere internasjonalt kjente arkitekter aktive utøvere som bidro til å etablere retningen. De viktigste varLouis Kahn i USA ogAlison og Peter Smithson iStorbritannia.
De engelske arkitekteneAlison og Peter Smithson lanserte begrepet i 1954, basert på detfranske uttrykketbéton brut («rå betong»), som ble benyttet avLe Corbusier til å beskrive betong som framstår ubehandlet etter atforskalingen er fjernet, med avtrykk av forskalingsbordene ellerkryssfinéren som har vært benyttet. Dette var en teknikk som Le Corbusier benyttet på mange av sine bygninger etterandre verdenskrig, eksempelvisUnité d'Habitation iMarseille bygget i perioden 1947 til 1952.[2] Begrepet ble utbredt da den engelske arkitekturkritikerenReyner Banham brukte det som tittel på sin bokThe New Brutalism: Ethic or Aesthetic? fra 1966 for å beskrive de da veletablerte, ulike arkitektoniske tilnærmingene som var rådende, særlig i Europa.[3]
Reyner Banham definerte begrepetNew Brutalism som en arkitekturstil. Han mente at dens fremste kjennetegn er:
1, Memorability as an Image (Lett gjenkallelig visuelt inntrykk)
2, Clear exhibition of Structure (Fattbar, synlig struktur)
3, Valuation of Materials "as found" (Bruk av ubearbeidede materialer)
Andre trekk som Banham mente å finne i flere brutalistiske byggverk, var formalistiske planformer og bruk av klassiske prinsipper for utforming. Han merket seg hvordanRudolf Wittkowers bokArchitectural Principles in the Age of Humanism fra 1949 hadde påvirket mange av tidens yngre arkitekter.
Begrepet brutalisme har også konnotasjoner avbrutal og brukes i dag ofte nedsettende om arkitektur, spesielt fra 1950- til 1970-årene.
