| Bernhard Cathrinus Pauss | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Bernhard Cathrinus Pauss, fotografert av Gustav Borgen | |||
| Født | 6. apr.1839 Tangen | ||
| Død | 9. nov.1907 (68 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, lærer,skribent, redaktør,prest | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Cand.theol. | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1857–1865; akademisk grad:cand.theol.) | ||
| Ektefelle | Henriette Pauss (1876–1907) Augusta Pauss (1865–1875) | ||
| Far | Nicolai Nissen Pauss | ||
| Mor | Caroline Louise Salvesen | ||
| Søsken | Ismar Mathias Pauss Andrea Jacobine Charlotte Nicoline Pauss Nicoline Louise Pauss | ||
| Barn | 6 oppføringer Nikolai Nissen Paus George Wegner Paus Augustin Paus Evald Pauss Henriette Wegner Paus Karoline Louise Paus | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bernhard CathrinusPauss[a] (1839–1907) var en norskteolog, skolemann, forfatter, redaktør, humanitær leder og tidlig kvinnesakspionér. Han var sentral i utbyggingen avjenters og kvinners utdanning i Norge. Han var bestyrer og eier avNissens Pikeskole, tok initiativ til sentrale reformer som åpnet veien for kvinners utdanning, etablerte både Norges førstemiddelskole for jenter ogNorges første jentegymnas, og ledet det som lenge var den enestehøyere utdanningsinstitusjonen som var åpen for kvinner. Han var også leder forDen norske santalmisjon og grunnlegger og redaktør for tidsskriftetSantalen, som engasjerte seg forsantalfolket iIndia. Han kombinerte sin lutherske tro med en reformorientert og sosialt engasjert grunnholdning.
Pauss vokste opp i Drammen, der faren var skipsreder og moren drev en liten privatskole. Han tok teologisk embetseksamen i 1865 og ble samme år ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole, landets ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner. I 1872 etterfulgte hanHartvig Nissen som bestyrer og medeier, og ble senere skolens eneeier. Skolen ble i hans tid sentrum for kampen for kvinners utdanning og samlingspunkt for den gryendekvinnesaksbevegelsen. Han tok initiativ til et lovforslag ommiddelskoleeksamen for jenter i 1877 og underviste selvCecilie Thoresen. Han etablerte i 1887 Norges første jentegymnas og bestyrte ogsåNissens Pikeskoles seminar, som lenge var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen som var åpen for kvinner. Fra 1900 omfattet Nissens Pikeskole hele løpet med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».[1]
Pauss var i 20 år leder forSantalmisjonens sentralkomite. Han grunnlaSantalen og var gjennom 25 år tidsskriftets første redaktør. Fra 1873 skrev og redigerte han en rekke lærebøker i norsk og tysk, ikke minst den kjente lesebokenLæsebog i Modersmaalet som utkom i tallrike utgaver gjennom 74 år (1884–1958). Han var også lærer vedKrigsskolen, lærer ogklokker vedTukthuset, og forrettet somaftensangprest iSlottskapellet ogTrefoldighetskirken. Han satt i lovkomiteen for Lov om høiere Almenskoler av 1896, og representerte pikeskolene med sin mangeårige kollegaRagna Nielsen.
Han var gift med Augusta Pauss og senere skolekvinnenHenriette Pauss. Familien bodde til 1899 i toppetasjen iGamle Nissens Pikeskole. Han fikk oppført den nye skolebygningen iNiels Juels gate 56 og etablerte dermed skolen der den ligger idag. Blant hans seks barn var Røde Kors-presidentNikolai Nissen Paus, fjellklatrer og direktør i Norsk ArbeidsgiverforeningGeorge Wegner Paus og industrilederenAugustin Paus. Flere av etterkommerne var aktive i kvinnesaksbevegelsen. LandsbyenPauspur i India ble oppkalt etter ham, og der ble Pauspur kirke reist i 1939. Portretter av ham finnes hos Oslo Museum og Hartvig Nissens skole.
Han ble født påTangen iDrammen. Hans gren av slektenPaus skrev navnet Pauss på 1800-tallet, men barna tok tilbake skrivemåten Paus. Han var sønn av skipsfører og reder NicolaiNissen Pauss (1811–1877) og Caroline LouiseSalvesen (1812–1887). Faren førte bl.a. skipet «Triton», særlig mellom Norge og byer i Storbritannia. Moren drev i flere år en liten privatskole på Tangen. Hun var datter av den vidgjetnekaperkapteinen og eventyrerenBent Salvesen fraGrimstad, som i 1817 dro på langfart tilOstindia uten å vende hjem, og hun vokste opp hos onkelen, proprietær og skipsrederAnders Juel på storgården Eik iSkoger. Han var oppkalt med navnetCathrinus etter mormoren CathrineFegth, datter av trelasthandler i DrammenJacob Fegth, et sjeldent eksempel på et mannsnavn avledet av et kvinnenavn.[b]
Farfaren, skipsfører og reder på Tangen Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), var født iKviteseid iØvre Telemark der familien hadde vært prester og sorenskrivere siden begynnelsen av 1600-tallet, dro til sjøs iArendal i 1790-årene og fikk borgerskap påStrømsø i 1809. Familien var skippere, redere og industrieiere i Drammen fra 1800-tallet. Bernhard var onkel til grunnleggerne av industrikonsernetPaus & Paus. Han var etterkommer av prestenePeder Povelsson Paus,Povel Pedersson Paus ogHans Povelsson Paus, og av sorenskrivernePeder Hansson Paus ogHans Pedersson Paus som alle virket i Øvre Telemark på 16- og 1700-tallet.
I motsetning til storebrorenI.M. Pauss, som ble skipsreder, slo Bernhard Pauss inn på en akademisk løpebane. Han gikk påDrammens latinskole og tokexamen artium med laud i 1857; han var ved denne skolen fra 1855 et av de 18 medlemmene av det hemmelige gymnasiesamfunnet Silentium, en forløper tilFraternitas.[2] I 1857 flyttet han tilChristiania og studerte teologi vedDet Kongelige Frederiks Universitet. Han blecand.theol. i 1865. Som student arbeidet han 1860–1862 som lærer vedChristiania Borgerskole, og deretter en periode somhuslærer. Våren 1867 tok hanpraktisk-teologisk eksamen som kvalifiserte for prestetjeneste i statskirken.[3] Han kom likevel til å få sitt virke i skolevesenet; i hans levetid var det universitetsutdannede teologer som inntok lederstillingene i skolevesenet.
Han var ikke i slekt med sin kollega ved Nissens PikeskoleHartvig Nissen eller sin samarbeidspartner i SantalmisjonenOscar Nissen, men var etterkommer av sorenskriverHans Paus og Andrea Jaspara Nissen, som tilhørte en annen Nissenslekt enn dem,Nissen-slekten fra Sønderjylland.
Etter teologisk embedseksamen ble han i 1865 ansatt som lærer vedNissens Pikeskole; skolens grunnleggerHartvig Nissen trakk seg det året ut av det daglige arbeidet, men fortsatte som en av tre bestyrere frem til 1872. I 1872 overtok Pauss etter Hartvig Nissen i «triumviratet» av bestyrere og medeiere ved siden avJohan Carl Keyser ogEinar Lyche. Etter at Keyser og Lyche trakk seg ut eide Pauss skolen sammen medAndreas Martin Corneliussen, før han ble eneste bestyrer og eneeier i 1900.
Fra andre halvdel av 1870-årene til 1899 bodde han i toppetasjen iskolebygningen i Øvre Vollgate 15 som han også eide sammen med sine medbestyrere.[4] Han overtok leiligheten etter Hartvig Nissens enke og barn som delvis også arbeidet ved skolen. I 1897 kjøpte han eiendommen iNiels Juels gate 56 der skolen fortsatt holder til, og fikk oppført den nåværende skolebygningen etter tegninger avHenrik Nissen. Han etablerte dermed skolen der den ligger idag, og ble skolens andre grunnlegger.
Nissens Pikeskole stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang tilmiddelskoleeksamen og for å bygge ut høyere utdanningstilbud til kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss,J.C. Keyser ogEinar Lyche ved Nissens Pikeskole seg tilKirke- og undervisningsdepartementet og la frem et forslag til lov ommiddelskoleeksamen for jenter,[5][6] som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter. Blant de første elevene som meldte seg opp på middelskolekurset på Nissens Pikeskole varCecilie Thoresen ogAnna Bugge; selv underviste Pauss dem i tysk. Etter å ha tatt eksamen i 1879 ønsket Thoresen å gå videre medexamen artium, som fortsatt bare var åpen for menn. Hun samarbeidet med venstrepolitikerenHagbart Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882. Thoresens kamp for retten til utdanning gav støtet til etableringen avDiskusjonsforeningen Skuld og sidenNorsk Kvinnesaksforening.
Høsten 1887 etablerte Nissens Pikeskole etter initiativ fra Pauss også en artiumsklasse for jenter. Klassen hadde ti elever, seks gikk opp til examen artium som privatister og fem bestod. På grunn av svak etterspørsel ble det ikke startet en ny klasse. Den siste delen av livet, etter at han var blitt skolens eneeier, arbeidet Pauss igjen for å etablere et gymnas for jenter. Han tok i samarbeid med to andre pikeskoler (Berle ogOlaf Berg) i 1900 initiativ til et fellesgymnas, der skolene samarbeidet om undervisningen og tok ansvar for ett årskull hver. Nissens Pikeskole startet opp med 26 artiumselever i 1901 og 14 – blant dem Pauss' datter Karoline Louise – tok examen artium som privatister i 1904. Dette prosjektet opphørte i 1905 på grunn av sviktende etterspørsel. Først i 1920 etablerte Nissens Pikeskole igjen gymnas for jenter, det da eneste eksamensberettigede pikegymnaset i Norge.
Bernhard Pauss var også bestyrer for Nissens Pikeskoles seminar, som frem til 1882 var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som var åpen for kvinner. Lærerutdannelsen ble i 1891 omorganisert som en toårig lærerskole med navnetNissens Pigeskoles Seminarium, skiftet i 1900 navn tilKristiania Privatseminar og i 1902 tilKristiania Lærerskole, samtidig som lærerskolen ble treårig.
I 1900 opprettet Nissens Pikeskole en egenbarnehage under ledelse av Henriette Pauss og Ragnhild Scheel. Barnehagen tok imot «smaagutter og smaapiger», i motsetning til skolen og seminaret som kun var åpent for kvinner. Dermed kunne Nissens Pikeskole tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».
Nissens Pikeskole bidro også til opprettelsen avHusholdningsskole for unge damer iChristian Augusts gate, der Bernhard Pauss og ektefellen Henriette Pauss var medlemmer av styret.
.jpg)
Ved siden av sitt virke ved Nissens Pikeskole hadde Bernhard Pauss en rekke andre stillinger i kirken og innen undervisning ved forskjellige institusjoner. Han var i perioden 1868–1882 også lærer i tysk og religion vedKrigsskolen; i statskalenderen for 1871 er han en av Krigsskolens 18 lærere; en av kollegene,Johan Altenborg Paus, er en fjern slektning.[7] I adresseboken for 1879 er han en av Krigsskolens femten faste lærere.[8] I 1872 ble han i tillegg utnevnt av biskopJens Lauritz Arup tilklokker og lærer vedTukthuset;[9] stillingen innebar ansvar for undervisningen ved Tukthuset, som foregikk i kirkelig regi, og han ble etterfulgt i stillingen av teologenSønke Sønnichsen året etter. Han var videreaftensangprest i Christiania og forrettet regelmessig gudstjenester iTrefoldighetskirken ogslottskapellet. I forbindelse med besøk i hjembyen hendte det også at han forrettet gudstjenester iTangen kirke i Drammen.[10]
Han var medlem av representantskapet iChristiania Bank og Kreditkasse. I 1889 var han medstifter avKristiania Sprogforening. Han deltok i arbeidet medLov om høiere Almenskoler av 1896 som medlem av underkomiteen for pikeskolene, som også deltok i skolelovkommisjonens arbeid. Pikeskolekomiteen bestod av Pauss, hans mangeårige kollegaRagna Nielsen ogHenriette Wulfsberg. I arbeidet i komiteen dannet Pauss og Wulfsberg et flertall som Nielsen var uenig med på flere punkter. Pauss og Wulfsberg var tilhengere av pikeskoler, mens Nielsen stod for en mer konsekvent likestillingslinje og var ivrig tilhenger av fellesundervisning.[11][12]
Politisk stod han nær stod avisenFædrelandet og etterfølgerenLandsbladet, som ble redigert avVilhelm Aubert og som hørte til det moderate Høyre. Denne avisen stod til venstre for det konservativeMorgenbladet, men var likefullt del av høyrepressen. Han var blant navneneLandsbladet reklamerte med som skribenter ved grunnleggelsen.[13]
Bernhard Pauss skrev og redigerte en rekke lærebøker. Sammen medHartvig Lassen utgav han fra 1873 en rekke lesebøker i tysk, som hadde en dominerende stilling i skolens tyskundervisning i mange tiår. Sammen med Lassen utgav han ogsåLæsebog i Modersmaalet (fra 1884), som etablerte en varig læreboktradisjon for folkeskolen og som utkom i tallrike utgaver gjennom 74 år frem til 1958.[14]Læsebog i Modersmaalet utkom åtte år førNordahl RolfsensLæsebog for Folkeskolen, og var «den siste store parade av dansk litteratur i barneskolens lesebøker, samtidig som vi skimter konturene av den norske litterære gullalder».[15] Et gjennomgående grep i lærebøkene er en «dannelsesreise», fra «klassiske fabler via folkekultur, klassisk kultur og skildringer av menneskers kamp med naturens makter til dikt om himmelsk og jordisk fedreland». Jon Smidt skriver at «mye av innholdet i Pauss og Lassens bok kan leses som en innføring i en borgerlig-akademisk kulturs referanser».[16]
Bernhard Pauss var en av de tidlige lederne iDen norske Santalmisjon, som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blantsantalfolket iIndia. Santalmisjonens teologiske forankring i lutherdommen ble kombinert med et internasjonalt utsyn og et moderat, tidvis mer sosialt progressivt engasjement. Dette skilte dem fra mer pietistiske og konservative grupper i Norge, og bidro til at de i større grad identifiserte seg med statskirkens teologi og verdier. Han var formann for organisasjonens sentralkomité fra 1887 til 1907, som etterfølger etter den radikale legen og politikerenOscar Nissen. Han grunnla og var den første redaktøren forSantalen fra 1883 til 1907. Etter hans død overtokHenriette Pauss redaktørvervet.
En landsby iAssam i India,Pauspur (også skrevetPausspur), ble oppkalt etter ham av misjonærer knyttet til Santalmisjonen.[17][18] Landsbyen var en del avMornai Tea Estate og nevnes så tidlig som 1896 iSantalen.[19] Den hadde egen kirke, Pauspur kirke, som stod ferdig i 1939.[20]
Han ble gift i 1865 iGenève med den sytten år eldre læreren Augusta Thoresen (1822–1875), datter av trelasthandler og skipsreder i ChristianiaHans Thoresen og Anna Ramstad. Hun døde i 1875.
Et år etter at hans første kone var død giftet han seg på nytt iGamle Aker kirke 10. juli 1876[21] med senere førstelærerinne ved Nissens PikeskoleAnna Henriette Wegner (f. 1841 påFrogner Hovedgård), datter av godseier, verkseier, trelasthandler og generalkonsulBenjamin Wegner ogHenriette Seyler; svigermoren hadde vært medeier i sin families bankBerenberg Bank i Hamburg, mens svigerfaren hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel i Norge. Hans andre ektefelle var langt mer formuende enn ham selv, og var medeier iHafslund hovedgård 1875–1894; hennes familie hadde eidFrogner Hovedgård og hadde solgtFrognerseteren tilThomas Heftye i 1864. Hun var guddatter avKaren Wedel-Jarlsberg og var venninne medGina Krog siden ungdomsårene, da de var nærmeste naboer i Kristian Augusts gate 17–19 (nåDomus Juridica).
Bernhard Pauss hadde seks barn. Hans eneste barn i første ekteskap,Evald Pauss (1866–1890), ble en av de første legene ved det nyetablerte epidemilasarettet som ble tilUllevål sykehus. Evald Pauss døde avdifteri som han ble smittet av i tjenesten som turnuskandidat, og blebegravet på statens bekostning i 1890.
Bernhard Pauss' fikk fem barn i sitt andre ekteskap:
To av hans sønnesønner ble oppkalt etter ham: IndustrilederenBernhard Paus (f. 1909) og kirurgenBernhard Cathrinus Paus (f. 1910); han var også morfar til kvinnesakskvinnenHenriette Bie Lorentzen og farfar til barnelegen og kvinnesakskvinnenEva Gram. Han har etterkommere med slektsnavn bl.a.Paus,Wessel, vonPirquet (etterkommere avClemens von Pirquet),Gram o.a.
Han bodde ifølge adresseboken for 1866 iEkebergveien 1 (dvs.Oslo Hospital)[22] og deretter ifølge adressebøkene for 1871 og 1874 iWergelandsveien 3 rett overforGrotten.[23][24] En gang mellom 1875 og 1879 flyttet han og familien inn i toppleiligheten iØvre Vollgate 15 (nåBokhandelens hus), der Nissens Pikeskole holdt til i de lavere etasjene.[25] Bygningen ligger drøyt hundre meter unnaStortinget, som er tegnet av samme arkitekt i en lignende stil. De bodde der til 1899, da Nissens Pikeskole flyttet til den nye skolebygningen iNiels Juels gate 56 mens de selv flyttet tilEilert Sundts gate 11.[26] Folketellingene viser at de hadde inntil tre tjenestepiker. Om somrene bodde de iSon.
Bernhard Pauss er begravet påVår Frelsers gravlund med sine to ektefeller og sin eldste sønn.
Familienavnet ble vanligvis skrevet Pauss i hans levetid, men barna begynte å bruke den eldre skrivemåten Paus, og også Bernhard er noen ganger omtalt med denne skrivemåten. Bernhard og Henriette Pauss var begge offentlig kjente, aktive kristne, ikke minst som lederskikkelser i santalmisjonen, men hverken deres foreldre eller barn utmerket seg som spesielt religiøse;sønnesønnen med samme navn ble leder forDen norske frimurerorden og var gift medBrita Collett Paus, kjent for sitt engasjement i den katolske kirken.
%2c_skipsf%25C3%25B8rer_og_skipsreder_p%25C3%25A5_Tangen_i_Drammen_(cropped).jpg)
_(cropped).jpg)
.jpg)
.jpg)
_(cropped).jpeg)
.jpg)
.jpg)
Einar Boyesen skrev iNorsk biografisk leksikon at
Pauss' styrke var ikke administratorens; men hans milde personlighet vant alle, unge som eldre, elever som lærere, og gjorde ham til en avholdt pedagog. Som faglærer forstod Pauss å interessere sine elever for morsmålets og den tyske litteratur; hans poetiske naturell og følsomme sinn meddelte sig til de unge på en måte som for mange betydde at de blev glade i diktning resten av sitt liv. Imidlertid satte Pauss dypest spor i norsk skole som lærebokforfatter. (...) Særlig vant bøkene for de høiere skoler en betydelig anseelse og inntok en dominerende stilling like inn i dette århundre.
Det finnes minst to malte portretter av ham. Det ene henger iHartvig Nissens skole (tidligere Nissens Pikeskole), mens det andre eies avOslo Museum. Det finnes også en rekke portretter av ulike fotografer, herunder mange portretter avGustav Borgen gjennom de siste to tiårene av hans liv til og medpost mortem-portrett.
| Tidlige personer |
| ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Grenen fra Skien | .svg)
| ||||||
| Grenen fra Drammen |
| ||||||
| Annet | |||||||
Grenen fra Drammen (slektens eldre gren) stammer fra sogneprestHans Povelsson Paus (1656). Grenen fra Skien (slektens yngre gren) stammer fra hans lillebror, sorenskriverCornelius Povelsson Paus (1662). Deres siste felles forfedre var sogneprestPovel Pedersson Paus (1625) og IngridTrinepol (1632).Begge Ibsens foreldre tilhørte skiensgrenen i biologisk eller sosial forstand. | |||||||
