| Bergensbanen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | enkeltsporet, elektrifisert bane | ||
| Utgangsstasjon | Roa stasjon | ||
| Endestasjon | Bergen stasjon | ||
| Antall stasjoner | 17 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1883–1909 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | Vy,CargoNet,BLS Rail | ||
| Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
| Materielltyper | El 18,El 14,El 16,CE 119,Rc4,BR 187,Rc3 | ||
| Teknisk | |||
| Sporvidde | 1435 mm (4' 8 1/2") | ||
| Lengde | Oslo - Bergen om Drammen: 482,2 km[1] | ||
| Lengde dobbeltspor | 9,1 km Åpnet 1.mai 2024 | ||
| Høyeste hastighet | Haugastøl–Hallingskeid og Arna-Bergen 160 km/t øvrige strekninger 130 km/t | ||
Bergensbanen brukes som begrep om bådetogtrafikk som går mellomOslo ogBergen, og om den konkretejernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen togene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.
Kong Haakon foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den27. november1909.[2][3] Den eldste delen erVossebanen, jernbanestrekningen mellomVoss ogBergen, som ble åpnet i 1883. Den ble ombygd til normalspor i 1904.[2] Stortinget besluttet imidlertid i 1894 at banen skulle føres videre østover fra Voss, og strekningen Voss–Gulsvik ble åpnet i 1908. Året etter fulgte så strekningen Gulsvik–Hønefoss ogRoa–Hønefoss. I året frem til strekningen mellom Gulsvik og Hønefoss sto ferdig, gikk persontrafikken med båt fra Gulsvik tilKrøderen, og videre derfra medKrøderbanen tilVikersund, og så videre medRandsfjordbanen til Hønefoss eller Drammen.[2]
I dag utgjør Bergensbanen en strekning på cirka 371 kilometer mellom Hønefoss og Bergen.[1] Hele strekningen mellom Bergen og Oslo utgjør cirka 483 km via Drammen, ifølgeJernbaneverket.[1] Fram til 1984 gikk persontogene mellom Oslo og Bergen stort sett via Roa, som er cirka 23 km kortere enn via Drammen, men kjøretiden er ganske lik.[4]
Bergensbanen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen på Hønefoss.[1] Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen i 1909.[1] Den følgerHallingdal opp tilHardangervidda med høyeste punkt 1 237moh. vest forFinse før den går nedover motVestlandet forbiMyrdal og følgerRaundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen.[1] Det er omkring 200tunneler på strekningen.Finsetunnelen på 10,3 km er den lengste på selve Bergensbanen, men persontogene mellom Oslo og Bergen kjører gjennom den 10,7 km lange Lieråstunnelen på Drammenbanen.[5]
Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.[1]
Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellomBergen stasjon ogRoa stasjon der den møterGjøvikbanen. Før 2008 var Bergensbanen jernbanestrekningen mellomBergen ogHønefoss, ved at den banen somStortinget gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand + Taugevand–Hønefoss), ved åpningen i 1909 omfattet den eldreVossebanen mellom Bergen og Voss.
Med en strekning på 100 kilometer som ligger overtregrensen, er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene iEuropa, og krysserHardangervidda 1 237moh. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i avisenChicago Tribune i 2005.[6]
At det er to ruter mellom Hønefoss og Oslo, avspeiler seg også historisk ved at Bergensbanens persontog ble kjørte over Roa inntil 1984 (unntatt underandre verdenskrig), mens persontogene etter dette mer og mer blir kjørt via Drammen. Linjen om Drammen er lenger enn over Roa, men går gjennom områder med størrebefolkningstetthet. Godstog går over Drammen og over Roa. Togene om Roa gikk opprinnelig fraØstbanestasjonen.[7]
I 1937 gikk det to dagtog og ett nattog. Dagtoget brukte den gangen mellom 10,5 og 11,5 time. I 1966 var reisetiden med ekspresstoget kommet ned i 6 timer 45 minutter.[7] I 1928 var kjøreveien mellomEidfjord og Haugastøl over Hardangervidda ferdig (nåriksvei 7), mens strekningen Haugastøl-Geilo som var uten bilvei, ble betjent av «biltog».[8][9]
På den opprinnelige Vossebanen som gikk om Nesttun, var det 36 togavganger daglig. På strekningen Garnes-Voss var det fire daglige avganger.[7]
Vøgne var et lokaltog mellomGeilo ogOslo.NSB kjørte Vøgne fram til sommeren2005, da togtilbudet ble fjernet fra ordningen med offentlig kjøp av persontrafikk.[10][11][12]
Bergensbanen gjorde det mulig å reise mellom Bergen ogKristiania på en dag eller en natt. Alternativet var en strevsom reise overFilefjell og langsSognefjorden, eller 2-3 dager med tidens raskeste båtskyss rundt kysten (ruten med daglige avganger brukte 54 timer). I 1847 bruktedampbåten Christiania-Bergen over 5 døgn. Underførste verdenskrig sperretTyskland sjøveien mellomStorbritannia ogRussland som var allierte. Bergensbanen gjorde det mulig fordiplomater ogkurerer å reise tilSt. Petersburg via Kristiania ogStockholm og med skip overØstersjøen (direkte eller viaÅbo).[13][14]
På 1870-tallet fantes det sammenhengende jernbane fra Oslo til Trondheim som på hele tre steder[15] krysset grensen tilSverige. På Vestlandet fantes ingenting. All jernbaneutbygging skjedde nordover og østover fra hovedstaden frem tilJærbanen ble vedtatt. I 1875 lyktes det omsider forPeter Jebsen og andre stortingsmenn fra Bergen å få vedtatt Vossebanen. Det var i siste liten, ettersom høykonjunkturen da ble avløst av en internasjonal økonomisk krise som slo beina vekk under mange planer. Vossebanen stod ferdig i 1883 og var tenkt å føres videre til hovedstaden; men under krisen utover 1880-tallet sa regjeringen tvert nei til nye baner. Ingeniør Lars Hille hadde alt i 1874 utarbeidet en trasé fra Voss gjennom Raundalen og Gravhalsen til Myrdal ogvannskillet ved Taugevatn. Men andre foretrakk at banen skulle gå rundtHardanger - entenUlvik ellerEidfjord - og et regjeringsoppnevnt utvalg, bestående av østlendinger, foreslo å legge linjen fra Oslo til Lærdal. Utvalget var mest opptatt av å få bygdNordbanen fra Oslo tilGjøvik. Så fikk heller Bergensbanen gå gjennomValdres og over Filefjell ned til Lærdal, og de reisende ta seg videre derfra, om de ville til Bergen. Utvalgets formann,H.R. Astrup, gjorde et nummer av hvordan han selv gledet seg til en dampskipstur etter en skranglete togreise, og anså det som naturlig at alle reisende fra Oslo til Bergen så frem til 12-14 timers båtreise den siste etappen fra Lærdal til Bergen.[16]
Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Christiania. Første etappe ble åpnet 11. juli 1883 med densmalsporete jernbanen mellomBergen og Voss.[17] På 1890-tallet ble det bedre tider, og Stortinget begynte å vedta nye jernbaner, men når det gjaldt Bergensbanen, fantes det nå hele ni ulike traséforslag. Problemet var at alle politikerne ønsket jernbane til sine hjemtrakter, mens ingen hadde interesse av en jernbane på vidda - unntatt bergenserne som ønsket kortest mulig reisetid til hovedstad og jernbanenettet derfra. I 1894 klarte likevel jernbanekomitéens formannJørgen Løvland å få gang i en stortingsdebatt som kom til å strekke seg over en uke. Løvland ønsket at jernbanen skulle gå til Lærdal, men opprørte bergensere protesterte.[18] Særlig iSogn var støtten for en fjordlinje sterk, men den ville medføre fergestrekninger. Sogningene ønsket jernbane overHemsedalsfjellet eller over Filefjell tilLærdal, eller en jernbanelinje nedAurlandsdalen tilAurland. Også en linje langsHardangerfjorden var diskutert. Til slutt var det høyfjellsruten som vant fram.
Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av traséen.[19]
Siden verken høyfjellsbanen eller Lærdalsbanen kunne få flertall, gikkChristian Michelsen - som Peter Jebsen ti år tidligere - ut med et forslag til enhestehandel. Når Løvland og andre med ham ønsket Bergensbanen til Lærdal, skyldtes det at de egentlig ønsket var enSørlandsbane. Michelsen skal ha foreslått for Løvland at hvis bergenserne satte Bergensbanen først og Sørlandsbanen på andreplass, og Løvlands gruppe det motsatte, ville ingen av banene bli vedtatt; men med forente krefter kunne de få bevilget flere delstrekninger som gradvis ville danne fullstendige jernbanelinjer. Dermed ble Løvland over natten tilhenger av bane til Bergen, mens Michelsen,John Theodor Lund og andre bergenske stortingsmenn fremsnakket Sørlandsbanen. Sammen fikk disse to gruppene flertall. Med 60 mot 53 stemmer ble det i 1894 vedtatt å forlenge Jærbanen fra Egersund tilFlekkefjord og bygge bane fraArendal tilÅmli, mens Vossebanen ble forlenget til Taugevatn, der toglinjen stanset iødemarken i 1.301 meters høyde.[20] I det underlige vedtaket lå selvsagt en klar forventning om at banen måtte vedtas videre østover, og det skjedde da også fire år senere.
Vedtaket ble feiret i Bergen med folketog i strømmende regn fra Torget kl 13. Alle butikker var stengt, byen ble illuminert kl 19, og det hersket17. maistemning. Da stortingsmennene kom hjem, var 30.000 bergensere møtt frem da «Kong Harald» gled inn byfjorden med blå lys fra mastene under oppskyting av raketter. Stortingsmennene ble ført tilBergen børs som var opplyst av hundrevis av fakkelbærere. John Lund holdt tale ogNystemten ble sunget før et enormt fakkeltog fulgte stortingsmennene hjem. For anledningen hadderedaktør Joachim Lampe[21] skrevet en sang:
I 1896 ble det vedtatt at banenssporvidde skulle værenormalspor, til tross for at Vossebanen varsmalsporet. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporbanen i Norge det skjedde med. Ved utvidelse til normalspor ble tunneler utvidet, broer skiftet ut, støttemurer forsterket, og skinnevekten økt fra 17,5 til 25 kg/meter. Alle sporveksler måtte skiftes i en operasjon og uten avbrytelse, alt ble gjort i løpet av natt til 11. august 1904.[7]
Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner (mellom Norge ogSverige) skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort – til normalsporets fordel.
Statsbanene selv stod for arbeidet, slik Stortinget hadde bestemt i et oppgjør med «kontraktørvesenet» i 1894. Unntaket varGravhalstunnelen. Det oppdraget gikk til entreprenørfirmaet Strøm og Hornemann. Tunnelen stod ferdig i 1905, etter ni års arbeid.[23]
I forbindelse med anlegget ble det opparbeidet en 120 km lang anleggsvei,Rallarvegen, over det veiløse fjellet mellomFlåm og Haugastøl. Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på veiløse strekninger der det på vinterstid lå flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk, dette var den til da lengste tunnelen iNord-Europa. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det byggetkraftverk i Gangdalsfossen på Upsete vest for tunnelen, og et lite kraftverk iKjosfossen øst for tunnelen derFlåmsbana går nå. Dette ble erstattet avet større kraftverk som i dag leverer strøm til drift av bådeFlåmsbanen og Bergensbanen.[7] Den gamle smalsporede Vossebanen ble oppgradert til normalspor før åpning av Bergensbanen. Her kom forsyningene til dels sjøveien.[7]
Før 1900 var det vanlig med jernbanebroer i jern. På Bergensbanen ble i stedet steinhvelvbroer brukt i stor grad.[24]
Strekningen mellom Voss ogMyrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907.Gulsvik –Geilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo –Myrdal fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909. Julen 1907 brukte et tog med 17 passasjer fire dager over fjellet fra Kristiania til Bergen, og tog sto værfast på Finse i flere dager. Prøvedriften ble innstilt, og banen snødde ned, mannskapet brukte våren 1908 over en måned på å rydde banen for snø og is.[25] Det første ordinære toget fraVestbanestasjonen til Bergen gikk 10. juni 1908 med reisetid 21 timer. Flere utenlandske turister var med.Thunes mekaniske verksted leverte i 1907 en roterendesnøplog på 700hestekrefter. I 1908 kom det to nye roterende snøploger på tusen hestekrefter hver, ogHamar jernstøperi laget et eget høyfjellslokomotiv. De første snøoverbyggene var på til sammen 23 km.[7]:60-69
FørHaverstingtunnelen mellom de tidligere stasjoneneRallerud ogØrgenvika ble tatt i bruk, gikk trafikken påKrøderbanen og med båt over innsjøenKrøderen med omstigning til Bergensbanens tog påGulsvik. Når Krøderen var islagt, gikk trafikken med hest og slede over isen. På østsiden var kryssingen avÅdalselva en av utfordringene, og resultatet ble den langeBegna bru med 10 steinhvelvinger.[7]
Turistforeningen i Bergen besluttet i 1906 å holde en turist-, sports- og husflidutstilling i Bergen i 1908, men utsatte den etter råd fraordfører Mowinckel til etter Bergensbanens åpning i 1909 for å tiltrekke publikum østfra.[26] Bergensutstillingen åpnet1. juni1910.[27]
I1939 ble det i samarbeid med reisebyråene Berg-Hansen og Winge satt i gang forsøksdrift med såkalteMichelin-vogner. Dette var lette,bensindrevne vogner medgummihjul som dermed var både raske og stillegående. Største hastighet var 105 km/t. De kjørte Oslo-Bergen på 8 timer, 4 timer raskere enn normalt, men de lette vognene egnet seg ikke til vinterbruk. Etter krigen ble vognene returnert tilFrankrike.[28]
Fram til1957 var detdamplokomotiver som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tokdieseldrevnelokomotiver over fram til 1964. Banen ble elektrifisert i etapper, med Bergen-Voss som første strekning, ferdig 1954. Deretter ble strekningen Roa-Hønefoss elektrifisert sammen med Oslo Ø-Jaren på Gjøvikbanen 1959. Hokksund-Hønefoss, hvor persontogene i all hovedsak går i dag, var ferdig elektrifisert samme år. Hele banen var ferdig elektrifisert 7. desember 1964.
Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493 km lang og hadde 182tunneler, med en total lengde på 73 km, men i dag er den totale lengden 471,25 km over Roa. Den lengste tunnelen erFinsetunnelen med sine 10 300 meter, medregnet et overbygg er den 10 600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen erFinse stasjon (1222 moh.) Banens høyeste punkt varTaugevatn (1301 moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.)
Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke traséendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største traséomleggingene var åpningen avUlrikstunnelen i1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i 1993. Alle disse endringene har ført til at banen mellomHønefoss og Bergen er forkortet fra 402,5 km i 1909 til 371,3 km i dag. Linjeomleggingen i 1964 medUlrikentunnelen ogArnanipa (tunnel) førte til innkorting på 21 km.[7] Den opprinnelige Vossebanen hadde 50 tunneler (på til sammen 9,5 km) og to store bruer (en over Nygårdsstrømmen ved Bergen sentrum og en over Vosseelva).[29]
Thorbjørn Lekve var overingeniør og leder for anleggsarbeidet på vestsiden til å begynne med. Senere overtokHarald Skavlan.[29]
For tilgang til havneområdet nord for sentrum ble det drevet en tunnel på 1450 meter fra stasjonen tilKoengen (festningen) med spor tilSkoltegrunnskaien og nordover i Sandviken. Nordover ble det laget to korte tunneler (Rothaugtunnelen 194 meter og Sverresborg tunnel 97 meter) langs Sjøgaten. Rothaugtunnelen gikk ut av bruk for godstransport på 1970-tallet og deretter brukt til kollektivtrafikk. På 1990-tallet gikk havnesporet på Skoltegrunnskaien ut av bruk. I 1967 ble det drevet en tunnel (917 meter) underNygårdshøyden for å anlegge havnespor vestover til Dokkeskjærskaien.[30]
Bergensbanen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle anleggsveien, Rallarvegen, følger banen tett og er en populært turstrekning for både syklister og fotgjengere. Sykler kan leies blant annet på Haugastøl, Finse, Myrdal og i Flåm.[31] Fra Myrdal går en spektakulær sidebane (20 km) tilFlåm.Flåmsbana er i dag en turistbane. Den har trafikk hele året, men det går færre tog i vinterhalvåret.
.jpg)
.jpg)
Randsfjordbanen og Bergensbanen ble knyttet sammen i1909 påHønefoss. Opprinnelig kjørte Bergensbanens tog viaGjøvikbanen tilRoa ogRoa–Hønefosslinjen videre tilHønefoss stasjon. Etter atOslotunnelen ble åpnet ble persontogene kjørt via Drammen. De avstander som oppgis her er i henhold til dagens kjørerute, som går via Hønefoss og Drammen til Oslo. Denne er 34,64 km lenger enn ruten Hønefoss–Roa–Oslo.
Kilometrering i parentes er via Roa.
| Tegnforklaring | |||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
 | |||||||||||||||||||||||||||
   | seGjøvikbanen | ||||||||||||||||||||||||||
  | 0,00 km | Oslo S(1854) | |||||||||||||||||||||||||
| seDrammenbanen | ||||||||||||||||||||||||||
  | Ringeriksbanen, under planlegging[32] | ||||||||||||||||||||||||||
   | Roa | ||||||||||||||||||||||||||
   | 52,86 km | Drammen(1866) | 2,2 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| seRandsfjordbanen | ||||||||||||||||||||||||||
 | Sundvollen | ||||||||||||||||||||||||||
   | Roa-Hønefossbanen fraRoa | ||||||||||||||||||||||||||
|
| Hønefoss(1868) | 96,8 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Randsfjordbanen tilHen | ||||||||||||||||||||||||||
 | provisorisk forbindelse til Randsfjordbanen (1909–12) | ||||||||||||||||||||||||||
 | (91,50 km) | Sørumtoppen(1954–1970) | |||||||||||||||||||||||||
 |  Europavei 16 Ve bru | ||||||||||||||||||||||||||
| (92,49 km) | Weksal(holdeplass, 1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (93,12 km) | Ramsrud(holdeplass, 1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (94,33 km) | Halsteinrud(holdeplass, 1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (96,22 km) | Nøkleby(1915–1970) | 146 moh. | ||||||||||||||||||||||||
 | sidespor til omformerstasjon | ||||||||||||||||||||||||||
 | (97,36 km) | Tveit-tunnelen(115 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (98,38 km) | Heggen(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
 | Fv2876Fylkesvei 2876 Vemeveien | ||||||||||||||||||||||||||
 | Fv2876Fylkesvei 2876 Vemeveien | ||||||||||||||||||||||||||
 | Heggen bruoverHegga | ||||||||||||||||||||||||||
 | Heggen bruoverHegga | ||||||||||||||||||||||||||
| (99,42 km) | Østveme(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
 |
| Veme(1909) | 126 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Fv2878Fylkesvei 2878 Vemeveien | ||||||||||||||||||||||||||
| (102,10 km) | Borglund(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (102,57 km) | Fonkalsrud(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (102,81 km) | Fonkalsrud bruoverVæla (20 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (103,38 km) | Jonsrud(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (104,73 km) | Gardhammar(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
|
| Bårnås(1913–1970) | 140 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| (107,95 km) | Evjen(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (109,25 km) | Skraperud(1930–1970) | |||||||||||||||||||||||||
| (110,16 km) | Lofthus(1930) | |||||||||||||||||||||||||
| (110,52 km) | sidespor tilSoknabruket | |||||||||||||||||||||||||
| (111,56 km) | Sokna bruoverSogna (34 m) | |||||||||||||||||||||||||
 | Fv2884Fylkesvei 2884 Strømsoddveien | ||||||||||||||||||||||||||
|
| Sokna(1909) | 143 moh. | ||||||||||||||||||||||||
 |  Riksvei 7 Øvergarden jernbanebru | ||||||||||||||||||||||||||
| (113,80 km) | Kroksrud(1934–1984) | |||||||||||||||||||||||||
| (114,36 km) | Ulsrud-tunnelen(106 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (114,53 km) | Rud-tunnelen(31 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (115,10 km) | Grindbakken(1930–1984) | |||||||||||||||||||||||||
| (116,16 km) | Juvet-tunnelen(163 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (116,54 km) | Juve(1932–1984) | |||||||||||||||||||||||||
| (117,02 km) | Store Langvassoset-tunnelen(331 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (117,39 km) | Lille Langvassoset-tunnelen(38 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (117,60 km) | Langvassoset(1949–1984) | |||||||||||||||||||||||||
 |
| Rallerud(1914–1984, blokkpost) | 239 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| (123,14 km) | Hansomplass(1930–1984) | |||||||||||||||||||||||||
| (125,20 km) | Haversting(1930–1984) | |||||||||||||||||||||||||
 | (125,33 km) | Haverstingtunnelen(2 300 m) | |||||||||||||||||||||||||
| Øvre lille Ørgenvika-tunnelen(66 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre lille Ørgenvika-tunnelen(120 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | 162,92 km | Ørgenvika(1909–1986) | 269 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Lange Ørgenvika tunnel(193 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Trolldalen tunnel(634 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | 164,34 km | Trolldalen(1986) | |||||||||||||||||||||||||
| Nedre Trolldal tunnel(153 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Dragonbråten-tunnelen(123 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
  | Øvre Lindelia-tunnelen(73 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Midtre Lindelia-tunnelen(39 m) | ||||||||||||||||||||||||||
  | Lindelia-tunnelen(872 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Lindelia-tunnelen(872 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Lindelia-tunnelen(211 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
| Leknes-tunnelen(199 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv2900Fylkesvei 2900 Sørbygde | ||||||||||||||||||||||||||
| Sønsteby(1930–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv2900Fylkesvei 2900 Trommaldvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| Trommald(1931–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| 175,42 km | Gulsvik(1907) | |||||||||||||||||||||||||
| gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
| Østre Gulsviktunnelen(130 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Gulsvik-tunnelen(1 002 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Gulsvik-tunnelen1 002 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Midtre Gulsviktunnelen(11 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Vestre Gulsviktunnelen(230 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
| Store Haremo-tunnelen(415 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Lille Haremo-tunnelen(63 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Flatsjø(1930–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Buøyni(1935–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Flå-tunnelen(30 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 186,64 km | Flå(1907) | 155,0 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Bru overSaulidelva(24 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Hei(1935–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kvie(1930–1947) | ||||||||||||||||||||||||||
| Jorde(1947–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Østre Gaptjernnatten-tunnelen(28 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Vestre Gaptjernnatten-tunnelen(48 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv2904Fylkesvei 2904 Austsidevegen | ||||||||||||||||||||||||||
| 194,51 km | Austvoll(1907–1984, blokkpost) | |||||||||||||||||||||||||
| Fv2904Fylkesvei 2904 Austsidevegen | ||||||||||||||||||||||||||
| Mælebråten-tunnelen(56 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Tjærenatten-tunnelen(247 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Østre Kolsrud-tunnelen(340 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | 198,61 km | Kolsrud(1914–1984) | |||||||||||||||||||||||||
| Midtre Kolsrud-tunnelen(26 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Vestre Kolsrud-tunnelen(48 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nøbb-tunnelen(98 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kleven-tunnelen(35 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Rauk-tunnelen(90 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 204,61 km | Bergheim(1913) | |||||||||||||||||||||||||
| Sevre-tunnelen(291 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Velta(1938–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Geitsund-tunnelen(64 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Børtnes-tunnelen(71 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Løvik-tunnelen(22 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 208,41 km | Bromma(1907) | |||||||||||||||||||||||||
| Gråsult-tunnelen(57 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nordhagen-tunnelen(51 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (176,83 km) | Støe(1936–1984, blokkpost) | |||||||||||||||||||||||||
| Fv2906Fylkesvei 2906 Liagardan | ||||||||||||||||||||||||||
| 213,47 km | Liodden(1913–1984) | |||||||||||||||||||||||||
| Blingsmo-tunnelen(60 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Heggen bruoverTodøla (25 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Grønna(1931–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv2908Fylkesvei 2908 Blingsmovegen | ||||||||||||||||||||||||||
| 220,06 km | Nesbyen(1907) | 168,8 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Gunnbjørnsdokk(1930–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
  | gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
  | Falkenhorst Brücke | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv2908Fylkesvei 2908 Rudvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv2908Fylkesvei 2908 Rudvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| Svenkerud bruoverHallingdalselva (53 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Svenkerud bruoverHallingdalselva (53 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Riksvei 7 Hallingdalsvegen (ca. 15 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Riksvei 7 Hallingdalsvegen (ca. 15 m) | ||||||||||||||||||||||||||
  | gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
| 229,22 km | Svenkerud(1914–1984, blokkpost) | |||||||||||||||||||||||||
| Eikle(1935–1970) | ||||||||||||||||||||||||||
| 237,02 km | Gol(1907) | 207,4 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| (210,66 km) | Rotneim(1930–1984, blokkpost) | |||||||||||||||||||||||||
| Trillhus(1931–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| 252,49 km | Torpo(1907) | 326,6 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Torpemoen(1958–1984) | ||||||||||||||||||||||||||
| Sando(1931–1970) | ||||||||||||||||||||||||||
| 259,81 km | Jegermoen(1954–1984) | |||||||||||||||||||||||||
| 262,85 km | Ål(1907) | 436,6 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| 276,20 km | Hol(1907) | |||||||||||||||||||||||||
| Breidfoss bruoverUsta | (41,4 m) | |||||||||||||||||||||||||
| Breidfoss(1931–1971) | ||||||||||||||||||||||||||
| Riksvei 7 Lienveien | ||||||||||||||||||||||||||
| Bardøla(1947–1971) | ||||||||||||||||||||||||||
| 287,38 km | Geilo(1907) | 794,2 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Såbal-tunnelen(313 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Ustaoset-tunnelen(101 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 299,31 km | Ustaoset(1912) | 990,6 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Karistøl-tunnelen(37 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 310,14 km | Haugastøl(1908) | 988,0 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Riksvei 7 Haugastølveien | ||||||||||||||||||||||||||
| gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
 | Gråskallen-tunnelen(2 710 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Gråskallen-tunnelen(2 710 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | (288,89 km) | Tungakrysningsspor | |||||||||||||||||||||||||
| (288,89 km) | Tungakrysningsspor | |||||||||||||||||||||||||
  | Tunga stasjon | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
| gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
  | Buskerud–Hordaland | ||||||||||||||||||||||||||
| Buskerud–Vestland | ||||||||||||||||||||||||||
| gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
| Kongsnut(1995, 415 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kongsnut(1995, 415 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| gammel linje | ||||||||||||||||||||||||||
| 336,74 km | Finse(1908) | 1222,2 moh. | ||||||||||||||||||||||||
  | gammel linje (1993) | ||||||||||||||||||||||||||
| Finsetunnelen(1993, 10 300 m) | 1 237 moh. | |||||||||||||||||||||||||
| Finsetunnelen(1993, 10 300 m) | 1 237 moh. | |||||||||||||||||||||||||
  | (312,28 km) | Kvinå(1959) | |||||||||||||||||||||||||
| 344,15 km | Fagernutkrysningsspor | |||||||||||||||||||||||||
| 344,15 km | Fagernutkrysningsspor | |||||||||||||||||||||||||
| (313,00 km) | Taugevatn(se artikkelen) | 1300 moh. | ||||||||||||||||||||||||
 | (ca. 300 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (ca. 850 m) | ||||||||||||||||||||||||||
   | |||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
  | 353,21 km | Høgheller grenpunktgammel linje (1993) | |||||||||||||||||||||||||
| Øvre Høgda-tunnelen(143 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Høgda-tunnelen(80 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Høgheller-tunnelen(106m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Høgheller-tunnelen(154 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Midtstua-tunnelen(55 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Midtstua-tunnelen(55 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Skara-tunnelen(66 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Skomå-tunnelen(52 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Hallingskeid-tunnelene(111 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 357,44 km | Hallingskeid(1908) | 1110,1 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Østre Hallingskeid-tunnelen(103 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Vestre Hallingskeid-tunnelen(78 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Grøndalshalsen-tunnelen(265 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Tjoadal-tunnelen(486 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Midtre Tjoadal-tunnelen(41 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Tjoadal-tunnelen(72 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Grøndalen-tunnelen(242 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Grøndalen-tunnelen(163 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Klevefeten-tunnelen(154 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kleven-tunnelen(136 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kleva bruoverMoldåa | (30 m) | |||||||||||||||||||||||||
| Klevenosi-tunnelen(126 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Lillekleven-tunnelen(54 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Lillekleven-tunnelen(146 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Seltuft-tunnelen(45 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Seltuftberg-tunnelen(279 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Seltuftberg-tunnelen(96 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Bodladal-tunnelen(55 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Bodladal-tunnelen(21 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Reinunga-tunnelen(1 820 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Styvedalen-tunnelen(65 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Lille Geithammer-tunnelen(76 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Midtre Geithammer-tunnelen(39 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Store Geithammer-tunnelen(584 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Myrdalsleite-tunnelen(31 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Flåmsbana | ||||||||||||||||||||||||||
| 370,44 km | Myrdal(1908) | 866,8 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Gravhalstunnelen(1908, 5 311 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | 376,79 km | Upsete(1908) | 850,2 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Upsete-tunnelen(430 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Langvasstunnelen(79 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (344,80 km) | Vieren(1948) | |||||||||||||||||||||||||
| (345,00 km) | Vierenblokkpost | |||||||||||||||||||||||||
| Langvannsoset-tunnelen(115 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Øvre Ørneberget-tunnelen(140 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Ørneberget-tunnelen(76 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 382,14 km | Ørneberget(1958) | |||||||||||||||||||||||||
| Kleivane-tunnelen(1 220 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Ljosandal-tunnelen(253 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 384,01 km | Ljosanbotn(1948) | |||||||||||||||||||||||||
| Helle-tunnelen(29 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Rjoandal-tunnelen(229 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 388,86 km | Mjølfjell(1908) | 627,2 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Almenningen-tunnelen(15 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Grytestølen-tunnelen(70 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 392,19km | Eggjareid(1936) | |||||||||||||||||||||||||
| Fv5386Fylkesvei 5386 Raundalsvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| 394,44 km | Volli(1936) | |||||||||||||||||||||||||
| Øvre Vold-tunnelen(59 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Midtre Vold-tunnelen(78 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nedre Vold-tunnelen(28 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 397,37 km | Reimegrend(1908) | 464,6 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Store Skiple-tunnelen(564 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv5386Fylkesvei 5386 Raundalsvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| 400,94 km | Skiple(1931) | |||||||||||||||||||||||||
| Lille Skiple-tunnelen(150 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (369,40 km) | Øyeflaten(1931) | |||||||||||||||||||||||||
| Bø-tunnelen(89 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (371,52 km) | Urdland(1908) | |||||||||||||||||||||||||
| Urdland-tunnelen(545 m) | 304,0 moh. | |||||||||||||||||||||||||
| Rastadlia I-tunnelen(57 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Rastadlia II-tunnelen(229 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Rastadlia III-tunnelen(248 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Rastadlia IV-tunnelen(313 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| 410,54 km | Kløve(1931) | |||||||||||||||||||||||||
| (378,54 km) | Ygreblokkpost | |||||||||||||||||||||||||
| 413,67 km | Ygre(1908) | 168,0 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Fv5386Fylkesvei 5386 Tjukkebygdvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| Ygre-tunnelen(62 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (381,56 km) | Gjerdåker(1941) | |||||||||||||||||||||||||
| Tvilde-tunnelen(338 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Strandaelvi | (59 m) | |||||||||||||||||||||||||
| Europavei 16 Strandavegen (ca. 15 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | Hardangerbanen (nedlagt) | ||||||||||||||||||||||||||
 | Palmafoss(1935) | ||||||||||||||||||||||||||
 | Palmafoss(1935) | ||||||||||||||||||||||||||
  | |||||||||||||||||||||||||||
| Fv5402Fylkesvei 5402 Ringheimsvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| 419,96 km | Voss(1883) | 56,5 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kvålsåsen-tunnelen(1990, 4 923 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kvålsåsen-tunnelen(1990, 4 923 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
| (392,55 km) | Bulken(1883) | |||||||||||||||||||||||||
| Bulken-tunnelen(705 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Europavei 16 (ca. 30 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Vosso | (48 m) | |||||||||||||||||||||||||
| (396,16 km) | Seimsgrend(1936) | |||||||||||||||||||||||||
| Ho-tunnelen(710 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Saghaug(1936) | ||||||||||||||||||||||||||
| Skorve-tunnelen(7 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (403,66 km) | Evanger(1883) | |||||||||||||||||||||||||
| Hærnes-tunnelen(3 336 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Hærnesvik(1936) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kattegjelet-tunnelen(529 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kattegjel viadukt-tunnelen(19 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Lillevik-tunnelen(292 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (410,24 km) | Jørnevik(1936) | |||||||||||||||||||||||||
| Røvstona-tunnelen(542 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (414,13 km) | Bolstadøyri | |||||||||||||||||||||||||
  | Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bolstad-tunnelen(110 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bolstad-tunnelen(110 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Trollkona tunnel(1987, 8 043m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Trollkona tunnel(1987, 8 043m) | ||||||||||||||||||||||||||
  | |||||||||||||||||||||||||||
| Holhøyden-tunnelen(73 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv5400Fylkesvei 5400 Bråtet | ||||||||||||||||||||||||||
| (425,29 km) | Dale(1883) | 43,4 moh. | ||||||||||||||||||||||||
 | Dalegården Spor | ||||||||||||||||||||||||||
| Europavei 16 Vaksdalsvegen | ||||||||||||||||||||||||||
| Dalebrygga-tunnelen(475 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Daleura-tunnelen(29 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Hellestræ(1936) | ||||||||||||||||||||||||||
| Stanghelle bru(32,8 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (432,22 km) | Stanghelle(1883) | |||||||||||||||||||||||||
| Hetta-tunnelen(1 243 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fossmarkli(1936) | ||||||||||||||||||||||||||
| Lille Fossmark I-tunnelen(38 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Lille Fossmark II-tunnelen(93 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Store Fossmark-tunnelen(742 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Skreien I-tunnelen(300 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Skreien II-tunnelen(662 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Fv5408Fylkesvei 5408 Kaivegen | ||||||||||||||||||||||||||
| 475,17 km | Vaksdal(1883) | 16,0 moh. | ||||||||||||||||||||||||
 | Vaksdal bru(22 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Vaksdal-tunnelen(180 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Boge I-tunnelen(70 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Boge II-tunnelen(81 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| (442,36 km) | Bogegrend(1938) | |||||||||||||||||||||||||
| Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv I-tunnelen(92 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv I-tunnelen(92 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv II-tunnelen(37 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv II-tunnelen(37 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv III-tunnelen(30 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv III-tunnelen(30 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv IV-tunnelen(83 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv IV-tunnelen(83 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv V-tunnelen(109 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Bogelia hvelv V-tunnelen(109 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kjenes-tunnelen(410 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Kjenes-tunnelen(410 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Hananipatunnelen(1971, 6 096 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Hananipatunnelen(1971, 6 096 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Trengereid spor 2 tunnel(54 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Trengereid spor 2 tunnel(54 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
| 487,05 km | Trengereid(1883) | |||||||||||||||||||||||||
| Trengereid I-tunnelen(83 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Sunnes bekk-tunnelen(83 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Trengereid II-tunnelen(116 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Slåttabekk-tunnelen(20 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Risnes I-tunnelen(26 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Risnes II-tunnelen(92 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Risnes III-tunnelen(291 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Risneset(1935) | ||||||||||||||||||||||||||
| Romslo I-tunnelen(581 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Romslo II-tunnelen(377m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Romslo(1935) | ||||||||||||||||||||||||||
| Songstad I-tunnelen(583 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Songstad II-tunnelen(330 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Songstad III-tunnelen(295 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet) | ||||||||||||||||||||||||||
| Herland-tunnelen(781 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Herland-tunnelen(781 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
| 493,27 km | Takvam(1966) | |||||||||||||||||||||||||
| Takvam-tunnelen(251 m) | ||||||||||||||||||||||||||
| Tunestveidt-tunnelen(61 m) | ||||||||||||||||||||||||||
  | 494,00 km | TunestveitGamle Vossebanen | |||||||||||||||||||||||||
| Arnanipa-tunnelen(2 190 m) | ||||||||||||||||||||||||||
   | |||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
| 496,57 km | Arna(1964) | 8,0 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| 496,57 km | Arna(1964) | 8,0 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| Fv5294Fylkesvei 5294 Reinane | ||||||||||||||||||||||||||
| Ulrikentunnelen(1964, 7 670 m) | ||||||||||||||||||||||||||
 | (466,25 km) | Ulrikenblokkpost | |||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||
| Undergang Kalfarveien(68 m) | ||||||||||||||||||||||||||
|  Europavei 39 Nygårdstangen viadukt | ||||||||||||||||||||||||||
| sidespor til Solheim påGamle Vossebanen | ||||||||||||||||||||||||||
  | |||||||||||||||||||||||||||
| Nygårdstangen terminal | ||||||||||||||||||||||||||
 | Nygårdshøyden(917 m, 1967) | ||||||||||||||||||||||||||
| Nygårdshøyden(917 m, 1967) | ||||||||||||||||||||||||||
| Havnebane nord(1421 m, 1921) | ||||||||||||||||||||||||||
 | 505,89 km | Bergen(1913) | 3,9 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| 505,89 km | Bergen(1913) | 3,9 moh. | ||||||||||||||||||||||||
| 505,89 km | Bergen(1913) | 3,9 moh. | ||||||||||||||||||||||||
 | Dokken terminal | ||||||||||||||||||||||||||
| Dokken terminal | ||||||||||||||||||||||||||
| sidespor tilSkutevik | ||||||||||||||||||||||||||
 | Skolten havnespor | ||||||||||||||||||||||||||
Avstandene nedenfor er oppgitt til Oslo via Roalinjen. Disse er 34,64 km kortere enn via Drammen.
| Tegnforklaring | |||
| 275,50 km | Haugastøl(1908) | 988,0 moh. |
 | ny linje via Gråskallentunnelen | ||
| 288,70 km | Tunga stasjon | |
  | ny linje | ||
| 302,10 km | Finse(1908) | 1222,2 moh. |
| ny linje via Finsetunnelen (1993) | ||
 | 312,28 km | Kvinå(1959) | |
| 313,00 km | Taugevatn(se artikkelen) | 1300 moh. |
| (ca. 300 m) | ||
| (ca. 850 m) | ||
   | |||
 | 318,57 km | Høgheller grenpunktny linje (1993) | |
| 322,80 km | Hallingskeid(1908) | 1110,1 moh. |
Slik går dagens bane via Drammen.
 | Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med åoppdatere artikkelen. Artikkelensdiskusjonsside kan inneholde mer informasjon. |
Det er planer om å byggeRingeriksbanen, en ny trase hvor en stor del av strekningen mellom Oslo og Hønefoss etter planen skal gå itunnel fra Sandvika til Sundvollen. Avstanden Oslo S-Hønefoss blir da rundt 65 km, en innkorting på 60 km. Reisetiden vil forkortes med om lag 50 minutter. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 milliarder kroner. Prosjektet ble i prinsippet vedtatt av Stortinget 18. juni 1992, uten at det ble bevilget penger. I 2015 ble Ringeriksbanen på nytt tatt inn i nasjonal transportplan, den skal etter planen bygges sammen med ny E16 på samme strekning for å få lavere totalkostnad på de to prosjektene. Bane Nor har arbeidet med å ferdigstille statlig reguleringsplan for prosjektet. Planen ble oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 20. mai 2019, og prosjektet venter på vedtak av Regjeringen.[33] Åpning av anlegget vil bli i 2030, med byggestart omtrent 2024. Togene får muligheten til å kjøre i 250 km/t, som er i tråd med hastighetskravene for Intercity prosjektet.
Nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna ble ferdig i 2024 etter gjennomslag iUlrikstunnelens nye løp 2017. Dobbeltspor mellom Arna og Voss er under planlegging.[34] Planleggingen er kommet lengst på delstrekningen Arna-Stanghelle, og skal være ferdig stilt innen 2030
Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges etter kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr – samt at det rullende materiellet selv er utstyrt med ploger for moderate snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen. I kortfilmen NSB: 602 skal frem[35] vises mye snøryddingsutstyr i bruk.
Spesielt for Bergensbanen er de roterendesnøplogene («roter»). Bare én ble levert innen den første prøvekjøringen vinteren 1907–1908.[36] Tre til ble levert mellom 1908 og 1914. De roterende snøplogene ble bygget ved Thunes Mek. Værksted og Skabo etter at NSBs tekniske direktør hadde vært i USA i 1905 for å studere slikt utstyr.[37] Disse fire første roterende plogene var dampdrevet. Disse hadde kjele som et damplokomotiv, men en stående dampmaskin som drev et skovlhjul i fronten i hele kjøretøyets bredde. Skovlene graver seg fram i snøen og slynger snøen oppover og til siden. I motsetning til et vanlig damplokomotiv der det meste ligger åpent, var damproterne innebygget, så personalet og maskineriet var beskyttet mot vær og vind. Fordi hele maskinkraften gikk med til skovlhjulet, manglet den egen framdrift. Damproterne ble derfor koblet sammen med og skjøvet av et eller flere vanlig damplokomotiver. Etter hvert var det damplok avtype 31a som ble standard i denne tjenesten vinterstid.
Den siste damproteren var i drift helt til 1976, men allerede i 1965 fikk banen sin første dieseldrevne roterende plog (Di R1). Denne måtte imidlertid gi tapt for snømassene vinteren 1976, mens den gjenværende dampdrevne klarte å åpne banen selv om deres nominelle styrke ikke var vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at en dampmaskin kan overbelastes betydelig en kort periode (til damptrykket synker for mye) på en annen måte enn en dieselmotor. Senere har banen fått nyere og mer avanserte typer roterende ploger, blant annet med flyttbare skovlhjul og ploger som kan vendes på eget understell. Damproterne og Di R1-roter'n måtte snus påsvingskiver, så det var behov for å stasjonere roterende ploger på begge sider av fjellet, slik at man ikke var avhengig av å måtte bekjempe snøen fra én side.
Snøutfordringene på Bergensbanen ble betydelig redusert etter åpningen av den 10,6 km lange Finsetunnelen i 1993. Før det varFinse stasjon hovedbase for vinterberedskapen, mens det også kunne stasjoneres snøryddingsmateriell påMyrdal st, samt på Voss og Ål.
YouTube har en illustrerende filmbit fra snørydding og vinterproblemene på Bergensbanen, hovedsakelig filmet i 1916:Uvær på Bergensbanen
Utdrag fraNRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket ble sendt påNRK2 i sin helhet somBergensbanen minutt for minutt. Opptaket starter på Bergen stasjon i retning Oslo.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
_(cropped).jpg)
_-_no-nb_digifoto_20160406_00111_bldsa_Ne0015_(cropped).jpg)
.jpg)
Bergensbanen er med god margin den av de norske jernbanene som er omtalt i flest bøker. Listen under er ikke uttømmende
Wikiquote:Bergensbanen – sitater