Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Berlevåg

Koordinater:70°51′25″N29°05′35″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Berlevåg
Berlevåg sentrum med kaianlegg, moloer og kirke

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
Statuskommune
Innbyggernavnberlevåging
Grunnlagt1. januar 1914
Adm. senterBerlevåg
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 121,78km²[2]
1 082,77km²[1]
39,01km²[1]
Befolkning908[3](2023)
Bef.tetthet0,84innb./km²
Antall husholdninger496
Kommunenr.5630
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerRolf Laupstad (Ap)(2015, 2019,2023)
Kart
Berlevåg
70°51′25″N29°05′35″Ø

Berlevåg (nordsamisk:Bearalváhki,kvensk:Päärlyvooki,pomor-russisk: "Berdion")[4] er en kommune som ligger på den nordvestlige delen avVarangerhalvøya iFinnmark. Kommunen grenser tilTana i sør ogBåtsfjord i øst, og møterVadsø i ett punkt i sørøst.

De meste av bosetningen i kommunen er konsentrert til fiskerihavnen og kommunesenteretBerlevåg og i fiskeværetKongsfjord.Tettstedet Berlevåg har 868 innbyggere per 1. januar 2023[5] og erdet nordligste tettstedetfastlandet i Norge.

Samfunn

[rediger |rediger kilde]

De viktigste næringsveier er fiske,fiskeforedling, handel, samt offentlig og privat service.

Kommunikasjoner

[rediger |rediger kilde]

Stedet anløpes avHurtigruten.

Berlevåg lufthavn har daglige avganger tilHammerfest ogTromsø, samtVadsø,Kirkenes,Båtsfjord ogVardø.

Kommunevåpen

[rediger |rediger kilde]

Kommunevåpenet (også kaltlandskapsvåpen) ble godkjent i 1988 og har en deling av gull og blått ved flammesnitt. Dette skal symbolisere kommunens avhengighet av havet. Selve motivet viser havet og bølger mot stranden. De fem bølgene skal symbolisere de fem stedene som det til forskjellige tider har hatt faste bosetninger innad i kommunen. Disse stedene er Berlevåg,Kongsfjord,Gulgo, Kvitnes ogStore Molvik.

Naturforhold

[rediger |rediger kilde]

I kommunen er det to elver som er lakseførende. Storelva ligger i Berlevåg og har hovedsakelig oppgang avsjørøye. Kongsfjordelva har en 12 km lakseførende strekning og har også oppgang av sjørøye. Elva forpaktes avBerlevåg Jeger og Fiskeforening.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Berlevåg ble egen kommune i 1914, da den ble skilt ut fraTana.

Fra1913 til1975 ble det bygget hele firemoloer for å beskytte havna mot bølgene fraNordishavet. Etter en storstorm i1959 som raserte halvparten avSvartoksenmoloen ble det tatt i bruktetrapoder som ytterdekke på de to ytterste lange moloene.

400 mennesker ble husløse da 50–60 hus brant ned 27. juni 1928.[6][7]

Underandre verdenskrig ble det anlagt et tysk kystbatteri i Berlevåg. Batteriet,Heeres Küsten Batterie Berlevaag 3/480, ble oppsatt med fem 14,5 cm kanoner med skuddvidde 19 000 m, i mai 1942.[8]

Da tyskerne trakk seg tilbake på slutten avandre verdenskrig (fra september 1944 til februar 1945) brukte deden brente jords taktikk og all bebyggelse i Berlevåg blebrent ned.

Den brente jords taktikk

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms

Tyske soldater i Berlevåg1942.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Fra Berlevåg havn 1942.
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Da det gikk opp for tyskerne atDen røde armé var på vei mot Norge, iverksatte de tvangsevakuering av innbyggerne og tok i bruk brent jords taktikk.Berlevåg var det første stedet i Finnmark hvor tyskerne benyttet seg av denne taktikken og dermed tok de seg veldig god tid og gjorde en grundig jobb. Etter nedbrenningen var det meget få bygninger som stod igjen. Så å si alt som fantes av hus, fjøs og låver, fiskebruk, kaianlegg og andre bygninger ble satt i brann av tyskere på retrett.

Tvangsevakueringen førte til at mange berlevåginger ble sendt bort i fra Berlevåg med båt, men det var mange som klarte å stikke seg unna og holde seg skjult for tyskerne. Etter at nedbrenningen var et faktum og tyskerne hadde dratt, kom de fleste ut fra sine huler og andre gjemmesteder i blant annet Storelvdalen. Synet som møtte dem var grusomt, nedbrente ruiner og knapt et eneste sted de kunne søke ly. Et alternativ mange benyttet seg av var å snu båter, som ikke var blitt brent, opp ned og bruke disse som et provisorisk krypinn.

Berlevåg underandre verdenskrig før tyskernesnedbrenning av bebyggelsen.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Panorama over Berlevåg 2007
Foto: Jørgen Hans Maltesen

Moloutbygging

[rediger |rediger kilde]
  • Varnesmoloen ble bygd mellom 1910 og 1926.
  • Svartoksmoloen ble bygd mellom 1920 og 1963.
  • Revnesmoloen ble bygd mellom 1964 og 1974.
  • Varnesmoloen stod ferdig i 1970.
  • Dampskipskaia stod også ferdig i 1974.

Berlevåg kirke

[rediger |rediger kilde]
Berlevåg i1928. Gamlekirken ligger til høyre for midten av fotografiet. Som så mange andre bygg i Finnmark ble denødelagt under andre verdenskrig.

Det første forsamlingshus i Berlevåg var etbedehus. 12. september 1868 ble det påStortingets budsjett for 1869 ført opp en bevilgning på 1200spesidaler til bygging av bedehus i Berlevåg. 19. september 1877 ble det fattet et enstemmig vedtak iTana herredstyre om å søke om å få omdannet Berlevåg bedehus tilBerlevåg kirke. Det første initiativet til å få kirke i Berlevåg var kommet fra noen av stedets innbyggere. Sokneprest Solem anbefalte saken. Han kunne opplyse at de 240 faste innbyggerne i Berlevåg hadde en lang lang og besværlig reise med dampskip tilVardø kirke.

Restaureringen av den andre kirken ble påbegynt i juli 1939 av byggmester I. M. Sandmo. Innvielsen av den nye kirken fant sted 7. april 1940 og ble foretatt av biskopWollert Krohn Hansen. Med bakgrunn i det som skjedde under andre verdenskrig, ble det 28. mai 1955 gitt løyve til bygging av en ny Berlevåg kirke etter tegninger av arkitekt Hans Magnus. Den nye kirken var kostnadsberegnet til ca. en halv million kroner. Den fikk sin plassering på Granbakken, like ved kirkegården og på samme sted som det etter krigen ble reist et stolpetårn for en midlertidigkirkeklokke.

Sivilforsvaret ble pålagt å innrede et større tilfluktsrom i kjelleren. Like før jul i 1960 stod den nye kirken ferdig til vigsling, noe som ble foretatt av biskopWiig 11. desember samme år. Den nye, hvitkalkete kirken var en vanlig langkirke med ca. 300 sitteplasser og et orgelgalleri med plass for sangkoret. Tårnet med kirkespiret er ca. 10 meter høyt, hovedinngangen er i østre røstvegg som sammen med tårnet danner fasaden mot den øvrige bebyggelsen og havnen.

Kultur

[rediger |rediger kilde]
Berlevåg Havnemuseums mange røde bygninger sett mot sørøst. I bakgrunnenLøkvikfjellet der det ble tatt ut stein til bygging av moloer.
Foto: Anfrid Oline Hojem, 2008

Berlevåg ble landskjent da filmenHeftig og begeistret som handler omBerlevåg mannssangforening, fikk stor suksess i2001. Berlevåg er også kjent fraKaren Blixens romanBabettes gjestebud.

Tusenårssted

[rediger |rediger kilde]

Kommunenstusenårssted er en park vedbautaen overfalne under krigen.

Sangkraft Berlevåg

[rediger |rediger kilde]

Sangkraft Berlevåg (Arctic Centre of Music Theatre)(tidl. Sangfest Berlevåg) er en stiftelse som har vokst fram de siste par årene og har som mål å sette Berlevåg på kartet og skape økt vokal aktivitet i landsdelen. Etablering av operakor, formidling av konserter og opplæring til sangere og dirigenter er noen av målsettingene.

Stiftelsen har et eget styre, en daglig leder, et kunstnerisk råd (for å ivareta musikkfaglig kvalitet) og en overordnet styringsgruppe (for å sikre at stiftelsen drives i overensstemmelse med etiske prinsipper og stiftelsesloven). De har knyttet til seg lokale, nasjonale og internasjonale krefter, bl.a.Ragnar Rasmussen ogSergej Osadchuk

Kulturminneløype

[rediger |rediger kilde]

Tema for kommunens kulturminneløype 2009 var moloutbygginga som foregikk i Berlevåg i perioden mellom 1913 og 1974. Sommeren 2010 ble det satt opp skilt i terrenget med bilder og fortellinger fra den lange perioden med havneutbygging. Ansvarlig for kulturminneløypa erBerlevåg Havnemuseum.

I 2010 var temaet hvordan ulike forretningsbygg har forskjellig driftsgrunnlag siden gjenreisningen.

Film- og TV-produksjoner

[rediger |rediger kilde]

Film- og TV-produksjoner som enten er filmet i eller på annet vis har tilknytning til Berlevåg:

Kjente berlevåginger

[rediger |rediger kilde]

Politikk

[rediger |rediger kilde]
Se også:Liste over ordførere i Berlevåg ogKommunestyrevalg i Berlevåg

Kommunestyrevalget 2023

[rediger |rediger kilde]
PartiProsentStemmerMandaterMedlemmer av
formannskapet
%±totalt±totalt±
Arbeiderpartiet57,9+9,8274+148+23
Sosialistisk Venstreparti42,1+19,9199+795+22
Andre−29,7−161−4
Valgdeltakelse/Total67,0 %541135
Ordfører:Rolf Laupstad (Ap)Varaordfører: Merete Ann Jensen (Ap)
Merknader: Kilde:[9][10]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^ab«09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år».Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^«Arealstatistikk for Norge».Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^«07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^«Arkeologi i nord: Pomorenes Finnmark».Arkeologi i nord. 2. oktober 2015. Besøkt 24. august 2021. 
  5. ^«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^Aftenposten, 28. juni 1928, side 1.
  7. ^Aftenposten, 29. juni 1928, side 1.
  8. ^Fjørtoft, Jan Egil (1983).Tyske kystfort i Norge. Arendal: Agder presse.ISBN 8299087813. 
  9. ^«valgresultat.no». Arkivert fraoriginalen 2. desember 2020. Besøkt 25. oktober 2019. 
  10. ^«Kommunestyremøte 12. oktober 2023, kl. 1800». Berlevåg kommune. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Kommuner iFinnmark
Finnmark
Norges flagg
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Berlevåg&oldid=24886090»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp