Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Barokken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette er en generell artikkel om barokken. For barokkperioden i musikk, seBarokken (musikk)
Et typisk barokkinteriør (Universitetet i Wrocław)

Barokk ogbarokken er navnet både på enstilart og en epoke innen europeiskkunst, og regnes i hovedsak til1600- og1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer,ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene:Musikk,arkitektur,litteratur,maler- ogbilledhuggerkunst. Barokken begynte omkring år1600 iRoma og spredte seg til resten avEuropa med støtte fraden katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sinmotreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.

Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysomaskese irenessansen. 1600-tallet ble et av de blodigste hundreårene i Europas historie. Det var omfattende kriger mellom stormaktene, ikke minst på grunn avtrettiårskrigen (1618–1648). Krigene på 1600-tallet ble utløst blant annet av religiøse motsetninger mellom protestanter og katolikker. I hver leir oppsto det behov for å straffe den som ikke hadde «den rette tro». Pavene gav blant annet ordre om inkvisisjon, en domstol som med tortur og drap skulle tvinge folk tilbake til «den rette troen».

Renessansen og reformasjonen hadde spredt optimisme og tro på menneskets evne til å skape, tenke og oppdage. I brytningstider der det blir stilt spørsmål ved etablerte meninger, kommer det ofte motreaksjoner. Det oppstår et psykologisk behov hos mange mennesker for å flykte fra den sårbare virkeligheten og inn i en fast og trygg gudstro. På 1600-tallet var det derfor skapt grobunn for en ny retning innenfor kunsten som nettopp la vekt på det religiøse livet; barokken. Kunsten fra denne tiden er direkte og dramatisk.

Byggekunst

[rediger |rediger kilde]
Detalj fra slottet iVersailles.

Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene.Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et sentrum og ettorg der folk møttes. Barokk arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, danyklassisismen ble den dominerende byggestilen.

Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet iLudwigsburg ogZwinger iDresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler avPeterskirken i Roma,Slottet i Versailles,St. Paul's Cathedral i London ogInvalidedomen i Paris. Interiøret iKongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen.

Visuell kunst

[rediger |rediger kilde]
Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.
Eksempel på det barokke maleriet:Caravaggio,St. Peters Korsfestelse (1600).

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde.Skulpturene fra barokken var fulle av bevegelse, muskelstyrke og patos. Et eksempel på dette erFontana di Trevi iRoma. Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og komposisjonell overflod, men også mer dempede og innadvendte uttrykk finnes, særlig i den nordeuropeiske barokken.

I portretter ble menneskene fremstilt med store parykker og pompøse klær som hadde til hensikt å få dem til å se mer storslagne ut enn de var. Blomster og frodige landskap var også populære motiver i barokkunsten.[1] Blomster var spesielt populære i stillebensmaleri, der kunstneren forsøkte å få fram kontrasten mellom død og liv og symbolisere livets forgjengelighet ved å male for eksempel friske blomster og vakre sommerfugler ved siden av råtten frukt og hodeskaller.[2]

Eksempler på fremstående barokke malerier kan væreCaravaggiosDe Syv Nådegjerninger (1607),RembrandtsNattevakten (1642),Velázquez'Las Meninas (1656), ellerFrans Hals' ogJohannes Vermeers mangesjangerscener.

Kunstnere

[rediger |rediger kilde]

Italieneren Michelangelo de Caravaggio (1573-1610) var en revolusjonerende kunstner på sin tid, han brukte kontraster på en slik måte at kun bildets essensielle deler var belyst, og det så ut som at lyskilden kom ovenifra. Derfor ble denne teknikken kalt «kjellerlys». FraFlandern kom enda en kunstner som var med å definere barokken: Peter PaulRubens (1577-1640). Han malte ofte store menneskefigurer, mange av dem nakne, som bevegde seg i nesten unaturlige, voldsomme posisjoner. Hollenderen Rembrandt van Rijn (1606-69) brukte også lys- og skyggekontraster i bildene sine, i likhet med Caravaggio. Han har malt mangeselvportretter som viser forskjellige faser og sinnstemninger i løpet av hans liv.[3] Ett av hans mesterverk er det kjente maleriet «Dr. Tulps anatomiforelesning» (1632), som er et gruppebilde av Dr. Tulp og hans kolleger, der Dr. Tulp dissekerer et lik og hans kolleger som står rundt og følger med.

Norge

[rediger |rediger kilde]

Bruskbarokken ble en vanlig stilart iNord-Europa1600-tallet, iNorge er den mest kjent fra kirkeinteriører. Den tidligste variant blir ofte kalt ørebruskstil, her ligner deler avornamentene på formen på brusken i et menneskeøre. Stilarten var populær istavangerrenessansen.

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Man regner barokken i den norsk-danske felleslitteraturen for å vare fra innføringen aveneveldet i 1660 tilLudvig Holberg kommer inn på den litterære arena omkring 1720. I den barokke litteraturen forsøkte man å bevege leseren med voldsomme virkemidler og overlessede ord.Allegorier ogmetaforer ble flittig brukt, og formen fremsto tidvis som viktigere enn innholdet. Forfatterne fremstilte de saligste undre i tilværelsen og fremla ofte religiøse emner. Den antitetiske fremstillingen av verden, med Himmelen på den ene siden og det jordlige på den andre; med lys og mørke, var meget fremtredende i diktningen.

I det hele tatt var litteraturen, da særlig diktningen, i denne perioden en bruksdiktning. Det estetiske ved diktningen ble nedprioritert.

Det er et gjennomgående trekk at litteraturen skal virke sterkt bekreftende for tidens ideologi og samtidig være representativ for maktinstitusjonene.

Viktige sjangrer

[rediger |rediger kilde]
  • Preken- og oppbyggelseslitteratur
  • Salmediktning
  • Topografisk diktning på vers og prosa
  • Leilighetsdiktning
  • Hyrdediktning
  • Brev
  • I periferien: Personlige nedtegnelser. Eks. «Jammersminde» avLeonora Christina Ulfeldt.

Utøvende kunst

[rediger |rediger kilde]

Denbarokke musikken kom senere enn resten av barokken, men den kom med brask og bram. Komponister somBach ogHändel skrev verk som det fremdeles lyttes til. Et av de viktigste trekkene ved musikken fra denne perioden erornamenteringen med mange triller og løp, ogimprovisasjon.Virtuosene, de usedvanlig begavede musikkutøverne, ble dyrket.

Opera var en meget populær kunstform i barokken, der musikk, dans og teater ble samlet til et overveldende hele. Eksempler på operakomponister fra denne tiden varClaudio Monteverdi og Händel.

I barokken ble det også skrevet og fremført mangeoratorier,kantater og virtuosorgelmusikk somtoccataer ogfuger, somBachs Toccata og Fuge i D-moll.

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

Det var først på 1800-tallet at ordet barokk ble brukt som navn på kunstretningen. Det er usikkert hva opphavet til ordet er. Ofte nevnesbarrocco, som betyr ujevn, rugletperle eller falsk edelsten på portugisisk, men det italienske ordetbaroco, brukt om en veik slutning i logiskScholastica, har også et mulig opphav.

Opprinnelig bruktes ordet nedsettende om den overflødige detaljrikdommen i barokken, sammenlignet med den strenge, klarerenessansen. Ordet kan bety noe slikt som forvridd og absurd eller grotesk. Senere har den tyske kunsthistorikerenHeinrich Wölfflin beskrevet barokken som en høyst verdig kunstform, og siden har barokken oftest blitt vurdert slik.

Viktige navn

[rediger |rediger kilde]

Litteratur

[rediger |rediger kilde]

Nordmenn

[rediger |rediger kilde]

Musikk

[rediger |rediger kilde]

Maleri

[rediger |rediger kilde]

Arkitektur

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 6. september 2017. Besøkt 26. august 2017. 
  2. ^https://www.fineart.no/doc/stilleben
  3. ^«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 24. august 2017. Besøkt 26. august 2017. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Figuren viser de viktigste stilepokene for byggverk og deres kjernetid i Europa og Norge

Portal:Kunst

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barokken&oldid=25052664»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp