Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Arendal (tettsted)

Koordinater:58°27′52″N8°46′13″Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arendal
Tettstedet Arendal slik det var definert avStatistisk sentralbyrå i 2018. SSB har vært litt uenig med seg selv om Fevik skal være en del av tettstedet Arendal eller et eget tettsted. I 2022 er man tilbake til tettstedsgrensene fra 2018. Tettstedet ligger i kommunene Arendal og Grimstad.
LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
KommuneArendal:38 563
Grimstad:6 293
Postnummer4800 Arendal
Areal31,78km²
Befolkning44 856[a](2023)
Bef.tetthet1 411,5innb./km²
AnnetTettstednr. 3511 i SSBs statistikk.
Kart
Arendal
58°27′52″N8°46′13″Ø

Tettstedet Arendal ligger i kommuneneArendal ogGrimstad iAgder fylke, og er et av fylkets størstetettsted med 44 856[1] innbyggere per 1. januar 2023. 6 293 av disse bor i Grimstad kommune. Tettstedet Arendal er i 2022 nummer 14 i Norge rangert etter befolkningens størrelse og nummer 9 etter arealets størrelse. Befolkningstettheten er lav, målt i mennesker pr. kvadratkilometer, sammenliknet med andre store tettsteder i Norge.

Tettstedet Arendal ca. 2006. Legg merke til avstanden mellom tettstedene Arendal og Fevik, og at Kongshavn stadig er et eget tettsted.

Tettstedet Arendal vokste fram som en mer eller mindre sammenhengende tettbebyggelse omkring vannveieneTromøysund,Galtesund , Byfjorden og Hølen. I sin avhandling om norske tettsteders historie trekkerHallstein Myklebost Arendals tettstedsgrense fra midt på 1800-tallet helt utGaltesund og opp langs Hølen; tettbebyggelsene Revesand på Tromøy, Sandviken på Hisøy og Vrengen i Nidelva regnet han som en del av tettstedet Arendal allerede midt på 1800-tallet.[2] Dette på en tid da all viktig kommunikasjon foregikk sjøveien, og dette mønsteret preger fremdeles tettstedet Arendal.

Kjøpstaden og bykommunen Arendal, innenfor sine formelle bygrenser, var helt fram til kommunesammenslåingen i 1992 bare en liten del av tettstedet Arendal, takket være byens trange grenser. Fram til 1902 omfattet kjøpstaden ikke mer enn det sentrale byområdet, som i dag ofte omtales somgryta. Byborgerne hevdet i flere sammenhenger, bl.a. i debatten om byutvidelse i 1890-åra, atde høye fjelle som omga byen var dens naturlige grenser.

Tettstedet Arendal, slik det i dag defineres avStatistisk sentralbyrå, strekker seg som en tilnærmet sammenhengende tettbebyggelse fraEydehavn i øst og til og medFevik i vest. Det omfatter flere steder som tidligere har vært definert som selvstendige tettsteder, bl.a. Eydehavn,Saltrød,Tromøy,Kolbjørnsvik og Fevik.

Fylkesvei 410 ogfylkesvei 420 danner trafikkaksen på langs i tettstedet, og denne aksen omtales som kommunens kollektivakse. Pendelbuss trafikkerer ruten mellom Eydehavn i øst og Fevig og Grimstad i vest.E18 går i hovedtrekk innenfor tettstedet.

Bilder

[rediger |rediger kilde]
  • Sam Eydes plass foran det kombinerte kultur-rådhuset er sentrum for rutebiltrafikken i tettstedet Arendal. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
    Sam Eydes plass foran det kombinerte kultur-rådhuset er sentrum for rutebiltrafikken i tettstedet Arendal.
    Foto: Karl Ragnar Gjertsen
  • Tyholmens fasade mot sjøen. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
    Tyholmens fasade mot sjøen.
    Foto: Karl Ragnar Gjertsen
  • «Kolbjørn» går i rute mellom Tyholmen og Kolbjørnsvik, kjerneområdet i tettstedet. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
    «Kolbjørn» går i rute mellom Tyholmen og Kolbjørnsvik, kjerneområdet i tettstedet.
    Foto: Karl Ragnar Gjertsen
  • Eydehavn hører til de østlige deler av tettstedet Arendal, og var tidligere definert som selvstendig tettsted. Foto: KEN
    Eydehavn hører til de østlige deler av tettstedet Arendal, og var tidligere definert som selvstendig tettsted.
    Foto: KEN
  • Fylkesveiene 410 og 420 er den viktigste trafikkaksen gjennom tettstedet. Bildet er fra i Kuviga i bydelen Barbu. Foto: Karl Ragnar Gjertsen
    Fylkesveiene 410 og 420 er den viktigste trafikkaksen gjennom tettstedet. Bildet er fra i Kuviga i bydelen Barbu.
    Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^Myklebost, Hallstein (1960).Norges tettbygde steder 1875-1950. Universitetsforlaget. 
Norges 100 størstetettsteder. Listen er basert på tall fraStatistisk sentralbyrå fra 1. januar 2023(lenke)
  1. Oslo (1 082 575)
  2. Bergen (269 548)
  3. Stavanger/Sandnes (234 757)
  4. Trondheim (196 948)
  5. Drammen (122 955)
  6. Fredrikstad/Sarpsborg (120 332)
  7. Porsgrunn/Skien (95 763)
  8. Kristiansand (66 576)
  9. Tønsberg (55 387)
  10. Ålesund (55 386)
  11. Moss (49 428)
  12. Sandefjord (46 453)
  13. Haugesund (46 359)
  14. Arendal (44 856)
  15. Bodø (42 831)
  16. Tromsø (41 915)
  17. Hamar (29 605)
  18. Gjøvik (28 494)
  19. Larvik (27 136)
  20. Halden (26 126)
  21. Askøy (24 280)
  22. Jessheim (23 918)
  23. Kongsberg (23 529)
  24. Molde (21 854)
  25. Ski (21 434)
  26. Harstad (21 289)
  27. Lillehammer (21 263)
  28. Horten (20 859)
  29. Korsvik (19 405)
  30. Mo i Rana (18 755)
  31. Tromsdalen (18 202)
  32. Kristiansund (18 103)
  33. Hønefoss (16 844)
  34. Alta (15 931)
  35. Elverum (15 632)
  36. Råholt (15 319)
  37. Askim (15 089)
  38. Osøyro (14 621)
  39. Leirvik (14 507)
  40. Grimstad (14 390)
  41. Narvik (14 051)
  42. Vennesla (13 803)
  43. Drøbak (13 628)
  44. Stjørdalshalsen (13 596)
  45. Nesoddtangen (13 363)
  46. Bryne (13 151)
  47. Steinkjer (12 929)
  48. Kongsvinger (12 338)
  49. Knarrevik/Straume (12 194)
  50. Ålgård/Figgjo (11 876)
  51. Kopervik (11 690)
  52. Egersund (11 629)
  53. Mandal (11 330)
  54. Brumunddal (11 177)
  55. Ås (10 962)
  56. Søgne (10 925)
  57. Levanger (10 610)
  58. Førde (10 535)
  59. Mosjøen (9 902)
  60. Arna (9 895)
  61. Kleppe/Verdalen (9 859)
  62. Fetsund-Østersund (9 335)
  63. Orkanger/Fannrem (9 085)
  64. Notodden (9 071)
  65. Florø (9 015)
  66. Kvaløysletta (8 868)
  67. Verdalsøra (8 601)
  68. Kløfta (8 371)
  69. Vestby (8 334)
  70. Namsos (8 280)
  71. Lillesand (8 266)
  72. Holmestrand (8 258)
  73. Åkrehamn (7 955)
  74. Hammerfest (7 882)
  75. Kvernaland (7 824)
  76. Rotnes (7 728)
  77. Ørsta (7 568)
  78. Jørpeland (7 534)
  79. Nærbø (7 515)
  80. Malvik (7 394)
  81. Melhus (7 088)
  82. Volda (7 033)
  83. Mysen (7 026)
  84. Vossevangen (6 965)
  85. Bekkelaget (6 962)
  86. Åmot/Geithus (6 962)
  87. Hommersåk (6 729)
  88. Eidsvoll (6 672)
  89. Knarvik (6 590)
  90. Spydeberg (6 562)
  91. Fauske (6 252)
  92. Sætre (6 227)
  93. Flekkefjord (6 204)
  94. Ulsteinvik (6 164)
  95. Stavern (6 008)
  96. Sandnessjøen (5 949)
  97. Sørumsand (5 878)
  98. Hommelvik (5 824)
  99. Sortland (5 609)
  100. Lyngdal (5 558)
Befolkningsstatistikk fortettstedet Arendal
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Arendal
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte30 15330 91630 86030 80630 91631 18231 44232 10332 43933 30333 7783625
Areal av tettsted (km²)24,0124,6324,8624,8824,8825,425,7826,2726,3726,8727,093,08
Befolkningstetthet12561255124112381243122812201222123012391247−9
Bosatte årlig endring i %1,26−0,18−0,170,360,860,832,11,051,321,4312,02
Areal årlig endring i %1,280,930,0802,091,51,90,380,940,8212,83
Befolkningstetthet årlig endring i %−0,04−1,12−0,240,4−1,21−0,650,160,650,370,65−0,72
Rang bosatte1616161616161616161616396
Rang areal1112121212121212121212411
Rang befolkningstetthet220222225228227229226232233228223392
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20 %) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik1.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arendal_(tettsted)&oldid=24396141»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp