Bergen stasjon
Den gamle jernbanestasjonen, Christies gate i Bergen, ca 1883. FotografKnud Knudsen (†1915)
Land		Norge
Sted		Lille Lungegårdsvannets vestside
Kommune / by		Bergen
Opprettet		11. juli 1883
Høyde o.h.		2 meter
Distanse		492,00km
Høyde		2moh.
Arkitekt		Balthazar Conrad Lange
Åpnet		11. juli 1883
Nedlagt		1913
Tjenester
Linje(r)		Vossebanen
Bergen stasjon 60°23′24″N5°19′31″Ø
Bergen gamle stasjon på Commons

Bergen gamle stasjon ble tegnet av arkitektBalthazar Conrad Lange og oppført1882^[1] og åpnet1883 iBergen sentrum daVossebanen ble åpnet.

Stasjonsområdet lå langs den sørvestlige langsiden avLille Lungegårdsvannet og med stasjonen rett vest av vannet der hvorStenersens samling nå ligger. Dette på samme sted som den tidligere og gjenfylte corduanberederdammen lå^[2] og hvor området ble kjøpt av kommunen i1877. Det ble oppført stasjonsbygning, godshus, vognhall med verksted og materialrom, lokomotivstall, vannstasjon og dreieskive. Lokomotivstallen og verkstedbygningen lå ved den sørlige kortside av vannet.

Banen gikk i dobbeltspor sørover til«Nygaardstangen» mellom 2 gater som den gang het«Østre Jernbanegate» og«Vestre Jernbanegate» før den gikk i en kort tunnel nærFloridasvingen og passerte den gamle bygrensen over«Nygaardsstrømmen» på en jernbanebro vest for denGamle Nygårdsbroen. Første stopp var«Solheimsviken Jernbanestation» rett førDanmarks plass.

Banen hadde ifølgeBergen byleksikon^[3] en forlengelse med et spor videre gjennom sentrum til havneområdet, til Bradbenken vedVågen. Men fraVågsallmenningen ble vognene trukket videre av hester.

Noen historiske glimt er ført i pennen av stortingsmann, jernbanedistriktssjef og forfatterJust Johan Bing Broch i hans bok:Av Bergensbanens historie 1 Bergen – Voss. Oslo: Cappelen. 1932. 

• «Da banen blev besluttet av stortinget fastslos det at stasjonen skulle ligge ved Lille lungegårdsvatn som foreslått av banefarGløersen. Forbindelsen med banen skulde finne sted ved hjelp av hestebane til Vågsbunnen, hvor der skulde bygges et godshus. De kommunale myndigheter og andre særs interesserte hadde nokså samstemmig vært enig heri.»^[4]

• «I det hele vilde banen by på så meget naturskjønnhet at den vilde være i stand til å holde interessen ved like. Det var riktignok bare et flyktig syn som man fikk, ti man kjørte med en hastighet av 20 km. i timen.»^[5] (Det bør ellers tilføyes at farten normalt var høyere enn disse 20 km/t.)

• «En av dem som blev med, fortalte senere i et bystyremøte under et lystelig efterspill som der oppførtes, at han sammen med to andre av bystyrets medlemmer hadde tatt plass i en annen klasses vogn. Der satt de smilende og fornøid like til konduktøren kom og ba om billettene deres. De smilte overlegent og sa hvem de var, nemlig tre av byens fedre. Det var godt og vel nok, sa konduktøren, men billetter skulle han nu ha. Og da de var steget på toget uten å ha kjøpt sådanne på stasjonen var de også hjemfaldne til mulkt. Det blev ingen annen råd for, billett og mulkt måtte de vær så god betale.»^[6]

Stasjonen ble nedlagt1913 da Bergennye stasjon ble tatt i bruk. Den historiske stasjonsbygningen ble senere omgjort til kontorlokaler for kommunen, og ble revet i1976 for å gi plass til det nye bygget tilStenersens samling i1978 (nå«Kode 2» hos «KODE Kunstmuseer og komponisthjem»).

• Se ogsåGamle Vossebanen som kjørerdamptogene som en publikumsåpenveteranjernbane på en del av strekningen for Vossebanen.
• Se ogsåBergen stasjon som er dagens jernbanestasjon.

• (no)Bergen gamle stasjon i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
• (no)Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase: Vossebanen
• Se foto av Bergen gamle stasjon på Stasjonsdatabasen av fotograf Erik W. Johansson slik den så ut i 1970 før den ble revet
• Se flere foto av Bergen gamle stasjon på Marcus UiB

Forrige stasjon		Nedlagt stasjon		Neste stasjon
Endestasjon		Vossebanen		Solheimsviken

• Nedlagte jernbanestasjoner i Norge
• Jernbanestasjoner i Bergen
• Jernbanestasjoner åpnet i 1883
• 1883 i Norge
• Jernbanestasjoner nedlagt i 1913
• Tidligere byggverk i Bergen

• 60°N
• 5°Ø
• Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata
• Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
• Sider som bruker Kartographer-utvidelsen